2 Korinterbrev 11:33
Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg firt ned langs muren og slapp unna hans hender.
Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg firt ned langs muren og slapp unna hans hender.
og gjennom en vindusåpning i muren ble jeg firet ned i en korg, og jeg kom meg unna hans hender.
og gjennom en åpning i muren ble jeg firt ned i en kurv, og jeg slapp unna hans hender.
Og gjennom et vindu ble jeg firt ned i en kurv gjennom muren, og slapp unna hans hender.
Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg senket ned langs muren, og unnslapp hans hender.
Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg senket ned gjennom muren, og jeg unnslapp hans hender.
Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg senket ned fra muren og unnslapp hans hender.
Men jeg ble firet ned i en kurv fra et vindu i muren og slapp unna hans hender.
og gjennom et vindu i en kurv ble jeg firt ned langs muren og unnslapp hans hender.
Men gjennom et vindu i en kurv ble jeg firet ned langs muren og unnslapp hans hender.
men jeg ble firt ned i en kurv gjennom et vindu i muren og slapp unna hans hender.
Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg senket ned ved murveggen og unnslapp hans hender.
Men gjennom en åpning i muren ble jeg firt ned i en kurv, og slik unnslapp jeg hendene hans.
Men gjennom en åpning i muren ble jeg firt ned i en kurv, og slik unnslapp jeg hendene hans.
Men jeg ble senket ned i en kurv gjennom et vindu i bymuren, og slapp unna hans hender.
but I was let down in a basket through a window in the wall and escaped his hands.
Men jeg ble firt ned i en kurv gjennom et vindu i muren og slapp fra hans hender.
og jeg blev nedladt fra et Vindue i en Kurv over Muren, og undflyede af hans Hænder.
And through a window in a basket was I let down by the wall, and escaped his hands.
Men gjennom et vindu i en kurv ble jeg firt ned gjennom muren, og slik slapp jeg unna hans hender.
But I was let down in a basket through a window in the wall, and escaped from his hands.
Gjennom et vindu ble jeg firkledd i en kurv ned ved muren og unnslapp hans hender.
Men jeg ble firt ned gjennom et vindu i en kurv, gjennom hullet i bymuren, og slapp unna hans hender.
og gjennom et vindu i en kurv ble jeg firt ned langs muren, og unnslapp hans hender.
Men jeg ble firt ned i en kurv gjennom et vindu i muren og slapp unna fra ham.
and at a wyndowe was I let doune in a basket thorowe the wall and so scaped his hondes.
and at a wyndowe was I let downe in a basket thorow the wall, & so escaped his handes.
But at a windowe was I let downe in a basket through the wall, and escaped his handes.
And at a wyndowe was I let downe in a basket through the wall, and scaped his handes.
And through a window in a basket was I let down by the wall, and escaped his hands.
Through a window I was let down in a basket by the wall, and escaped his hands.
and through a window in a rope basket I was let down, through the wall, and fled out of his hands.
and through a window was I let down in a basket by the wall, and escaped his hands.
and through a window was I let down in a basket by the wall, and escaped his hands.
And being let down in a basket from the wall through a window, I got free from his hands.
Through a window I was let down in a basket by the wall, and escaped his hands.
but I was let down in a rope-basket through a window in the city wall, and escaped his hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas vakt over damaskenernes by med en garnison for å pågripe meg.
24Men Saulus fikk vite om deres bakhold. De holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham.
25Da tok disiplene ham om natten og firte ham ned langs muren i en kurv.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsel.
5Om dette kan også øverstepresten vitne, og hele eldsterådet. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem for å bli straffet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
12Så senket Mikal David ned gjennom vinduet, og han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.
11forfølgelser og lidelser—alt det som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Hvilke forfølgelser jeg måtte tåle! Men Herren fridde meg ut av dem alle.
17Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
20Og da blodet til din martyr Stefanus ble utøst, sto også jeg der og samtykket i hans død, og jeg voktet kappene til dem som slo ham i hjel.
21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
25Tre ganger ble jeg slått med stenger, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.
26På reiser ofte, i fare på elver, i fare for røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ørkenen, i fare på sjøen, i fare blant falske brødre.
12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
13Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; jeg dro til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.
19jeg tjente Herren i all ydmykhet, under mange tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes bakhold.
15Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: En gjenstand kom ned, lik et stort laken som ble senket fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt bort til meg.
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
28Han var sammen med dem og gikk ut og inn i Jerusalem.
27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
3Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
17Men Herren sto hos meg og styrket meg, for at forkynnelsen ved meg skulle bli fullt ut kjent, og at alle hedningene skulle høre; og jeg ble reddet ut av løvens gap.
10Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.
17Jeg vil fri deg fra ditt folk og fra hedningene; til dem sender jeg deg nå.
8Saulus reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus.
13Dere har hørt om min ferd tidligere, i jødenes religion, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og herjet den:
13kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få synet igjen. Og i samme stund så jeg opp på ham.
27Fangevokteren våknet opp, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta sitt eget liv. Han trodde at fangene hadde rømt.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
23bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by at lenker og trengsler venter meg.