2 Samuelsbok 5:1

Norsk KJV Aug 2025

Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 11:1-3 : 1 Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod. 2 Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel. 3 Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.
  • 2 Sam 19:13 : 13 Og si til Amasa: Er ikke du mitt bein og mitt kjøtt? Gud la det gå meg ille, ja verre også, om du ikke skal være hærfører for meg for alltid i Joabs sted.
  • 1 Mos 29:14 : 14 Da sa Laban til ham: Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
  • 5 Mos 17:15 : 15 da skal du sette til konge over deg den som Herren din Gud velger: en av dine brødre skal du sette til konge over deg; du må ikke sette en fremmed over deg, en som ikke er din bror.
  • Dom 9:2 : 2 Tal, jeg ber dere, for alle mennene i Sikem: Hva er best for dere? At alle Jerubbaals sønner, sytti i tallet, skal herske over dere, eller at én skal herske over dere? Husk også at jeg er av deres eget kjøtt og blod.
  • 1 Krøn 12:23-40 : 23 Dette er tallene på de avdelingene som var rustet til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, etter Herrens ord. 24 Judas sønner som bar skjold og spyd: seks tusen og åtte hundre, rustet til krig. 25 Av Simeons sønner, tapre menn til krigen: sju tusen og hundre. 26 Av Levis sønner: fire tusen og seks hundre. 27 Jojada var leder for aronittene, og med ham var tre tusen og sju hundre. 28 Og Sadok, en ung mann, tapper og sterk; fra hans fars hus tjueto høvedsmenn. 29 Og av Benjamins sønner, Sauls frender, tre tusen; for inntil da hadde de fleste av dem holdt med Sauls hus. 30 Og av Efraims sønner: tjue tusen og åtte hundre, tapre menn, kjente i sine fedrehus. 31 Og fra halvstammen Manasse: atten tusen, som var nevnt ved navn, for å komme og gjøre David til konge. 32 Og av Issakars sønner, menn som forsto tidene og visste hva Israel burde gjøre: høvdingene deres var to hundre, og alle deres brødre fulgte deres befaling. 33 Av Sebulon, menn som gikk ut til strid, kyndige i krig, med alle slags våpen: femti tusen, som kunne holde linjene; de var ikke med delt hjerte. 34 Og av Naftali: tusen høvedsmenn, og sammen med dem trettisju tusen med skjold og spyd. 35 Og av danittene, kyndige i krig: tjueåtte tusen og seks hundre. 36 Og av Asjer, menn som gikk ut til strid, kyndige i krig: førti tusen. 37 Og på den andre siden av Jordan, av rubenittene og gadittene og halvstammen Manasse, med alle slags våpen til strid: hundre og tjue tusen. 38 Alle disse krigsmennene, som kunne holde linjene, kom med helt hjerte til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel; også resten av Israel var av ett hjerte for å gjøre David til konge. 39 Og de var der hos David i tre dager og spiste og drakk, for deres brødre hadde forberedt for dem. 40 Dessuten kom de som bodde nær dem, helt fra Issakar og Sebulon og Naftali, med brød på esler og kameler og muldyr og okser, og med kjøtt, mel, fikenkaker og rosinklaser, og vin og olje, og med storfe og småfe i mengde; for det var glede i Israel.
  • Ef 5:30 : 30 for vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.
  • Hebr 2:14 : 14 Siden barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme måte del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens makt – det er djevelen,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    1Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.

    2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

    3Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.

    4David og hele Israel dro til Jerusalem, det vil si Jebus; der bodde jebusittene, landets innbyggere.

  • 79%

    2Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.

    3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.

  • 78%

    11Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: Tal til Judas eldste: Hvorfor er dere de siste til å føre kongen tilbake til hans hus, siden ordet fra hele Israel allerede er kommet til kongen, til hans hus?

    12Dere er mine brødre, mitt bein og mitt kjøtt. Hvorfor skal dere da være de siste til å føre kongen tilbake?

    13Og si til Amasa: Er ikke du mitt bein og mitt kjøtt? Gud la det gå meg ille, ja verre også, om du ikke skal være hærfører for meg for alltid i Joabs sted.

  • 16Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner til borgen, til David.

    17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.

    18Da kom Ånden over Amasai, som var øverst for de tretti, og han sa: Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David imot dem og gjorde dem til høvedsmenn for skaren.

  • 3David førte også opp mennene som var med ham, hver med sin husstand, og de bosatte seg i byene omkring Hebron.

  • 38Alle disse krigsmennene, som kunne holde linjene, kom med helt hjerte til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel; også resten av Israel var av ett hjerte for å gjøre David til konge.

  • 1David samlet alle Israels fyrster, stammefyrstene, høvedsmennene over avdelingene som gjorde tjeneste hos kongen etter tur, høvedsmennene over tusen og over hundre, forvalterne over all kongens eiendom og hans sønners eiendom, sammen med embetsmennene, de mektige mennene og alle de tapre, til Jerusalem.

  • 12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.

  • 2Da samlet Salomo Israels eldste, alle stammelederne, overhodene for fedrenehusene blant Israels barn, i Jerusalem, for å føre Herrens paktsark opp fra Davidsbyen, som er Sion.

  • 70%

    17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.

    18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.

  • 70%

    20Så kom Abner til David i Hebron, og tjue menn med ham. David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.

    21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.

  • 30for vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.

  • 1Siden spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.

  • 3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.

  • 20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.

  • 23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.

  • 41Se, da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, lurt deg bort og ført kongen og hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?

  • 11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, sammensluttet som én mann.

  • 2Og David sa til hele Israels forsamling: Hvis dere synes dette er godt, og det er etter Herren, vår Guds, vilje, så la oss sende bud rundt omkring til våre brødre som er igjen i hele Israels land, og også til prestene og levittene som bor i byene sine og områdene rundt dem, så de kan samle seg hos oss.

  • 10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.

  • 11Derfor råder jeg at hele Israel samles hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet, og at du selv rykker ut i strid.

  • 15Da sa David til ham: Kan du føre meg ned til denne skaren? Han svarte: Sverg ved Gud at du verken vil drepe meg eller utlevere meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne skaren.

  • 29Menn og brødre, la meg fritt få si dere om patriarken David: Han er både død og begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.

  • 32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.

  • 4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.

  • 13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.

  • 1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er brennofferalteret for Israel.

  • 5Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?

  • 1David dro derfor derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned dit til ham.

  • 7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

  • 10Dette er de fremste av de mektige mennene David hadde, de som styrket hans kongedømme sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, etter Herrens ord om Israel.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro hele Israel hjem til teltene sine.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.

  • 1Da samlet Salomo Israels eldste og alle overhodene for stammene, lederne for fedrehusene blant Israels barn, hos kong Salomo i Jerusalem, for å føre opp paktens ark for Herren fra Davidsbyen, det vil si Sion.

  • 16Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og kom inn foran dem.

  • 23Dette er tallene på de avdelingene som var rustet til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, etter Herrens ord.