Dommernes bok 8:35
De viste heller ikke vennlighet mot Jerubbaals, Gideons hus, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort for Israel.
De viste heller ikke vennlighet mot Jerubbaals, Gideons hus, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort for Israel.
De viste heller ikke godhet mot Jerubaals hus, altså Gideons, i samsvar med all den godhet han hadde vist mot Israel.
De viste heller ikke troskap mot Jerubbaals, Gideons, hus, etter alt det gode han hadde gjort mot Israel.
De viste heller ikke troskap mot Jerubbaals, Gideons, hus, i samsvar med all den godhet han hadde vist mot Israel.
De viste heller ikke godhet mot Jerubbaals, det vil si Gideons hus, etter all den godhet han hadde vist Israel.
De viste heller ikke godhet mot Jerubbaals hus, nemlig Gideon, etter all den godhet han hadde vist mot Israel.
De viste heller ingen takknemlighet mot Jerubbaals, altså Gideons hus, tross alt det gode han hadde gjort for Israel.
De viste heller ikke kjærlighet mot Jerubbaals, Gideons, hus, på tross av all den godhet han hadde gjort mot Israel.
De viste heller ikke venlighet mot Jerubbaals hus, nemlig Gideons hus, til tross for alt det gode han hadde gjort for Israel.
De viste heller ingen godhet mot Jerubbaals hus, det vil si Gideon, slik han hadde vist Israel all den godhet han hadde gjort dem.
De viste heller ikke venlighet mot Jerubbaals hus, nemlig Gideons hus, til tross for alt det gode han hadde gjort for Israel.
De viste heller ikke vennlighet mot Jerubbaals, Gideons, hus, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel.
They also failed to show kindness to the family of Jerubbaal (that is, Gideon) for all the good that he had done for Israel.
De viste heller ikke velvilje mot Jerubbaals, Gideons, hus, i forhold til all den godhet han hadde vist mot Israel.
Og de gjorde ikke Miskundhed mod Jerubbaals, (det er) Gideons, Huus, efter alt det Gode, som han havde gjort mod Israel.
Neither shewed they kindness to the house of Jerubbaal, namely, Gideon, according to all the goodness which he had shewed unto Israel.
De viste heller ikke godhet mot Jerubba'als hus, nemlig Gideon, i forhold til all den gode han hadde vist mot Israel.
Neither did they show kindness to the house of Jerubbaal, namely, Gideon, according to all the goodness which he had shown to Israel.
Neither shewed they kindness to the house of Jerubbaal, namely, Gideon, according to all the goodness which he had shewed unto Israel.
De viste heller ikke velgjørenhet mot Jerubbaals hus, Gideons hus, i all den godheten han hadde vist mot Israel.
De viste heller ikke velvilje mot Jerubbaals hus – Gideon – for alt det gode han hadde gjort mot Israel.
De viste heller ingen godhet mot Jerubba'als hus, altså Gideons, i forhold til alt det gode han hadde gjort for Israel.
Og de viste ikke godhet mot Jerubbaals hus, det vil si Gideon, for alt det gode han hadde gjort for Israel.
neither showed they kindness to the house of Jerubbaal, [who is] Gideon, according to all the goodness which he had showed unto Israel.
and they shewed not mercy vnto the house of Ierubaal Gedeon, acordinge to all the good that he had done vnto Israel.
Neither shewed they mercy on the house of Ierubbaal, or Gideon, according to al the goodnesse which he had shewed vnto Israel.
Neither shewed they mercy on the house of Ierobaal otherwyse called Gedeon, according to all the goodnes which he had shewed vnto Israel.
Neither shewed they kindness to the house of Jerubbaal, [namely], Gideon, according to all the goodness which he had shewed unto Israel.
neither shown they kindness to the house of Jerubbaal, [who is] Gideon, according to all the goodness which he had shown to Israel.
neither have they done kindness with the house of Jerubbaal -- Gideon -- according to all the good which he did with Israel.
neither showed they kindness to the house of Jerubbaal, `who is' Gideon, according to all the goodness which he had showed unto Israel.
neither showed they kindness to the house of Jerubbaal, [who is] Gideon, according to all the goodness which he had showed unto Israel.
And they were not kind to the house of Jerubbaal, that is, Gideon, in reward for all the good he had done to Israel.
neither did they show kindness to the house of Jerubbaal, [who is] Gideon, according to all the goodness which he had shown to Israel.
They did not treat the family of Jerub-Baal(that is, Gideon) fairly in return for all the good he had done for Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Gideon, Joasjs sønn, døde en god gammel mann og ble begravet i sin far Joasjs grav i Ofra av Abiezerittene.
33Så snart Gideon var død, vendte israelittene om og begynte å dyrke Baalene, og de gjorde Baal-Berit til sin Gud.
34Så snart Gideon var død, vendte israelittene seg bort og begynte å dyrke Baalene, og de gjorde Baal-Berit til sin Gud.
