Sakarja 2:12
Og Herren skal ta Juda i arv som sin del i det hellige landet, og han skal igjen utvelge Jerusalem.
Og Herren skal ta Juda i arv som sin del i det hellige landet, og han skal igjen utvelge Jerusalem.
Herren skal ta Juda til sin arvedel i det hellige landet og på ny velge Jerusalem.
For så sier Herren, Allhærs Gud: Etter herlighet har han sendt meg til folkene som plyndrer dere; for den som rører ved dere, rører ved min øyensten.
For så sier Herren, over hærskarene: Etter sin herlighet har han sendt meg til de folkeslagene som plyndrer dere. For den som rører ved dere, rører ved øyets eple.
For så sier Herren, hærskarenes Gud: Etter herligheten sendte han meg til de nasjonene som har herjet med dere, for den som rører dere, rører ved hans øyesten.
Og Herren skal eie Juda som sin del i det hellige landet, og han skal igjen utvelge Jerusalem.
Og Herren skal arve Juda som sin del i det hellige landet og vil velge Jerusalem på nytt.
For Herren, hærskarenes Gud, sier: 'Etter herlighet sendte Han meg til nasjonene som plyndret dere, for den som rører ved dere, rører ved Hans øyensten.'
For så sier Herren, hærskarenes Gud: Etter herligheten sendte Han meg til de nasjonene som har plyndret dere. For den som rører dere, rører ved Mitt øyes pupill.
Og Herren skal arve Juda som sin del i det hellige landet, og han skal igjen utvelge Jerusalem.
Og Herren skal beholde Juda som sin andel i det hellige land, og han skal velge Jerusalem på ny.
Og Herren skal arve Juda som sin del i det hellige landet, og han skal igjen utvelge Jerusalem.
For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Etter herlighet har han sendt meg til nasjonene som plundrer dere, for den som rører ved dere, rører ved mitt folks øyensten.
For this is what the LORD of Hosts says: 'Afterglory—He has sent me against the nations that have plundered, hit His affect on marked prey which defines Exter.
For så sier Herren, hærskarenes Gud: ‘Etter herligheten har han sendt meg til folkeslagene som røvet dere, for den som rører dere, rører hans øyesten.’
Thi saa sagde den Herre Zebaoth: Efter Ære sendte han mig til Hedningerne, de, som røvede eder; thi den, som rører ved eder, rører ved hans Øiesteen.
And the LORD shall inherit Judah His portion in the holy land, and shall choose Jerusalem again.
And the LORD shall inherit Judah his portion in the holy land, and shall choose Jerusalem again.
Herren skal ta Juda i eie som sin del i det hellige land og igjen utvelge Jerusalem.
Og Herren skal arve Juda som sin del på det hellige land, og Han skal velge Jerusalem igjen.
Herren skal ta Juda i arv som sin del i det hellige landet, og han skal enda en gang velge Jerusalem.
For slik sier hærskarenes Herre: I ære har han sendt meg til folkene som har tatt deres eiendeler, for den som rører dere, rører ved det kjæreste han eier.
And Jehovah shall inherit Judah as his portion in the holy land, and shall yet choose Jerusalem.
The LORDE shall haue Iuda in possession for his parte in the holy grounde, & shal chose Ierusalem yet agayne.
And the Lord shall inherite Iudah his portion in the holy lande, and shall chuse Ierusalem againe.
The Lorde shall haue Iuda in possession for his part in the holy lande, and shall choose Hierusalem yet againe.
And the LORD shall inherit Judah his portion in the holy land, and shall choose Jerusalem again.
Yahweh will inherit Judah as his portion in the holy land, and will again choose Jerusalem.
And Jehovah hath inherited Judah, His portion on the holy ground, And He hath fixed again on Jerusalem.
And Jehovah shall inherit Judah as his portion in the holy land, and shall yet choose Jerusalem.
And Jehovah shall inherit Judah as his portion in the holy land, and shall yet choose Jerusalem.
For this is what the Lord of armies has said: In the way of glory he has sent me to the nations which have taken your goods: for anyone touching you is touching what is most dear to him.
Yahweh will inherit Judah as his portion in the holy land, and will again choose Jerusalem.
The LORD will take possession of Judah as his portion in the holy land and he will choose Jerusalem once again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor sier Herren: Jeg har vendt tilbake til Jerusalem med barmhjertighet; mitt hus skal bli bygget i den, sier Herren, hærskarenes Gud, og en målesnor skal strekkes ut over Jerusalem.
17Rop enda en gang og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Mine byer skal enda en gang flyte over av velstand; og Herren skal enda en gang trøste Sion og enda en gang velge Jerusalem.
13For HERREN har valgt Sion; han har ønsket det som sin bolig.
10Syng og gled deg, du Sions datter, for se, jeg kommer, og jeg vil bo midt iblant deg, sier Herren.
11Og mange nasjoner skal slutte seg til Herren den dagen og skal bli mitt folk, og jeg vil bo midt iblant deg, og du skal vite at Herren over hærskarene har sendt meg til deg.
6Men jeg har valgt Jerusalem, for at mitt navn skal være der, og jeg har valgt David til å lede mitt folk Israel.
1For Herren vil være barmhjertig mot Jakob og igjen velge Israel, og sette dem i deres eget land. Og fremmede skal forenes med dem og holde fast ved Jakobs hus.
