2 Korinterbrev 11:23
Er de Kristi tjenere? — jeg taler som en dåre — jeg er det enda mer: i arbeid mer enn dem, i slag ut over mål, oftere i fengsel, ofte i dødsfare.
Er de Kristi tjenere? — jeg taler som en dåre — jeg er det enda mer: i arbeid mer enn dem, i slag ut over mål, oftere i fengsel, ofte i dødsfare.
Er de Kristi tjenere?—jeg taler som en gal—jeg er det enda mer: i arbeid langt mer, i slag over all måte, i fengsler langt oftere, ofte i dødsfarer.
Er de Kristi tjenere? – jeg taler som en gal – jeg er det mer: i arbeid mer enn de, i slag langt mer, oftere i fengsler, mange ganger i dødsfarer.
Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en gal – jeg er det enda mer! I arbeid langt mer, i slag over alle mål, i fengsel langt oftere, i dødsfare mange ganger.
Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en dår.) Jeg er mer; i arbeider er jeg mer overflod, i piskeslag utover grensene, i fengsler ofte, i dødsfall ofte.
Er de Kristi tjenere? (I uforstand taler jeg) mer enn jeg; i arbeid mer enn de, i piskeslag overmåte, i fengsler mer enn de, i dødsfeller ofte.
Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en tåpe); jeg er mer; i arbeid mer enn noen andre, i pryleslag mer enn beregnet, i fengsel oftere, i døden ofte.
Er de Kristi tjenere? — jeg taler som en gal — jeg er mer det; jeg har arbeidet mer, fått flere slag, vært mer i fengsler, ofte i fare for livet.
Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en dåre) Jeg er mer; i arbeidet mer overflødig, i slag over mål, i fengsler oftere, i dødsfarer ofte.
Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som i vanvidd) Jeg er enda mer. Med større arbeidsinnsats, oftere i fengsel, utsatt for flere slag, ofte i livsfare.
Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en dåre) Jeg er enda mer: i arbeider mer, i slag uten mål, i fengsler oftere, i livsfare mange ganger.
Er de tjenere for Kristus? (jeg snakker kanskje tåpelig) Jeg er det enda mer; i slit har jeg arbeidet i større grad, blitt tilfalt piskeslag i overmål, vært fengslet oftere og opplevd døden gjentatte ganger.
Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en dåre) Jeg er det enda mer; i arbeid mer enn dem, i slag mer enn dem, ofte i fengsel, og ofte nær døden.
Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en dåre) Jeg er det enda mer; i arbeid mer enn dem, i slag mer enn dem, ofte i fengsel, og ofte nær døden.
Er de Kristi tjenere? - Jeg er fra vettet når jeg sier dette - jeg er det ennå mer: i flere arbeidsslaver, i flere fengsler, i mange slag over mål, flere ganger i livsfare.
Are they servants of Christ? (I am out of my mind to talk like this.) I am more so: in labors more abundant, in stripes beyond measure, in prisons more frequently, in deaths often.
Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en gal: Jeg er det enda mer. Jeg har arbeidet mer, blitt pisket over mål, vært ofte i fengsel, ofte i fare for å miste livet.
ere de Christi Tjenere? — jeg taler uforstandigen — jeg er det mere; jeg haver arbeidet overflødigere, lidt flere Slag, været flere Gange i Fængsler, ofte i Dødsfare.
Are they ministers of Christ? (I speak as a fool) I am more; in labours more abundant, in stripes above measure, in prisons more frequent, in deaths oft.
Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en dåre,) jeg er enda mer; i mye arbeid, i flere slag, i fengsler oftere, i fare for livet ofte.
Are they ministers of Christ? (I speak as a fool) I am more; in labors more abundant, in stripes above measure, in prisons more frequently, in deaths often.
Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en gal) Jeg er enda mer; i arbeid mer overflødig, i fengsler mer overflødig, i slag overmål, i farer for død ofte.
Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som om jeg var uten sans.) Jeg er det enda mer! I slit har jeg vært mer, i slag over all måte, i fengslinger oftere, i livsfare mange ganger.
Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en gal) Jeg er det enda mer; i arbeid overmåte mye, i fengsler mye oftere, i slag helt ut av mål, i dødsfarer ofte.
Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker tåpelig) Jeg er enda mer; jeg har hatt flere erfaringer med hardt arbeid, med fengslinger, med slag mer enn noen kan telle, med døden.
They are ye ministers of Christ (I speake as a fole) I am moare: In labours moare aboundat: In strypes above measure: In preson more plenteously: In deeth ofte.
