Da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Er det så, så gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Jehu hilste ham og sa: Er ditt hjerte oppriktig med mitt, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Gi meg hånden! Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen til seg.
Da han dro derfra, traff han Jonadab, sønn av Rekab, som kom ham i møte. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot mitt, slik mitt er mot ditt? Jonadab svarte: Ja, så visst! Gi meg hånden. Han rakte ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Han hilste ham og sa til ham: Er ditt hjerte oppriktig mot meg som mitt hjerte er mot ditt hjerte? Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg din hånd. Han ga ham sin hånd, og han tok ham opp til seg i vognen.
Han dro derfra og møtte Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: 'Er ditt hjerte ærlig mot meg, liksom mitt hjerte er mot ditt?' Jonadab svarte: 'Ja, det er det.' Jehu svarte: 'Gi meg hånden.' Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett, like som mitt er med ditt hjerte?» Og Jonadab svarte: «Det er det.» Da sa han: «Gi meg din hånd.» Og han rakte ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han hadde reist derfra, møtte han Jehonadab, Rechabs sønn, som kom for å møte ham; han hilste ham og sa: Er ditt hjerte i harmoni med mitt? Jehonadab svarte: Ja, det er. Hvis det er, gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom imot ham og han velsignet ham og sa: Er ditt hjerte like oppriktig som mitt er med ditt hjerte? Jonadab sa: Det er det. Da sa han: Gi meg din hånd; og han ga ham sin hånd, og han lot ham stige opp til seg i vognen.
Da han dro videre derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Han hilste på ham og spurte: «Er ditt hjerte riktig mot meg, som mitt hjerte er mot deg?» Jonadab svarte: «Ja, det er det.» «Hvis det er, gi meg din hånd.» Da ga han ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han forlot stedet, møtte han Jehonadab, sønn av Rechab, på vei for å møte ham; Jehu hilste ham og spurte: «Er ditt hjerte i harmoni med mitt?» Jehonadab svarte: «Ja, det er det. Om så, gi meg din hånd.» Han tok hans hånd og løftet ham opp i vognen sin.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han dro videre, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og spurte: «Står ditt hjerte rett, som mitt hjerte står med ditt?» Jonadab svarte: «Ja, det gjør det.» «Gi meg din hånd,» sa Jehu. Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen til seg.
When Jehu left there, he met Jehonadab son of Rechab, who was coming to meet him. Jehu greeted him and said, "Is your heart as true to mine as mine is to yours?" Jehonadab replied, "It is." "If so," Jehu said, "give me your hand." So he gave his hand, and Jehu helped him into the chariot.
Da han dro derfra, fant han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett med mitt, som mitt hjerte er med ditt?» Jonadab svarte: «Det er det!» Da sa Jehu: «Gi meg din hånd.» Han ga ham sin hånd, og Jehu lot ham stige inn til seg i vognen.
Og der han drog derfra, da fandt han Jonadab, Rechabs Søn, som mødte ham, og han velsignede ham og sagde til ham: Mon dit Hjerte er oprigtigt, saasom mit Hjerte med dit Hjerte? og Jonadab sagde: Det er. Er det saa, da giv (mig) din Haand; og han gav (ham) sin Haand, og han lod ham stige op til sig i Vognen.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro derfra, møtte han Jehonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rettferdig, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
And when he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? And Jehonadab answered, It is. If it is, give me your hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro videre derfra, traff han Jehonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg din hånd. Han ga ham sin hånd, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham, og han velsignet ham og sa: ‘Er ditt hjerte rett, slik som mitt hjerte er med ditt hjerte?’ Og Jonadab sa: ‘Det er rett.’ – ‘Gi meg da din hånd,’ så han ga ham sin hånd, og Jehu fikk ham opp i vognen sin,
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham; og han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jonadab svarte: Ja, det er det. Hvis det er tilfelle, gi meg din hånd. Han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Og da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, og hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot meg, som mitt er mot deg? Og Jonadab svarte: Det er det. Og Jehu sa: Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han fikk ham opp i vognen sin.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And whan he wente from thence, he foude Ionadab ye sonne of Rechab, which met him, & saluted him. And he sayde vnto him: Is thyne hert righte, as myne hert is with thyne hert? Ionadab sayde: Yee. Yf it be so (sayde he) then geue me thy hande. And he gaue him his hande. And so he caused him to syt besyde him in the charet,
And when he was departed thence, hee met with Iehonadab the sonne of Rechab coming to meete him, and he blessed him, and sayde to him, Is thine heart vpright, as mine heart is towarde thine? And Iehonadab answered, Yea, doubtlesse. Then giue me thine hande; when he had giuen him his hande, he tooke him vp to him into the charet.
