2 Samuelsbok 5:1
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er dine egne, av ditt kjøtt og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er av ditt ben og kjøtt.
Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Alle stammene i Israel kom til David i Hebron og sa: Se, vi er din egen.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er dine ben og ditt kjøtt.»
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Vi er ditt kjøtt og blod.
Then all the tribes of Israel came to David at Hebron and said, "Here we are, your own flesh and blood."
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
Da kom alle Israels Stammer til David i Hebron, og de sagde, sigende: See, her ere vi, vi ere dine Been og dit Kjød.
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Then all the tribes of Israel came to David at Hebron and spoke, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjød og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: "Se, vi er dine bein og ditt kjøtt.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Sannelig, vi er ditt kjøtt og blod.
And all the trybes of Israel came to Dauid vnto Hebron, and sayde: Beholde, we are thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to Dauid vnto Hebron, and said thus, Beholde, we are thy bones and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to Dauid vnto Hebron, and sayde thus: Beholde, we are thy bone, and thy fleshe.
¶ Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we [are] thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to David to Hebron, and spoke, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
And all the tribes of Israel come unto David, to Hebron, and speak, saying, `Lo, we `are' thy bone and thy flesh;
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all the tribes of Israel came to David in Hebron and said, Truly, we are your bone and your flesh.
Then came all the tribes of Israel to David to Hebron, and spoke, saying, "Behold, we are your bone and your flesh.
David Is Anointed King Over Israel All the tribes of Israel came to David at Hebron saying,“Look, we are your very flesh and blood!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.
4David og hele Israel dro til Jerusalem, det vil si Jebus; der bodde jebusittene, landets innbyggere.
2Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.
11Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: Tal til Judas eldste: Hvorfor er dere de siste til å føre kongen tilbake til hans hus, siden ordet fra hele Israel allerede er kommet til kongen, til hans hus?
12Dere er mine brødre, mitt bein og mitt kjøtt. Hvorfor skal dere da være de siste til å føre kongen tilbake?
13Og si til Amasa: Er ikke du mitt bein og mitt kjøtt? Gud la det gå meg ille, ja verre også, om du ikke skal være hærfører for meg for alltid i Joabs sted.
16Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner til borgen, til David.
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
18Da kom Ånden over Amasai, som var øverst for de tretti, og han sa: Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David imot dem og gjorde dem til høvedsmenn for skaren.
3David førte også opp mennene som var med ham, hver med sin husstand, og de bosatte seg i byene omkring Hebron.
38Alle disse krigsmennene, som kunne holde linjene, kom med helt hjerte til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel; også resten av Israel var av ett hjerte for å gjøre David til konge.
1David samlet alle Israels fyrster, stammefyrstene, høvedsmennene over avdelingene som gjorde tjeneste hos kongen etter tur, høvedsmennene over tusen og over hundre, forvalterne over all kongens eiendom og hans sønners eiendom, sammen med embetsmennene, de mektige mennene og alle de tapre, til Jerusalem.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.
2Da samlet Salomo Israels eldste, alle stammelederne, overhodene for fedrenehusene blant Israels barn, i Jerusalem, for å føre Herrens paktsark opp fra Davidsbyen, som er Sion.
17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
20Så kom Abner til David i Hebron, og tjue menn med ham. David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
30for vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.
1Siden spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
41Se, da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, lurt deg bort og ført kongen og hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?
11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, sammensluttet som én mann.
2Og David sa til hele Israels forsamling: Hvis dere synes dette er godt, og det er etter Herren, vår Guds, vilje, så la oss sende bud rundt omkring til våre brødre som er igjen i hele Israels land, og også til prestene og levittene som bor i byene sine og områdene rundt dem, så de kan samle seg hos oss.
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.
11Derfor råder jeg at hele Israel samles hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet, og at du selv rykker ut i strid.
15Da sa David til ham: Kan du føre meg ned til denne skaren? Han svarte: Sverg ved Gud at du verken vil drepe meg eller utlevere meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne skaren.
29Menn og brødre, la meg fritt få si dere om patriarken David: Han er både død og begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er brennofferalteret for Israel.
5Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
1David dro derfor derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned dit til ham.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
10Dette er de fremste av de mektige mennene David hadde, de som styrket hans kongedømme sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, etter Herrens ord om Israel.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro hele Israel hjem til teltene sine.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
1Da samlet Salomo Israels eldste og alle overhodene for stammene, lederne for fedrehusene blant Israels barn, hos kong Salomo i Jerusalem, for å føre opp paktens ark for Herren fra Davidsbyen, det vil si Sion.
16Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og kom inn foran dem.
23Dette er tallene på de avdelingene som var rustet til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, etter Herrens ord.