They are the mynisters of Christ (I speake as a fole) I am more: in laboures more abudaunt, in strypes aboue measure, in presonmentes more plenteously, in death oft.
They are the ministers of Christ (I speake as a foole) I am more: in labours more aboundant: in stripes aboue measure: in prison more plenteously: in death oft.
They are the ministers of Christe, (I speake as a foole) I am more: in labours more aboundant, in stripes aboue measure, in pryson more plenteouslie, in death oft.
Are they ministers of Christ? (I speak as a fool) I [am] more; in labours more abundant, in stripes above measure, in prisons more frequent, in deaths oft.
Are they servants of Christ? (I speak as one beside himself) I am more so; in labors more abundantly, in prisons more abundantly, in stripes above measure, in deaths often.
ministrants of Christ are they? -- as beside myself I speak -- I more; in labours more abundantly, in stripes above measure, in prisons more frequently, in deaths many times;
Are they ministers of Christ? (I speak as one beside himself) I more; in labors more abundantly, in prisons more abundantly, in stripes above measure, in deaths oft.
Are they ministers of Christ? (I speak as one beside himself) I more; in labors more abundantly, in prisons more abundantly, in stripes above measure, in deaths oft.
Are they servants of Christ? (I am talking foolishly) I am more so; I have had more experience of hard work, of prisons, of blows more than measure, of death.
Are they servants of Christ? (I speak as one beside himself) I am more so; in labors more abundantly, in prisons more abundantly, in stripes above measure, in deaths often.
Are they servants of Christ?(I am talking like I am out of my mind!) I am even more so: with much greater labors, with far more imprisonments, with more severe beatings, facing death many times.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag minus ett.
25Tre ganger ble jeg slått med stenger, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.
26På reiser ofte, i fare på elver, i fare for røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ørkenen, i fare på sjøen, i fare blant falske brødre.
27I slit og strev, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
28I tillegg til alt annet, det som daglig strømmer på meg: omsorgen for alle menighetene.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
20For dere finner dere i det når noen gjør dere til slaver, når noen utsuger dere, når noen tar fra dere, når noen opphøyer seg selv, når noen slår dere i ansiktet.
21Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
5i piskeslag, i fengsler, i opptøyer, i arbeid, i våking, i faste,
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i forhånelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
15Derfor er det ikke noe stort om også hans tjenere forkler seg som rettferdighetens tjenere. Deres endelikt skal være etter deres gjerninger.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg.
36Andre erfarte grusom spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.
37De ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i fåreskinn og geiteskinn, mens de led nød, ble plaget og mishandlet.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
14og mange av brødrene i Herren, som ved mine lenker har fått større frimodighet, tør desto mer å tale ordet uten frykt.
30Og hvorfor utsetter vi oss for fare hver eneste time?
31Jeg forsikrer, ved den stolthet jeg har over dere i Kristus Jesus, vår Herre: Jeg dør hver dag.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt sterke raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
11Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
23bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by at lenker og trengsler venter meg.
24Men ingen av disse tingene rører meg; heller ikke holder jeg mitt liv kjært for meg selv, så jeg kan fullende løpet og den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.
10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11Enten det nå er jeg eller de andre: Slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
4Stor er min frimodighet når jeg taler til dere, stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt av trøst, jeg er overveldet av glede i all vår trengsel.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
11forfølgelser og lidelser—alt det som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Hvilke forfølgelser jeg måtte tåle! Men Herren fridde meg ut av dem alle.
30For for Kristi gjerning var han nær ved døden; han sparte ikke sitt eget liv, for å bøte på det som manglet i deres tjeneste mot meg.
23Jeg er dratt mot begge deler: Jeg har lyst til å bryte opp og være med Kristus, for det er langt bedre;
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
11For vi som lever blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige legeme.
36Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang; vi regnes som får til slakting.
19jeg tjente Herren i all ydmykhet, under mange tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes bakhold.
24Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og jeg utfyller i mitt eget legeme det som ennå mangler av Kristi trengsler, for hans legemes skyld, som er menigheten.
13Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
15Jeg vil med stor glede bruke og bli brukt opp for dere. Men jo mer jeg elsker dere, desto mindre blir jeg elsket.
9For dette må jeg lide ondt som en forbryter og sitter til og med i lenker, men Guds ord er ikke bundet.
9som ukjente, og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
19For selv om jeg er fri i forhold til alle, har jeg gjort meg til tjener for alle, for å vinne desto flere.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
26menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.
6Det er straff nok for vedkommende, den som er pålagt ham av de fleste.