2 Korinterbrev 11:25

Norsk KJV Aug 2025

Tre ganger ble jeg slått med stenger, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:19 : 19 Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
  • Apg 16:22-23 : 22 Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått. 23 Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
  • Apg 16:33 : 33 Han tok dem med seg den samme timen på natten og vasket sårene deres. Straks ble han døpt, han og alle hans.
  • Apg 16:37 : 37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
  • Apg 22:24 : 24 befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
  • Apg 27:1-9 : 1 Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten. 2 Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med plan om å seile langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss. 3 Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å gå til vennene for å få forpleining. 4 Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss. 5 Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia. 6 Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord. 7 I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone. 8 Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea. 9 Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem 10 og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv. 11 Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa. 12 Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest. 13 Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta. 14 Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon. 15 Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive. 16 Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord. 17 Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre. 18 Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter. 19 Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord. 20 Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss. 21 Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet. 22 Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt. 23 For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener – 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg. 25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. 26 Men vi må strande på en viss øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land. 28 De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner. 29 Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag. 30 Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen. 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget. 32 Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted. 33 Like før det lysnet, oppfordret Paulus dem alle til å spise og sa: I dag er det fjortende dagen dere har ventet og fortsatt fasten uten å spise. 34 Derfor ber jeg dere ta til dere mat; det vil styrke dere. For ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere. 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud for det i alles nærvær, brøt det og begynte å spise. 36 Da fikk alle nytt mot, og de tok også til seg mat. 37 Vi var i alt 276 personer om bord i skipet. 38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen. 39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre. 40 De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land. 41 Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft. 42 Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme. 43 Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land, 44 og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
  • Hebr 11:37 : 37 De ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i fåreskinn og geiteskinn, mens de led nød, ble plaget og mishandlet.
  • Matt 21:35 : 35 Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.
  • Apg 7:58-59 : 58 og de drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la ned klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. 59 Og de steinet Stefanus mens han påkalte Gud og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
  • Apg 14:5 : 5 Og da både hedningene og jødene, sammen med sine ledere, gikk til angrep for å mishandle og steine dem,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Kor 11:23-24
    2 vers
    82%

    23Er de Kristi tjenere? — jeg taler som en dåre — jeg er det enda mer: i arbeid mer enn dem, i slag ut over mål, oftere i fengsel, ofte i dødsfare.

    24Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag minus ett.

  • 2 Kor 11:26-27
    2 vers
    82%

    26På reiser ofte, i fare på elver, i fare for røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ørkenen, i fare på sjøen, i fare blant falske brødre.

    27I slit og strev, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

  • 2 Tim 3:11
    74%

    11forfølgelser og lidelser—alt det som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Hvilke forfølgelser jeg måtte tåle! Men Herren fridde meg ut av dem alle.

  • 2 Kor 6:5
    71%

    5i piskeslag, i fengsler, i opptøyer, i arbeid, i våking, i faste,

  • Apg 27:41
    70%

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Apg 27:25-30
    6 vers
    70%

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.

    26Men vi må strande på en viss øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.

    29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.

  • Apg 27:15-21
    7 vers
    70%

    15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.

    18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.

    19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.

    20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.

    21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Jona 2:3
    69%

    3For du kastet meg i dypet, midt i havene, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

  • 2 Kor 11:33
    69%

    33Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg firt ned langs muren og slapp unna hans hender.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    68%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • 1 Kor 4:11
    68%

    11Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.

  • Ordsp 23:35
    68%

    35«De har slått meg,» skal du si, «og jeg ble ikke syk; de har banket meg, og jeg kjente det ikke. Når våkner jeg? Jeg vil søke det igjen.»

  • Hebr 11:36-37
    2 vers
    68%

    36Andre erfarte grusom spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.

    37De ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i fåreskinn og geiteskinn, mens de led nød, ble plaget og mishandlet.

  • 2 Kor 12:7-8
    2 vers
    68%

    7Og for at jeg ikke skulle opphøye meg på grunn av de overmåte store åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel som skulle slå meg, for at jeg ikke skulle opphøye meg.

    8For dette bad jeg Herren tre ganger om at det måtte forlate meg.

  • Apg 27:7
    68%

    7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.

  • Apg 26:11
    67%

    11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt sterke raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.

  • Apg 20:19
    67%

    19jeg tjente Herren i all ydmykhet, under mange tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes bakhold.

  • 2 Kor 4:9
    67%

    9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;

  • Gal 1:13
    67%

    13Dere har hørt om min ferd tidligere, i jødenes religion, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og herjet den:

  • Apg 27:9-10
    2 vers
    66%

    9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

    10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.

  • 2 Kor 11:5
    66%

    5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.

  • Apg 26:21
    66%

    21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.

  • 2 Kor 1:8
    66%

    8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.

  • 2 Kor 12:10-11
    2 vers
    66%

    10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i forhånelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.

  • Apg 20:23
    66%

    23bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by at lenker og trengsler venter meg.

  • 1 Kor 15:9
    66%

    9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • Apg 27:23
    66%

    23For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener –

  • 2 Tim 2:9
    66%

    9For dette må jeg lide ondt som en forbryter og sitter til og med i lenker, men Guds ord er ikke bundet.

  • Apg 27:44
    66%

    44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.

  • Matt 8:24
    65%

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

  • Apg 22:19
    65%

    19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.