2 Mosebok 14:28
Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde dratt etter dem ut i havet. Ikke én av dem ble tilbake.
Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde dratt etter dem ut i havet. Ikke én av dem ble tilbake.
Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen. Ikke én av dem ble tilbake.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen; ikke én av dem ble igjen.
Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Det ble ikke igjen så mye som en eneste av dem.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en av dem slapp unna.
Vannet kom tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet etter dem i havet. Ikke en eneste av dem ble igjen.
Og vannene vendte tilbake og dekket over vognene og rytterne, og hele Faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; det ble ikke etterlatt en eneste av dem.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne i hele faraos hær, som hadde fulgt etter dem i havet. Ikke én av dem ble igjen.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele Faraos hær som hadde fulgt dem ut i havet. Ikke én av dem overlevde.
Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen.
Og vannene vendte tilbake og dekket stridsvognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke en eneste av dem overlevde.
Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde gått inn i sjøen etter dem, slik at ikke en eneste av dem ble igjen.
The waters flowed back and covered the chariots and horsemen—the entire army of Pharaoh that had chased the Israelites into the sea. Not one of them survived.
Vannet flommet tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i havet. Ikke en eneste av dem ble igjen.
Og Vandet kom igjen og skjulte Vogne og Ryttere i al Pharaos Hær, som vare komne efter dem i Havet; der blev ikke Een tilovers af dem.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen, and all the host of Pharaoh that came into the sea after them; there remained not so much as one of them.
Vannet kom tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde fulgt dem inn i havet. Ikke en eneste av dem overlevde.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen, and all the host of Pharaoh that came into the sea after them; not so much as one of them remained.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem inn i havet. Det ble ikke igjen så mye som én av dem.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en av dem overlevde.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele Faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem. Ikke én av dem ble igjen.
Og vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele faraos hær som hadde gått etter dem inn i havet; ikke en eneste av dem var igjen.
ad the water returned and couered the charettes and the houseme: so that of all the hoste of Pharao that came in to the see after them, there remayned not one.
so that the water came agayne, and couered ye charettes and horsmen, and all Pharaos power which folowed after them in to the see, so that there remayned not one of them.
So the water returned & couered the charets and the horsemen, euen all the hoste of Pharaoh that came into the sea after them: there remained not one of them.
And the water returned, and couered the charettes, and the horsemen, and all the hoast of Pharao that came into the sea after them, so that there remayned not one of them.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen, [and] all the host of Pharaoh that came into the sea after them; there remained not so much as one of them.
The waters returned, and covered the chariots and the horsemen, even all Pharaoh's army that went in after them into the sea. There remained not so much as one of them.
and the waters turn back, and cover the chariots and the horsemen, even all the force of Pharaoh, who are coming in after them into the sea -- there hath not been left of them even one.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen, even all the host of Pharaoh that went in after them into the sea; there remained not so much as one of them.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen, even all the host of Pharaoh that went in after them into the sea; there remained not so much as one of them.
And the waters came back, covering the war-carriages and the horsemen and all the army of Pharaoh which went after them into the middle of the sea; not one of them was to be seen.
The waters returned, and covered the chariots and the horsemen, even all Pharaoh's army that went in after them into the sea. There remained not so much as one of them.
The water returned and covered the chariots and the horsemen and all the army of Pharaoh that was coming after the Israelites into the sea– not so much as one of them survived!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
22Israelittene gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem midt ut i havet, alle Faraos hester, hans stridsvogner og hans ryttere.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.
26Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.
27Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren styrtet egypterne ned midt i havet.
19For Faraos hester dro med vognene og rytterne inn i havet, og Herren lot vannet i havet vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet.
11Og vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.
29Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.
31Israel så den store gjerningen som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.
4Faraos vogner og hær styrtet han i havet; også hans utvalgte høvdinger druknet i Rødehavet.
5Dypet dekket dem; de sank til bunns som en stein.
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
6Han gjorde vognen sin klar og tok folket sitt med seg.
7Han tok seks hundre utvalgte stridsvogner og alle stridsvognene i Egypt, med offiserer over hver av dem.
8Herren gjorde hjertet til Farao, kongen i Egypt, hardt, så han forfulgte israelittene, mens israelittene dro ut med løftet hånd.
9Egypterne forfulgte dem: alle Faraos hester og stridsvogner, hans ryttere og hans hær, og de tok dem igjen der de lå i leir ved havet, ved siden av Pi-Hahirot, midt imot Baal-Sefon.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, hvordan han lot vannet i Rødehavet skylle over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren tilintetgjorde dem, til denne dag,
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land; da egypterne forsøkte det, druknet de.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.
8Med et pust fra dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
9Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min grådighet skal stilles; jeg trekker mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
16Løft staven din, strekk hånden din ut over havet og del det, så israelittene kan gå på tørr grunn midt gjennom havet.
17Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Og jeg vil vinne meg ære på Farao og på hele hans hær, på hans stridsvogner og på hans ryttere.
18Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min ære på Farao, på hans stridsvogner og på hans ryttere.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og forfølgerne deres kastet du i dypet, som en stein i veldige vann.
13Moses sa til folket: Vær ikke redde! Stå fast og se Herrens frelse, som han vil vise dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.
53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender.
19Og Herren lot en veldig sterk vestavind komme, den tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Det var ikke én gresshoppe igjen i hele Egypt.
15Men styrtet Farao og hans hær i Rødehavet; for hans miskunn varer evig.
6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt, og dere kom til havet; men egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og hestfolk helt til Rødehavet.
7Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, lot havet komme over dem og dekke dem. Deres egne øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen en lang tid.
3Havet så det og flyktet; Jordan ble drevet tilbake.
21Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.
15Du gikk gjennom havet med dine hester, gjennom de veldige vannmassene.
15Herren skal fullstendig ødelegge havtungen ved Egypt, og med sin mektige vind skal han svinge hånden over elven, slå den i sju løp og la folk gå over tørrskodd.
9Han truet også Rødehavet, og det tørket inn; han ledet dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
12Du rakte ut din høyre hånd, så slukte jorden dem.
30Da sto farao opp om natten, han selv, alle tjenerne hans og alle egypterne. Det steg opp et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
3For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.
18Men Gud førte folket omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Israels barn dro opp væpnet ut av landet Egypt.