3Så sier Herren: Jeg har vendt tilbake til Sion og vil bo midt i Jerusalem. Jerusalem skal kalles sannhetens by, og Herrens, hærskarenes Guds, fjell skal kalles det hellige fjell.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, og Israel som sin egen skatt.
9Jeg vil føre frem en ætt fra Jakob og fra Juda en arving til mine fjell; mine utvalgte skal få det, og mine tjenere skal bo der.
20Men Juda skal bo for alltid, og Jerusalem fra generasjon til generasjon.
5Og Judas ledere skal si i sitt hjerte: Innbyggerne i Jerusalem skal være min styrke i Herren, deres Gud.
6På den dagen vil jeg gjøre Judas ledere som et ildsted blant ved, og som en brennende fakkel i en haug med korn; de skal fortære alle folkene rundt omkring, på høyre og venstre side; og Jerusalem skal igjen bo på sitt sted, i Jerusalem.
7Herren skal også først redde Judas telt, slik at Davidshusets ære og Jerusalems innbyggeres ære ikke skal overgå Juda.
17På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone; og alle folkeslagene skal samles til det, til Herrens navn, til Jerusalem; og de skal ikke lenger følge sitt onde hjertes forestillinger.
18I de dager skal Judas hus vandre med Israels hus, og de skal komme sammen ut av landet i nord til det landet jeg har gitt som arv til deres fedre.
14Så sier Herren mot alle mine onde naboer, som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel til å arve; Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke ut Judas hus fra blant dem.
15Og det skal skje, når jeg har rykket dem opp, vil jeg vende tilbake, og ha barmhjertighet med dem, og føre dem tilbake, hver til sin arv, hver til sitt land.
68Men valgte Judas stamme, fjellet Sion, som Han elsker.
23Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Enda skal de bruke dette uttrykk i Juda og byene når jeg igjen fører tilbake deres fangenskap: Herren velsigne deg, rettferds bolig, og hellighetens fjell.
35For Gud vil frelse Sion og bygge Judas byer, så de kan bo der og eie det.
12Velsignet er det folk som har Herren som sin Gud; det folk han har valgt til sin egen arv.
2Se, jeg vil gjøre Jerusalem til en skjelvende skål for alle folk rundt omkring, når de beleirer både Juda og Jerusalem.
17Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud som bor på Sion, mitt hellige fjell. Da skal Jerusalem være hellig, og fremmede skal ikke lenger passere gjennom henne.
13Vær stille, alt kjød, for Herren, for han har reist seg fra sin hellige bolig.
1For se, i de dager og på den tiden, når jeg vil bringe tilbake fangenskapet til Juda og Jerusalem,
2vil jeg samle alle nasjoner og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde dom over dem for mitt folk og min arv, Israel, som de har spredt blant nasjonene og delt mitt land.
9For Herrens del er hans folk; Jakob er hans arv.
4Han skal utvelge vår arv for oss, Jakobs stolthet, som han elsket. Sela.
3For se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil føre tilbake fangenskapet til mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil la dem vende tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal eie det.
4Og dette er ordene som Herren talte angående Israel og angående Juda.
27Herren sa: «Også Juda vil jeg fjerne fra mitt åsyn, som jeg har fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen Jerusalem som jeg har valgt, og det huset som jeg sa 'Mitt navn skal være der'.»
7Jeg vil gjøre den halte til en rest av folket, og den bortdrevne til et sterkt folkeslag. Herren skal regjere over dem på Sion-fjellet fra nå av og til evig tid.
17Og han har kastet lodd for dem, og hans hånd har delt det ut til dem med målesnor: de skal eie det for alltid, fra slekt til slekt skal de bo der.
31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som slipper unna fra Sions fjell: Herrens hærskars iver skal gjøre dette.
12For at de skal eie resten av Edom og alle de hedningene som er kalt med mitt navn, sier Herren, som gjør dette.
2Herren bygger opp Jerusalem; han samler de bortdrevne av Israel.
23På den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Serubabel, min tjener, sønn av Sjealtiel, sier Herren, og gjøre deg til min signetring, for jeg har utvalgt deg, sier Herren over hærskarene.
9Og på den dagen skal jeg søke å ødelegge alle nasjonene som kommer mot Jerusalem.
32Men han skal ha én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
32For fra Jerusalem skal en rest komme, og de som unnslipper fra Sions berg: Herren, hærskarenes iver, skal gjøre dette.
11«Og folk skal bo i det, og det skal ikke mer være noen fullstendig ødeleggelse, men Jerusalem skal bo i trygghet.»
7Så sier Herren, Israels forløser, hans Hellighet, til den som er foraktet av menneskene, han som nasjonen avskyr, til herskerens tjener: Konger skal se deg og reise seg, fyrster skal bøye seg i tilbedelse, på grunn av Herren som er trofast, den Hellige i Israel, som har utvalgt deg.
9Bryt ut i glede, syng sammen, dere øde steder i Jerusalem. For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
2ble Juda hans helligdom, og Israel hans rike.
2For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har utvalgt deg til å være et spesielt folk for seg selv, over alle folkene på jordens overflate.
16I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt: Og dette er navnet hun skal kalles: Herren, vår rettferdighet.
3Den som blir igjen i Sion, og den som forblir i Jerusalem, skal kalles hellig, hver enkelt som er skrevet blant de levende i Jerusalem.
6For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være et spesielt folk for seg, over alle folk på jordens overflate.
17Men på Sions berg skal det være redning, og det skal være hellighet; og Jakobs hus skal ta sine eiendeler i eie.