Esekiel 17:14
for at riket skulle være ydmykt og ikke løfte seg opp, men stå ved å holde hans pakt.
for at riket skulle være ydmykt og ikke løfte seg opp, men stå ved å holde hans pakt.
Dette var for at riket skulle være lavt, så det ikke løftet seg, men holdt hans pakt og bestå.
Dette for at riket skulle være lavt og ikke løfte seg, men holde pakten og bli stående.
for at riket skulle bli ringe og ikke opphøye seg, men holde hans pakt og bestå.
Dette skjedde for at riget skulle bli ydmykt, ikke reise seg, men holde avtalen og bestå.
Slik at riket kunne bli ydmykt, og ikke løfte seg opp, men ved å holde hans pakt kunne det stå.
Slik at kongeriket kan senkes og ikke løfte seg, men at ved å holde sin pakt, kan det bestå.
slik at riket skulle bli ydmyket og ikke løfte seg opp, kun for å opprettholde sin pakt med ham, slik at det kunne bestå.
Så skulle det bli et lavtliggende rike, og det skulle ikke opphøyes mer, men holde sin pakt for å bestå.
For at riket skulle være ydmykt, for at det ikke skulle løfte seg, men at det ved å holde hans pakt kunne bestå.
For at riket skal bli ydmyket, slik at det ikke kan reise seg, men ved å holde sin pakt, skulle stå fast.
For at riket skulle være ydmykt, for at det ikke skulle løfte seg, men at det ved å holde hans pakt kunne bestå.
Dette ble gjort for at riket skulle være lavt og ikke heve seg, så det kunne holde sin pakt og bestå.
This kingdom was made humble so that it would not exalt itself, and so that by keeping its covenant, it might stand firm.
Dette for å gjøre riket ydmykt og forhindre det i å heve seg, så det kunne holde pakt og stå fast.
at Riget skulde blive fornedret, at det ikke skulde hæve sig, paa det de skulde holde hans Pagt, at det (saa maatte) bestaae.
That the kingdom might be base, that it might not lift itself up, but that by keeping of his covenant it might stand.
For at riket skulle bli ydmykt, at det ikke skulle reise seg, men at det ved å holde hans pakt skulle bestå.
That the kingdom might be lowly, that it might not lift itself up, but by keeping his covenant it might stand.
for at riket skulle være svakt, slik at det ikke kunne heve seg opp, men at det kunne stå ved å holde hans pakt.
For at riket skulle være ydmykt, ikke løfte seg, for å holde sin pakt og den skulle stå.
slik at kongeriket kunne bli ydmykt og ikke heve seg, men ved å holde hans pakt kunne det bestå.
Slik at riket ble gjort lavt, uten evne til å reise seg, men kunne holde sin avtale og være hans tjener.
that the londe might be holden in subieccion, and not to rebelle, but kepe the couenaunt, and fulfill it.
That the kingdome might be in subiection, and not lift it selfe vp, but keepe their couenant, and stand to it.
That the kyngdome might be holden in subiection, and not lift vp it selfe, but kepe the couenaunt, and stande to it.
That the kingdom might be base, that it might not lift itself up, [but] that by keeping of his covenant it might stand.
that the kingdom might be base, that it might not lift itself up, but that by keeping his covenant it might stand.
That the kingdom may be humble, That it may not lift itself up, To keep his covenant -- that it may stand.
that the kingdom might be base, that it might not lift itself up, but that by keeping his covenant it might stand.
that the kingdom might be base, that it might not lift itself up, but that by keeping his covenant it might stand.
So that the kingdom might be made low with no power of lifting itself up, but might keep his agreement to be his servants.
that the kingdom might be base, that it might not lift itself up, but that by keeping his covenant it might stand.
so it would be a lowly kingdom which could not rise on its own but must keep its treaty with him in order to stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han tok av kongens ætt, sluttet en pakt med ham og tok ham i ed. Han tok også landets mektige,
15Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine sendebud til Egypt for at de skulle gi ham hester og mye folk. Skal han lykkes? Skal den som gjør slikt, slippe unna? Kan han bryte pakten og bli reddet?
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
17Heller ikke skal farao med sin mektige hær og store styrker hjelpe ham i krigen ved å kaste opp voller og bygge festningsverk for å felle mange.
18Han foraktet eden ved å bryte pakten, enda han hadde gitt sin hånd. Han har gjort alt dette – han skal ikke slippe unna.
20så hans hjerte ikke opphøyer seg over hans brødre, og at han ikke viker fra budet, verken til høyre eller til venstre, for at han kan forlenge sine dager i sitt rike, han og hans sønner, midt i Israel.
