Apostlenes gjerninger 2:29
Menn og brødre, la meg fritt få si dere om patriarken David: Han er både død og begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.
Menn og brødre, la meg fritt få si dere om patriarken David: Han er både død og begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan frimodig si dere om patriarken David at han døde og ble begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan frimodig si dere om patriarken David at han døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.
Brødre, la meg fritt få si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.
Menn og brødre, la meg fritt tale til dere om stamfar David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er hos oss inntil denne dag.
Menn, brødre, det er lovlig å si dette til dere om patriarken David: at han både døde og ble gravlagt, og hans grav finnes hos oss til denne dag.
Menn og brødre, la meg fritt tale til dere om patriarken David, at han både er død og begravet, og hans grav er hos oss inntil denne dag.
Brødre, la meg få tale frimodig til dere om patriarken David. Han er død og begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan tale fritt til dere om patriarken David, at han både er død og begravet, og hans grav er hos oss inntil denne dag.
Menn og brødre, jeg kan frimodig si til dere om patriarken David, at han er både død og begravet, og hans grav er blant oss til denne dag.
Brødre, jeg kan uten omsvøp si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og graven hans er blant oss til denne dag.
Brødre, la meg fortelle dere om patriarken David: han er død og begravet, og hans grav er fortsatt her blant oss.
Brødre, la meg tale rett ut til dere om patriarken David. Han er både død og begravet, og hans grav er her hos oss den dag i dag.
Brødre, la meg tale rett ut til dere om patriarken David. Han er både død og begravet, og hans grav er her hos oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan frimodig si til dere om patriarken David at han både døde og ble begravet, og graven hans er blant oss den dag i dag.
“Fellow Israelites, I can confidently say to you that the patriarch David died and was buried, and his tomb is here to this day.
Menn og brødre, la meg tale frimodig til dere om patriarken David: han døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag.
I Mænd, Brødre! lader mig tale frimodigen til eder om Patriarchen David, at han baade er død og begraven, og hans Grav er hos os indtil denne Dag.
Men and brethren, let me freely speak unto you of the patriarch David, that he is both dead and buried, and his sepulchre is with us unto this day.
Menn og brødre, la meg fritt tale til dere om patriarken David, at han både er død og begravet, og hans grav er hos oss til denne dag.
Men and brethren, let me speak freely to you about the patriarch David, that he is both dead and buried, and his tomb is with us to this day.
Brødre, jeg kan trygt tale til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag.
Menn, brødre, la meg tale fritt til dere om David, vår stamfar: Han døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan trygt si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan si dere med frimodighet om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag.
Men and brethren let me frely speake vnto you of the partriarke David: For he is both deed and buryed and his sepulcre remayneth with vs vnto this daye.
Ye men and brethren, let me frely speake vnto you of the Patryarke Dauid: For he is deed and buried, and his sepulcre is with vs vnto this daye.
Men and brethren, I may boldly speake vnto you of the Patriarke Dauid, that hee is both dead and buried, and his sepulchre remaineth with vs vnto this day.
Ye men and brethren, let me freely speake vnto you of the patriarke Dauid: For he is both dead and buryed, and his sepulchre remayneth with vs vnto this day.
Men [and] brethren, let me freely speak unto you of the patriarch David, that he is both dead and buried, and his sepulchre is with us unto this day.
"Brothers, I may tell you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day.
`Men, brethren! it is permitted to speak with freedom unto you concerning the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is among us unto this day;
Brethren, I may say unto you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us unto this day.
Brethren, I may say unto you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us unto this day.
My brothers, I may say to you openly that David came to his death, and was put in the earth, and his resting-place is with us today.
"Brothers, I may tell you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day.
“Brothers, I can speak confidently to you about our forefather David, that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Siden han var profet og visste at Gud med ed hadde lovt ham at han ville sette en av hans etterkommere, etter kjødet, på hans trone,
31så var det Kristi oppstandelse han forutså og talte om, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans legeme ikke så forråtnelse.
10Så sov David inn hos sine fedre og ble begravet i Davids by.
33det har Gud oppfylt for oss, deres barn, da han reiste opp Jesus, som det også står skrevet i den andre salmen: "Du er min Sønn, i dag har jeg født deg."
34Og om at han reiste ham opp fra de døde, så han ikke mer vender tilbake til forråtnelse, har han sagt slik: "Jeg vil gi dere de hellige og trofaste løftene til David."
35Derfor sier han også i en annen salme: "Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse."
36For David sovnet inn etter at han i sin tid hadde tjent Guds råd, han ble lagt til sine fedre og så forråtnelse.
37Men han som Gud reiste opp, så ikke forråtnelse.
24Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer, for det var ikke mulig at døden kunne holde ham fast.
25For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for øye, for han er ved min høyre hånd, så jeg ikke skal vakle.
26Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet; ja, også mitt legeme skal hvile i håp,
27for du vil ikke overlate min sjel til dødsriket, heller ikke la din Hellige se forråtnelse.
28Du har gjort meg kjent med livets veier; du vil fylle meg med glede ved ditt ansikt.
4Så kom mennene fra Juda, og der salvet de David til konge over Judas hus. De fortalte også David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravd Saul.
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravd ham.
34For David steg ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
16Brødre, dette skriftordet måtte oppfylles, det som Den hellige ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som ble veileder for dem som grep Jesus.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.
5Da sa David til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
29Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.
30Men Gud reiste ham opp fra de døde.
1Da dagene kom da David skulle dø, ga han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
1Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
2Da reiste kong David seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde selv i hjertet å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud, og jeg hadde gjort i stand det som trengtes til byggingen.
1Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
1Dette er Davids siste ord. David, Isais sønn, sa – mannen som ble løftet høyt, den salvede av Jakobs Gud, Israels kjære sanger, sa:
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, så de kan bo i Jerusalem for alltid.
36David selv har sagt ved Den hellige ånd: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som fotskammel for dine føtter.
37David selv kaller ham Herre; hvordan kan han da være hans sønn? Og folkemengden hørte ham gjerne.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og av hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde tatt dem bort fra torget i Bet-Sjean, der filistrene hadde hengt dem, etter at filistrene hadde drept Saul på Gilboa.
42For David selv sier i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd,
22Da han avsatte ham, satte han David til konge over dem. Om ham gav han også dette vitnesbyrdet: "Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte; han skal gjøre all min vilje."
9Derfor gleder hjertet mitt seg, og min ære jubler; også kroppen min skal hvile trygt.
49Herre, hvor er dine tidligere miskunner, som du svor David i din trofasthet?
16De begravde ham i Davidsbyen blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og mot hans hus.
1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått amalekittene, og David hadde vært to dager i Siklag,
28Og han døde i høy alder, mett av dager, rikdom og ære; og Salomo, hans sønn, ble konge i hans sted.
43Han sa til dem: Hvordan kan da David, drevet av Ånden, kalle ham Herre når han sier:
7David bosatte seg i borgen; derfor kalte de den Davids by.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, min far, og fullførte det med sin hånd, og sa:
12David var sønn av efratitten fra Betlehem i Juda som het Isai. Han hadde åtte sønner, og i Sauls dager var Isai gammel og høyt oppe i årene.
11Herren har sverget David i sannhet; han vil ikke gå fra det: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
24Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik det er i dag.