35Selv i sitt rike, med all den overflod du ga dem, i det store og rike landet du gav dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
16Vel, dersom dere har handlet ærlig og redelig og gjort Abimelek til konge, dersom dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus og behandlet ham slik han fortjener –
27Gideon lagde en efod av dette og stilte den opp i byen sin, Ofra. Hele Israel begynte å dyrke avguden der, og det ble en snare for Gideon og hans familie.
28Midjan ble ydmyket under israelittenes hånd og løftet aldri hodet igjen. Landet hadde fred i førti år, så lenge Gideon levde.
29Jerubbaal, Joasjs sønn, dro tilbake og bodde i sitt hus.
42De husket ikke hans hånd og den dag da han forløste dem fra fienden.
1Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hva er det du har gjort mot oss ved å ikke kalle oss til kamp mot Midjan?» De anklaget ham for dette.
2Men han svarte dem: «Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke Efraims kornhøsting mer betydningsfull enn Abiezers avling?»
3Gud overga Midjans høvdinger Oreb og Zeeb i deres hender; hva har jeg oppnådd i forhold til dere?» Etter at han hadde sagt dette, ble de mer tilfredse med ham.
23Men Herren viste dem nåde og barmhjertighet og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt til nå.
13Da sa Gideon til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Herren førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjanittenes hånd.'
28Men da de fikk hvile, gjorde de igjen ondt for deg. Du overlot dem til deres fienders hånd, og fiendene underkuet dem. Men da de vendte om igjen og ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og mange ganger reddet du dem ved din barmhjertighet.
22Israelittene sa til Gideon: «Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
23Men Gideon svarte dem: «Jeg vil ikke herske over dere, og heller ikke min sønn vil herske over dere; Herren skal herske over dere.»
31Men i din store barmhjertighet gjorde du dem ikke til intet og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
9Fra Gibeas dager har Israel syndet, og der har de vært sta i sine veier. I Gibeas krig vil de ikke seire, for deres synder har blusset opp som hindringer.
13Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.
26Herren hadde sett Israels store nød, som var meget alvorlig. Det var ingen som kunne hjelpe, ingen fri eller fanget.
27Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
12Så sverg meg nå ved Herren at når jeg har vist dere barmhjertighet, skal dere også vise barmhjertighet mot min fars hus og gi meg et pålitelig tegn.
17De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.
1Tidlig om morgenen sto Jerubba'al (som er Gideon) opp med hele folket som var med ham, og de leirene til Midjanitene lå nordover i dalen.
16For han husket ikke å vise miskunn, men forfulgte den fattige og trengende og den som var sønderknust i hjertet, for å ta livet av ham.
1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og derfor overgav Herren dem til Midjanittene i syv år.
3Israel har forkastet det gode; fienden vil jage dem som en ulv jager sitt bytte.
11For Israels hus og Judas hus har vært meget troløse mot meg, sier Herren.
20Så Herren forkastet hele Israels etterkommere, ydmyket dem og overga dem til røverne, inntil han til slutt kastet dem bort fra sitt ansikt.
7Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Baal og Asjera.
9Og Assur har også sluttet seg til dem; de har forent seg med Lots barn. Sela.
12La ingen vise ham nåde, og la ingen vise barmhjertighet mot hans foreldreløse barn.
25Men Hiskia ga ikke uttrykk for takknemlighet for den godheten han hadde fått, for hans hjerte ble hovmodig, og derfor kom sinne over ham, sammen med Judas og Jerusalems folk.
11Israels barn gjorde det som var galt i Herrens øyne, og de tjente Baalene.
29De spurte hverandre: 'Hvem har gjort dette?' Da de undersøkte og spurte, fikk de vite at Gideon, Joasjs sønn, hadde gjort det.
37Deres hjerter var ikke rette mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.
10De holdt ikke på Guds pakt og nektet å følge hans lov.
11De glemte hans gjerninger og de under som han hadde vist dem.
56Således lot Gud det onde som Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine 70 brødre, falle tilbake på ham.
40Men de ville ikke høre, og de fortsatte sine tidligere skikker.
9De har sviktet som i Gibeas dager; Gud vil huske deres synder og straffe dem.
8Som de har handlet helt fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag, har de avvist meg og tjent andre guder. Det samme gjør de nå også mot deg.
8Men de hørte ikke og bøyde ikke øret sitt, men gikk hver sin vei, etter sitt onde hjerte. Derfor har jeg ført over dem alle punktene i denne pakten, som jeg ba dem om å holde, men de brøt dem.
10Israels stolthet vitner mot ham, men de vender ikke tilbake til sin Gud; selv om de vet dette, søker de ikke etter ham.
15All deres ondskap er i Gilgal, for der begynte jeg å hate dem. På grunn av deres onde gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke lenger elske dem; alle deres ledere er opprørere.
6Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De tjente Baalene, Astartene, samt gudene fra Aram, Sidon, Moab, ammonittene og filisterne. De vendte ryggen til Herren og dyrket ikke lenger Ham.
7Gideon svarte: «Når Herren har overgitt Sebah og Salmunna til meg, skal jeg straffeforfølge dere med tornebusker og tistler fra ørkenen.»
22Israels barn fortsatte i alle Jeroboams synder som han hadde begått, og de sviktet ikke fra dem.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.