1 Samuelsbok 19:12
Så senket Mikal David ned gjennom vinduet, og han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.
Så senket Mikal David ned gjennom vinduet, og han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.
Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og slapp unna.
Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.
Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk og flyktet og slapp unna.
Mikal firte David ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
Michal lot David fire seg ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
Så lot Michal David ned gjennom et vindu; og han flyktet, og slapp unna.
Så lot Michal David gli ned gjennom et vindu, og han rømte og kom seg unna.
Mikal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
Så Mikal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han dro av sted, flyktet og slapp unna.
Derfor slapp Michal David ned gjennom et vindu, og han gikk, flyktet og unnslapp.
Så Mikal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han dro av sted, flyktet og slapp unna.
Mikal lot David klatre ut gjennom vinduet, og han gikk sin vei, flyktet og slapp unna.
So Michal let David down through the window, and he fled and escaped.
Mikal hjalp David ned gjennom vinduet, og han flyktet og slapp unna.
Saa lod Michal David ned igjennem et Vindue, og han gik og flyede og undkom.
So Michal let David down through a window: and he went, and fled, and escaped.
Så Michal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han dro av sted, flyktet og kom unna.
So Michal let David down through a window; and he went, and fled, and escaped.
Så lot Mikal David slippe ned gjennom vinduet. Han flyktet og slapp unna.
Michal fikk David til å klatre ned gjennom et vindu, og han flyktet og unnslapp.
Mikal hjalp David ned gjennom et vindu, og han flyktet og slapp unna.
Så lot Mikal David klatre ned gjennom vinduet, og han flyktet og slapp unna.
Then Michol let him downe thorow the wyndow, so that he wente his waye, fled, and escaped.
So Michal let Dauid downe through a window: and he went, and fled, and escaped.
And so Michol let Dauid downe through a windowe: and he went and fled, and was saued.
So Michal let David down through a window: and he went, and fled, and escaped.
So Michal let David down through the window: and he went, and fled, and escaped.
And Michal causeth David to go down through the window, and he goeth on, and fleeth, and escapeth;
So Michal let David down through the window: and he went, and fled, and escaped.
So Michal let David down through the window: and he went, and fled, and escaped.
So Michal let David down through the window, and he went in flight and got away.
So Michal let David down through the window. He went, fled, and escaped.
So Michal lowered David through the window, and he ran away and escaped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.
11Saul sendte også sendebud til Davids hus for å holde vakt og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»
13Mikal tok husguden og la den i sengen, la en pute av geitehår ved hodegjerdet og dekket den til med et teppe.
14Da Saul sendte sendebud for å ta David, sa hun: «Han er syk.»
15Saul sendte sendebudene tilbake for å se til David og sa: «Bær ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
16Men da sendebudene kom inn, fikk de se at husguden lå i sengen, med en pute av geitehår ved hodegjerdet.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg bort?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.»
18Så flyktet David og kom seg unna og kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og tok inn i Najot.
19Saul fikk høre: «David er i Najot i Rama.»
16Da Herrens ark kom inn i Davidsbyen, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet og så kong David hoppe og danse for Herren, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
29Da Herrens paktsark kom til Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet og fikk se kong David danse og spille; hun foraktet ham i sitt hjerte.
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: Hvor ærerik var Israels konge i dag, som blottet seg i dag for øynene på tjenestekvinnene hos sine tjenere, slik en av de lettsindige blotter seg uten skam!
20Mikal, Sauls datter, elsket David. Det ble fortalt Saul, og det behaget ham.
21Saul sa: Jeg vil gi ham henne, så hun kan bli en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: I dag skal du bli min svigersønn ved en av de to.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg fikk som kone for hundre forhuder fra filisterne.
15Da sendte Isj-Bosjet bud og tok henne fra mannen hennes, Paltiel, Lajisjs sønn.
1David dro derfor derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned dit til ham.
27David brøt opp og dro av sted med sine menn og drepte to hundre filister. David brakte deres forhuder, og de ga dem i fullt tall til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham sin datter Mikal til kone.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.
14David oppholdt seg i ørkenen i klippeborger og holdt til på et fjell i Sif-ørkenen. Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
15Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
16Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.
33Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg firt ned langs muren og slapp unna hans hender.
22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
20Så kom da ned, konge, etter alt ditt hjertes ønske om å komme ned, så skal vi overgi ham i kongens hånd.
17Jonatan og Ahimaas holdt seg da ved En-Rogel, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de gikk og fortalte det til kong David.
20Men én av sønnene til Ahimelek, sønn av Ahitub, som het Abjatar, slapp unna og flyktet etter David.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
44Men Saul hadde gitt Mikal, sin datter, Davids hustru, til Palti, Lais' sønn, fra Gallim.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
24David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
7Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Så sto Saul opp fra hulen og fortsatte på veien.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.
29David dro derfra opp og bodde i klippeborgene ved En-Gedi.
23Og Mikal, Sauls datter, fikk ikke barn til den dagen hun døde.