5 Mosebok 28:67
Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal være grepet av, og for det synet som øynene dine skal se.
Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal være grepet av, og for det synet som øynene dine skal se.
Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!» og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!» – på grunn av den frykten du kjenner i hjertet, og på grunn av det syn øynene dine må se.
Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!», og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!», på grunn av hjertets redsel som du skal være redd med, og for det synet som dine øyne må se.
Om morgenen skal du si: Gid det var kveld! Og om kvelden skal du si: Gid det var morgen! -- for den frykt som fyller ditt hjerte, og for det dine øyne ser.
Om morgenen skal du si: 'Kanskje det er kveld'; og om kvelden skal du si: 'Kanskje det er morgen', på grunn av den frykten som hjertet ditt skal føle, og på grunn av det synet dine øyne skal se.
Om morgenen skal du si: 'Var det bare kveld!' og om kvelden skal du si: 'Var det bare morgen!' for frykten i ditt hjerte, og for synet av dine øyne som du skal se.
Om morgenen skal du si: 'Ville Gud at det var kveld!' og om kvelden skal du si: 'Ville Gud at det var morgen!' for frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og på grunn av synet av øynene dine som du skal se.
Om morgenen skal du si: Hadde det bare vært kveld! Og om kvelden skal du si: Hadde det bare vært morgen! – på grunn av redselen i hjertet som du skal frykte med, og de synene du ser.
Om morgen vil du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden vil du si: «Bare det var morgen!», på grunn av den frykt som fyller ditt hjerte, og på grunn av det du skal se.
Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og for synet av dine øyne som du skal se.
Om morgenen skal du si: «Måtte Gud gjøre det!» og om kvelden: «Måtte Gud bringe natten!» for den frykt som skal bo i ditt hjerte og for det du skal se med dine øyne.
Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og for synet av dine øyne som du skal se.
Om morgenen skal du si: 'Var det bare kveld!' og om kvelden skal du si: 'Var det bare morgen!' på grunn av frykt i ditt hjerte for det du ser med øynene dine.
In the morning you will say, ‘If only it were evening!’ and in the evening you will say, ‘If only it were morning!’ because of the terror that will fill your hearts and the sights your eyes will see.
Om morgenen skal du si: Å, om det var kveld! Og om kvelden skal du si: Å, om det var morgen! På grunn av den frykt som skremmer ditt hjerte, og på grunn av de syn dine øyne ser.
Om Morgenen skal du sige: Gid det var Aften, og om Aftenen skal du sige: Gid det var Morgen, for dit Hjertes Rædsel, som du skal ræddes med, og for dine Øines Syn, som du skal see.
In the morning thou shalt say, Would God it were even! and at even thou shalt say, Would God it were morning! for the fear of thine heart wherewith thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
Om morgenen skal du si: Å, om det bare var kveld! og om kvelden skal du si: Å, om det bare var morgen! for frykten du opplever i ditt hjerte, og synet av det du ser med dine øyne.
In the morning you shall say, Would God it were evening! and at evening you shall say, Would God it were morning! for the fear of your heart with which you shall fear, and for the sight of your eyes which you shall see.
Om morgenen skal du si, ‘Bare det var kveld!’ og om kvelden skal du si, ‘Bare det var morgen!’ på grunn av frykten i ditt hjerte som du frykter, og for synet av det du vil se.
Om morgenen skal du si: «Hadde det bare vært kveld!», og om kvelden skal du si: «Hadde det bare vært morgen!», på grunn av frykten i ditt hjerte ved hva du ser med øynene.
Om morgenen skal du si: Hadde det vært kveld! og om kvelden skal du si: Hadde det vært morgen! på grunn av angsten i ditt hjerte som du skal frykte, og på grunn av det du ser med dine egne øyne.
Om morgenen skal du si 'Bare det var kveld!' og om kvelden, 'Bare det var morgen!' på grunn av den redselen ditt hjerte skal kjenne, og hva du vil se med øynene dine.
