1 Krønikebok 16:19

Norsk KJV Aug 2025

da dere ennå var få, ja, bare noen få, og fremmede der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 34:30 : 30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: Dere har ført ulykke over meg ved å gjøre meg forhatt blant landets innbyggere, blant kanaaneerne og perisittene. Jeg er fåtallig; de vil samle seg mot meg og slå meg i hjel, og jeg og mitt hus blir utryddet.
  • 5 Mos 7:7 : 7 Det var ikke fordi dere var flere enn noe annet folk at Herren festet sin kjærlighet ved dere og valgte dere – for dere var det minste av alle folk –
  • Apg 7:5 : 5 Han gav ham ingen arv i det, ikke engang en plass å sette foten, men lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde noe barn.
  • Hebr 11:13 : 13 Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte, lot seg overbevise og tok dem imot, og de bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    11da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som arvelodd for dere,

    12da de ennå var få i tallet, ja, svært få, og fremmede der.

    13De vandret fra ett folk til et annet, fra ett rike til et annet.

  • 20De vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet.

  • 18da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaan, det lodd dere skal arve,

  • 27Herren skal spre dere blant folkene, og dere skal bli få i tallet blant hedningene dit Herren fører dere.

  • 19Elsk derfor innflytteren; for dere var selv innflyttere i Egypt.

  • 4Jeg opprettet også min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, landet hvor de bodde som fremmede.

  • 16(for dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi gikk gjennom de folkeslagene dere dro forbi,

  • 19til dem alene ble landet gitt, og ingen fremmed fikk innpass blant dem.

  • 5Deretter skal du tale og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer, nær ved å gå til grunne. Han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et folk, stort, mektig og tallrikt.

  • 6Og Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.

  • 20Men Herren har tatt dere og ført dere ut av jernovnen, ja, ut av Egypt, for at dere skal være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.

  • 23Etterkommerne deres gjorde du tallrike som stjernene på himmelen, og du førte dem inn i landet som du hadde lovt fedrene deres at de skulle gå inn og ta i eie.

  • 19Når dere da sier: «Hvorfor gjør Herren vår Gud alt dette mot oss?» da skal du svare dem: Slik dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.

  • 62Dere skal bli få i tallet, enda dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi dere ikke ville høre på Herren din Guds røst.

  • 15For vi er fremmede for ditt ansikt og tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.

  • 1Da Israel dro ut av Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk;

  • 11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovte deg og dine fedre, og gir deg det,

  • 17Men da tiden nærmet seg for det løftet som Gud hadde gitt Abraham, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,

  • 30Litt etter litt vil jeg drive dem ut foran deg, inntil du blir tallrik og kan ta landet i eie.

  • 7Det var ikke fordi dere var flere enn noe annet folk at Herren festet sin kjærlighet ved dere og valgte dere – for dere var det minste av alle folk –

  • 10Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som himmelens stjerner.

  • 13Han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget. Der skal de tjene dem, og de skal undertrykke dem i fire hundre år.

  • 6Dere skal være for meg et kongerike av prester og et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til israelittene.

  • 16Men da Israel kom opp fra Egypt, gikk de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.

  • 10Og det skal skje: Når Herren din Gud fører deg inn i det landet som han med ed lovet dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi deg store og gode byer som du ikke har bygd,

  • 19og at han vil gjøre deg høy over alle folkeslag han har skapt, til pris, til navn og til ære, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har talt.

  • 9Og jeg berget dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.

  • 69%

    18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.

    19Etter at han hadde utryddet sju folkeslag i Kanaan, gav han dem landet deres som arv ved loddkasting.

  • 19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 9Jeg vil vende meg velvillig til dere, gjøre dere fruktbare og mange, og stadfeste min pakt med dere.

  • 16den pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak,

  • 4Må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du kan arve det landet du bor i som fremmed, det Gud ga Abraham.

  • 13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid.

  • 22Fedrene deres dro ned til Egypt med sytti personer; og nå har Herren deres Gud gjort dere tallrike som himmelens stjerner.

  • 1Når Herren din Gud har utryddet de folkene hvis land Herren din Gud gir deg, og du tar landet i eie og bosetter deg i byene deres og i husene deres,

  • 18Se hvordan landet er, og hvordan folket er som bor der – om de er sterke eller svake, få eller mange.

  • 33Når en fremmed bor hos dere i landet deres, skal dere ikke undertrykke ham.

  • 17Og jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra Egypts lidelse til kanaanittenes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hivittenes og jebusittenes land, til et land som flyter av melk og honning.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne plaget oss og våre fedre.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.

  • 3Opphold deg som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil holde den eden jeg svor din far Abraham.

  • 8Da Den Høyeste gav folkene deres arv og skilte Adams sønner fra hverandre, satte han grenser mellom folkene etter tallet på Israels barn.

  • 22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.

  • 16han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;

  • 38for å drive ut folkeslag for dere, større og mektigere enn dere, og føre dere inn og gi dere deres land til arv, slik det er i dag.

  • 19kenittene, kenisittene og kadmonittene,

  • 16Da trådte de nærmere og sa: Vi vil bygge innhegninger for buskapen vår her og byer for småbarna våre.