And when he was departed thence, he met with Iehonadab the sonne of Rechab comming against him, and he blessed him, & sayde to him: Is thyne heart right, as myne heart is true with thine? And Iehonadab aunswered: Yea that it is. Then geue me thyne hand. And when he had geuen him his hande, he toke him vp to him into the charet,
¶ And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab [coming] to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart [is] with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give [me] thine hand. And he gave [him] his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he was departed there, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? Jehonadab answered, It is. If it be, give me your hand. He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And he goeth thence, and findeth Jehonadab son of Rechab -- to meet him, and blesseth him, and saith unto him, `Is thy heart right, as my heart `is' with thy heart?' and Jehonadab saith, `It is;' -- `Then it is; give thy hand;' and he giveth his hand, and he causeth him to come up into him into the chariot,
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he had gone away from there, he came across Jehonadab, the son of Rechab: and he said good-day to him, and said to him, Is your heart true to mine, as mine is to yours? And Jehonadab in answer said, It is; and Jehu said, If it is, give me your hand. And he gave him his hand, and he made him come up into his carriage.
When he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him. He greeted him, and said to him, "Is your heart right, as my heart is with your heart?" Jehonadab answered, "It is." "If it is, give me your hand." He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he left there, he met Jehonadab, son of Rekab, who had been looking for him. Jehu greeted him and asked,“Are you as committed to me as I am to you?” Jehonadab answered,“I am!” Jehu replied,“If so, give me your hand.” So he offered his hand and Jehu pulled him up into the chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Han sa: Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren. Så lot de ham kjøre i hans vogn.
23Og Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, gikk inn i Ba’als hus. Han sa til Ba’als tilbedere: Søk og se etter at det ikke er noen av Herrens tjenere her sammen med dere, men bare Ba’als tilbedere.
16For Jonadabs, Rekabs sønns, etterkommere har holdt den befalingen faren deres ga dem, men dette folket har ikke hørt på meg.
31Tjenerne hans sa til ham: Hør nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss, ber vi, binde sekkestrie om hoftene og legge tau om hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje vil han spare livet ditt.
32Da bandt de sekkestrie om hoftene og la tau på hodene sine og kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: La meg, jeg ber deg, få leve. Han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33Mennene tolket dette nøye og grep det straks; de sa: Din bror Ben-Hadad! Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Akab lot ham stige opp i vognen.
2Gå til rekabittenes hus og tal til dem; før dem inn i Herrens hus, inn i et av kamrene, og gi dem vin å drikke.
3Da tok jeg Jaasanja, sønn av Jeremia, sønn av Habassinja, og hans brødre og alle hans sønner og hele rekabittenes hus.
5Jeg satte krukker fulle av vin og beger fram for sønnene i rekabittenes hus og sa til dem: Drikk vin.
6Men de sa: Vi vil ikke drikke vin. For Jonadab, Rekabs sønn, vår far, har befalt oss: Dere skal ikke drikke vin, verken dere eller sønnene deres, for alltid.
12Deretter brøt han opp og dro til Samaria. Da han var ved saueklippehuset på veien,
13møtte Jehu brødrene til Ahasja, kongen i Juda, og sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas brødre, og vi er på vei ned for å hilse på kongens sønner og dronningens sønner.
14Da sa han: Ta dem levende! De tok dem levende og drepte dem ved gropen ved saueklippehuset, førtito menn. Han lot ikke en eneste av dem bli igjen.
18Og Jeremia sa til rekabittenes hus: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har adlydt budet fra Jonadab, deres far, og holdt alle hans forskrifter og gjort alt det han bød dere,
19derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jonadab, Rekabs sønn, skal aldri mangle en mann som står for mitt ansikt til evig tid.
7Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
14Jonadab, Rekabs sønn, bød sine sønner at de ikke skulle drikke vin, og dette har de holdt; til denne dag drikker de ikke vin, for de lyder sin fars bud. Men jeg har talt til dere igjen og igjen, fra tidlig morgen av, og likevel ville dere ikke høre på meg.
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i mengder for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med seg til Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.
8Vi har adlydt Jonadab, Rekabs sønn, vår far, i alt han bød oss: å ikke drikke vin alle våre dager – verken vi, våre hustruer, våre sønner eller våre døtre –
26Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
25Da sa Jehu til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel. Husk hvordan Herren la denne dommen over ham da jeg og du red sammen etter hans far Ahab.
2Når du kommer dit, så let etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn og få ham til å reise seg fra brødrene sine og før ham inn i et indre kammer.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: La meg, jeg ber deg, få ta farvel med far og mor, så skal jeg følge deg. Han svarte ham: Gå tilbake igjen; hva har jeg vel gjort mot deg?
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med oksenes redskaper som brensel, og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte etter Elia og tjente ham.
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
2Men Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
10Vi har bodd i telt og har adlydt og gjort alt det som Jonadab, vår far, har befalt oss.
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
33Men da anførerne for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
14Da vant han hjertet til alle mennene i Juda, som én manns hjerte, så de sendte dette ordet til kongen: Kom tilbake, du og alle dine tjenere.
15Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.
5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.
18Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark, der han er gått ned for å ta den i eie.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
15Da sa han: Bli med meg hjem og spis.
5Og når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham i hånden og kysset ham.
5Da han kom dit, satt hærførerne. Han sa: Jeg har et ærend til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.
32Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
4Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
21Gehasi løp etter Na’aman. Da Na’aman så ham komme løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
23Etter at han hadde spist og drukket, salte han opp eselet for ham – for profeten som han hadde brakt tilbake.
29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.