2 Samuelsbok 7:6
Jeg har jo ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt til denne dag, men har ferdes i telt og tabernakel.
Jeg har jo ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt til denne dag, men har ferdes i telt og tabernakel.
«For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt til denne dag, men har vandret omkring i telt og bolig.»
Jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, men jeg har vandret fra telt til bolig.
Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, men jeg har vandret i et telt og i et tabernakel.
For jeg har ikke bodd i noe hus siden den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt, til denne dag; jeg har vandret omkring i et telt og en bolig.
For jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, til denne dag, men har vandret omkring i et telt og i et tabernakel.
For siden jeg førte Israels barn ut av Egypt, har jeg ikke bodd i noe hus, men har vandret i telt og tabernakler.
Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, og frem til denne dag, men jeg har vandret i telt og tabernakel.
Siden den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt, har jeg ikke bodd i noe hus, men har flyttet omkring i telt og bolig.
Jeg har ikke bodd i noe hus fra den tid jeg førte Israels barn ut av Egypt, til denne dag, men har vandret i et telt og en tabernakel.
For jeg har ikke bodd i noe hus siden jeg førte Israels barn opp fra Egypt, frem til i dag; jeg har i stedet vandret i telt og i tabernakel.
Jeg har ikke bodd i noe hus fra den tid jeg førte Israels barn ut av Egypt, til denne dag, men har vandret i et telt og en tabernakel.
Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dag jeg førte israelittene opp fra Egypt, til denne dag; men jeg har vandret omkring i et telt, i et tabernakel.
For I have not lived in a house since the day I brought the people of Israel up from Egypt, to this day, but I have been moving about in a tent, a tabernacle.
For fra den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt, har jeg ikke bodd i et hus, men har vandret omkring i et telt som en bolig.
efterdi jeg har ikke boet i et Huus fra den Dag, jeg opførte Israels Børn af Ægypten, og indtil denne Dag, men jeg vandrede i Paulun og i Tabernakel.
Whereas I have not dwelt in any house since the time that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have walked in a tent and in a tabernacle.
For jeg har ikke bodd i noe hus siden jeg førte Israels barn opp fra Egypt, til denne dag, men har vandret i telt og i tabernakel.
Since the time that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, I have not dwelt in any house, but have walked in a tent and in a tabernacle.
Fra den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til i dag, har jeg ikke bodd i et hus, men vandret omkring i et telt, ja, i et tabernakel.
Jeg har ikke bodd i et hus fra den dag jeg førte Israels barn ut av Egypt, til denne dag, men har vandret omkring i et telt og et tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, men jeg har vandret i et telt og i en bolig.
For fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, har jeg ikke bodd i noe hus, men har flyttet fra sted til sted i et telt.
I haue dwelt in no house sence the daye that I broughte the children of Israel vnto this daye, but haue walked in the Tabernacle and Habitacion,
For I haue dwelt in no house since the time that I brought the children of Israel out of Egypt vnto this day, but haue walked in a tent and tabernacle.
For I haue not dwelt in any house, sence the time that I brought the children of Israel out of Egypt, vnto this day: but haue walked in a tent and tabernacle.
Whereas I have not dwelt in [any] house since the time that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have walked in a tent and in a tabernacle.
for I have not lived in a house since the day that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have walked in a tent and in a tent.
for I have not dwelt in a house even from the day of My bringing up the sons of Israel out of Egypt, even unto this day, and am walking up and down in a tent and in a tabernacle.
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have walked in a tent and in a tabernacle.
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have walked in a tent and in a tabernacle.
For from the day when I took the children of Israel up out of Egypt till this day, I have had no house, but have gone from place to place in a tent.
For I have not lived in a house since the day that I brought up the children of Israel out of Egypt, even to this day, but have moved around in a tent and in a tabernacle.
I have not lived in a house from the time I brought the Israelites up from Egypt to the present day. Instead, I was traveling with them and living in a tent.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
5For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til i dag; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.
6Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
7Overalt hvor jeg har vandret blant alle Israels barn, sa jeg noen gang et ord til noen av Israels stammer, dem jeg befalte å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor bygger dere ikke et hus av sedertre til meg?
8Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra saueinnhegningen, fra å gjete sauene, til å være fyrste over mitt folk, over Israel.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av landet Egypt, valgte jeg ikke noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus i, for at mitt navn skulle være der; heller ikke valgte jeg noen mann til å være hersker over mitt folk Israel.
6Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å være over mitt folk Israel.
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
12Når det gjelder dette huset som du bygger: Dersom du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine dommer og holder alle mine bud og vandrer etter dem, da vil jeg oppfylle mitt ord overfor deg, det jeg talte til David, din far.
13Og jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
2Men jeg har bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo for alltid.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Det lå på hjertet til David, min far, å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
46Han fant nåde hos Gud og ønsket å finne en bolig for Jakobs Gud.
47Men Salomo bygde ham et hus.
48Likevel bor Den Høyeste ikke i templer som er gjort med menneskehender, slik profeten sier:
49Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg? sier Herren. Eller hvor er stedet for min hvile?
10Jeg vil også gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke flyttes mer; de ugudeliges barn skal heller ikke plage dem mer som før,
11og fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro fra alle dine fiender. Også kunngjør Herren for deg at han vil bygge deg et hus.
10Herren har derfor oppfylt det ordet han talte: Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
11Og i det har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, den han gjorde med Israels barn.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
2sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark bor i et telt, bak forheng.
16For nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid; mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
17Og når det gjelder deg: Hvis du vandrer for mitt ansikt slik din far David vandret, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
13Jeg har sannelig bygd deg et hus å bo i, et fast sted for deg å ha din bolig til evig tid.
20Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg har nå trådt fram i stedet for David, min far, og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
21Og der har jeg gjort i stand et sted for arken, hvor Herrens pakt er, den han sluttet med våre fedre da han førte dem ut av Egypts land.
9Og jeg, Herren din Gud fra landet Egypt, vil igjen la deg bo i løvhytter, som på høytidsdagene.
5før jeg har funnet et sted for Herren, en bolig for Jakobs mektige Gud.
1David bygde seg hus i Davids by og gjorde i stand et sted for Guds ark; han reiste et telt for den.
1En gang da David satt i huset sitt, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktark står fortsatt under teltduker.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
6Men hvem kan bygge ham et hus, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Hvem er da jeg, at jeg skulle bygge ham et hus – annet enn for å brenne offer for hans ansikt?
2Da reiste kong David seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde selv i hjertet å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud, og jeg hadde gjort i stand det som trengtes til byggingen.
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
8De skal lage en helligdom for meg, så jeg kan bo midt iblant dem.
17Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt israelittene opp, og der skyen ble stående, slo israelittene leir.
12Men gå nå til mitt sted i Sjilo, der jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen til mitt folk Israel.
10og heller ikke siden den tiden da jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også legge alle dine fiender under deg. Dessuten kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
3Salomo dro med hele forsamlingen som var med ham, til offerhøyden som var i Gibeon; for der var Guds møtetelt, som Herrens tjener Moses hadde laget i ørkenen.
4Men Guds paktkiste hadde David ført opp fra Kirjat-Jearim til det stedet David hadde gjort i stand for den; for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
7da lar jeg dere bo på dette stedet, i landet jeg ga fedrene deres, til evig tid.
8HERRE, jeg har elsket huset der du bor, stedet hvor din herlighet hviler.
5Se, jeg har satt meg fore å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
12Da viste Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og har utvalgt dette stedet for meg, til et hus for offer.
7Dere skal heller ikke bygge hus, ikke så såkorn, ikke plante vinmarker og ikke eie noen; men hele deres dager skal dere bo i telt, for at dere kan leve lenge i det landet hvor dere er fremmede.