In the mornynge thou shalt saye, wolde God it were nyghte. And at nyghte thou shalt saye, wolde God it were mornynge. For feare off thyne herte whiche thou shalt feare, and for the syghte of thyne eyes whiche thou shalt se.
In the mornynge thou shalt saye: Who shall geue me the euenynge? And at euen shalt thou saye: Who shal geue me the mornynge? For the very greate feare of thine hert, which shal make the afrayed: and for the sighte of thine eyes which thou shalt se.
In the morning thou shalt say, Woulde God it were euening, and at the euening thou shalt say, Would God it were morning, for ye feare of thine heart, which thou shalt feare, and for the sight of thine eyes, which thou shalt see.
In the morning thou shalt say, would God it were nyght: And at nyght thou shalt say, would God it were mornyng, for feare of thyne heart whiche thou shalt feare, and for the sight of thyne eyes whiche thou shalt see.
In the morning thou shalt say, Would God it were even! and at even thou shalt say, Would God it were morning! for the fear of thine heart wherewith thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
In the morning you shall say, Would it were even! and at even you shall say, Would it were morning! for the fear of your heart which you shall fear, and for the sight of your eyes which you shall see.
in the morning thou sayest, O that it were evening! and in the evening thou sayest, O that it were morning! from the fear of thy heart, with which thou art afraid, and from the sight of thine eyes which thou seest.
In the morning thou shalt say, Would it were even! and at even thou shalt say, Would it were morning! for the fear of thy heart which thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
In the morning thou shalt say, Would it were even! and at even thou shalt say, Would it were morning! for the fear of thy heart which thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
In the morning you will say, If only it was evening! And at evening you will say, If only morning would come! Because of the fear in your hearts and the things which your eyes will see.
In the morning you shall say, "I wish it were evening!" and at evening you shall say, "I wish it were morning!" for the fear of your heart which you shall fear, and for the sight of your eyes which you shall see.
In the morning you will say,‘If only it were evening!’ And in the evening you will say,‘I wish it were morning!’ because of the things you will fear and the things you will see.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
62Dere skal bli få i tallet, enda dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi dere ikke ville høre på Herren din Guds røst.
63Og det skal skje: Likesom Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utslette dere. Dere skal rykkes opp fra det landet som dere går inn i for å ta i eie.
64Herren skal spre deg blant alle folk, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder som verken du eller fedrene dine har kjent – av tre og stein.
65Og blant disse folkene skal du ikke finne ro, og fotsålen din skal ikke ha hvile. Herren skal gi deg der et skjelvende hjerte, sviktende øyne og en angstfull sjel.
66Ditt liv skal henge i en tråd foran deg; du skal frykte dag og natt og ikke være sikker på ditt liv.
31Oksen din skal bli slaktet for øynene dine, men du skal ikke få spise av den. Eselet ditt skal bli røvet bort rett for øynene dine og ikke bli gitt tilbake til deg. Sauene dine skal bli gitt til fiendene dine, og ingen skal redde dem.
32Sønnene og døtrene dine skal bli gitt til et annet folk; øynene dine skal se etter dem og tæres bort av lengsel etter dem hele dagen, men du har ingen makt i din hånd.
33Frukten av landet ditt og alt ditt arbeid skal et folk som du ikke kjenner, spise opp. Du skal bare bli undertrykt og knust alltid.
34Du skal bli fra vettet av det synet øynene dine må se.
35Herren skal slå deg på knærne og leggene med onde byller som ikke kan helbredes, fra fotsålen til issen.
68Herren skal føre deg tilbake til Egypt i skip, på den veien som jeg sa deg at du aldri mer skulle se. Der skal dere bli solgt til fiendene deres som treller og trellkvinner, men det er ingen som vil kjøpe.
19Så snart den bryter ut, skal den gripe dere; morgen etter morgen skal den gå forbi, både dag og natt. Bare det å forstå budskapet skal være en plage.
28Herren skal slå deg med villskap, blindhet og forvirring i hjertet.
29Du skal famle ved høylys dag som den blinde famler i mørke; på dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare bli undertrykt og ranet hele tiden, og ingen skal frelse deg.
37Du skal bli til skrekk, til et ordtak og et spottord blant alle de folk Herren fører deg til.
14Og se: ved kveldstid – skrekk; før morgenen er han borte. Dette er lodd og del for dem som plyndrer oss, og den delen som tilkommer dem som raner oss.
25Herren skal la deg bli slagen for dine fiender; du skal gå ut mot dem på én vei og flykte foran dem på sju veier, og du skal bli drevet bort til alle jordens riker.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
19Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut.
20Herren skal sende over deg forbannelse, uro og refs i alt du tar deg fore, til du blir ødelagt og går fort til grunne, på grunn av ondskapen i dine gjerninger, ved at du har forlatt meg.
18Vær ikke redde for dem! Husk godt hva Herren deres Gud gjorde med farao og med hele Egypt,
19de store prøvelsene som øynene deres så, tegnene og undergjerningene, den sterke hånden og den utrakte armen som Herren deres Gud førte dere ut med. Slik skal Herren deres Gud gjøre med alle de folkene dere er redde for.
17For morgenen er for dem som dødsskyggens mørke; blir de gjenkjent, rammes de av dødsskyggens redsel.
15Men om du ikke vil høre på Herren din Guds røst og ikke passer på å gjøre alle hans bud og forskrifter som jeg i dag befaler deg, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg igjen.
16Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken.
17Dine dager skal være klarere enn høylys dag; du skal stråle, du skal være som morgenen.
4Hjertet mitt hamret, skrekk forferdet meg. Han har gjort min lysts natt til skrekk for meg.
1Når alt dette er kommet over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg, og du tar det til hjertet blant alle folkeslagene som Herren din Gud har drevet deg til,
47Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets fryd, i overflod av alt,
48skal du tjene dine fiender, som Herren sender mot deg, i hunger og tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, til han har ødelagt deg.
58Hvis du ikke passer på å gjøre alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, så du frykter dette herlige og fryktinngytende navnet, Herren din Gud,
60Han skal også føre over deg alle de sykdommene i Egypt som du var redd for, og de skal holde seg til deg.
11samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.
4Ta da ut ditt flyttegods om dagen mens de ser på, som flyttegods; og om kvelden skal du gå ut for øynene på dem, slik som de som går i fangenskap.
16Gi Herren deres Gud ære før han sender mørke og før føttene deres snubler i de mørke fjellene. Mens dere leter etter lys, gjør han det til dødsskygge og legger et stummende mørke over det.
14da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner,
6Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.
34Ja, du blir som en som ligger midt ute på sjøen, som en som ligger øverst i mastetoppen.
8De som bor ved de ytterste ender, frykter for dine tegn; du lar morgen og kveld bryte ut i jubel.
22Så skal de se ned på jorden: nød og mørke, angstfylt skumring; og de skal bli drevet inn i mørke.
45Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg igjen, til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst og ikke holdt hans bud og forskrifter som han befalte deg.
16da skal sverdet som dere fryktet, innhente dere der i landet Egypt, og hungersnøden som dere var redde for, skal følge tett etter dere der i Egypt, og der skal dere dø.
10Derfor er snarer rundt deg, og plutselig frykt skremmer deg.
30Når dere er i trengsel, og alt dette kommer over dere i de siste dager, og dere vender dere til Herren deres Gud og lyder hans røst,
27når redselen kommer som ødeleggelse, og undergangen kommer som en virvelvind, når trengsel og angst kommer over dere.
35Alle øyenes innbyggere skal bli forferdet over deg; deres konger skal grepes av stor redsel, ansiktene skal skjelve.
7Skal ikke de som skal bite deg, plutselig reise seg, og de som skal plage deg, våkne, så du blir til bytte for dem?
6Derfor skal det bli natt for dere, så dere ikke får syn; det skal bli mørkt for dere, så dere ikke kan spå. Solen skal gå ned over profetene, og dagen skal bli mørk over dem.
26Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelse og forbannelse:
4Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og når er natten forbi? Jeg vrir meg rastløst til dagen gryr.