21I hans sted skal det stå fram en foraktelig mann; ham skal de ikke gi kongeverdigheten. Han skal komme stille og rolig og vinne riket ved smiger.
22Med flommens våpenmakt skal de skylles bort foran ham og bli knust, ja, også paktens fyrste.
23Etter at det er sluttet en avtale med ham, skal han handle svikefullt; han skal komme fram og bli sterk med få folk.
18da vil jeg stadfeste tronen i ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Det skal aldri mangle en mann av dine til å herske i Israel.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
39Du har gjort din tjeners pakt til intet; du har vanhelliget hans krone ved å kaste den til jorden.
20Han rakte ut hendene mot dem som levde i fred med ham; han brøt sin pakt.
31Kongen sto på sin plass og sluttet en pakt for Herrens ansikt: å følge Herren og å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å holde paktens ord som er skrevet i denne boken.
32Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å forplikte seg på den. Og Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med Guds pakt, sine fedres Gud.
21da kan også min pakt brytes med David, min tjener, så han ikke skulle ha en sønn som hersker på hans trone, og med levittene, prestene, mine tjenere.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
21For ditt navns skyld, forkast oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
27hvis jeg ikke fryktet fiendens hån, at motstanderne deres skulle misforstå og si: Vår hånd er sterk, og Herren har ikke gjort alt dette.
3Kongen sto ved søylen og sluttet en pakt for Herrens ansikt: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i denne pakten som sto skrevet i boken. Alt folket sluttet seg til pakten.
9Hold derfor fast på ordene i denne pakten, og gjør etter dem, så skal det gå dere godt i alt dere gjør.
7Dessuten vil jeg grunnfeste hans kongedømme for alltid, om han er standhaftig i å holde mine bud og mine lover, slik som i dag.
16den pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak,
17som han stadfestet for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt,
14Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og avlegger denne eden,
34Likevel vil jeg ikke ta hele riket ut av hans hånd; jeg vil la ham være fyrste alle hans levedager for min tjener Davids skyld, han som jeg utvalgte fordi han holdt mine bud og mine forskrifter.
7Likevel ville Herren ikke ødelegge Davids hus, fordi han hadde sluttet en pakt med David og lovet å gi ham og hans sønner en lampe for alltid.
15Det skal være det ringeste av rikene; det skal ikke lenger heve seg over folkene. For jeg vil gjøre dem små, så de ikke mer hersker over folkene.
7For kongen stoler på Herren, og ved Den Høyestes miskunn skal han ikke rokkes.
15Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik som i dag.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
34Min pakt vil jeg ikke bryte, og det som er gått ut av mine lepper, vil jeg ikke endre.
14Hvis dere vil frykte Herren og tjene ham og lyde hans røst og ikke være gjenstridige mot Herrens bud, da skal både dere og kongen som hersker over dere, følge Herren deres Gud.
11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg bød deg, vil jeg visselig rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
7Men slik mener han det ikke, og slik tenker hans hjerte ikke; nei, i hans hjerte er det å ødelegge og utrydde ikke få folk.
37For hjertet deres var ikke rett mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.
14Siden vi får underhold fra kongens palass, og det ikke sømmer seg for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt bud og gjort kongen kjent med dette.
3Og hele forsamlingen sluttet pakt med kongen i Guds hus. Han sa til dem: Se, kongens sønn skal herske, slik HERREN har sagt om Davids sønner.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
27Begge disse kongenes hjerter skal stå på ondt, og de skal tale løgn ved samme bord; men det skal ikke lykkes, for enden kommer først til den fastsatte tid.
28Så skal han vende tilbake til sitt land med stor rikdom. Hans hjerte skal være mot den hellige pakten; han skal utføre storverk og vende tilbake til sitt land.
17Han skal også vende sitt ansikt mot å gå inn med styrken fra hele sitt rike, og med hederlige menn med seg. Slik skal han gjøre. Han skal gi ham en datter av kvinner, idet han forderver henne; men hun skal ikke stå på hans side og ikke være for ham.
2Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
12Ta deg i vare, så du ikke slutter pakt med innbyggerne i landet du går inn i, for at det ikke skal bli en snare for deg.
20Men da hjertet hans ble hovmodig, og sinnet ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham.
2Jeg råder deg til å holde kongens bud, på grunn av den eden du har sverget ved Gud.
11Herren har sverget David i sannhet; han vil ikke gå fra det: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
8Likevel skal de være hans tjenere, for at de skal kjenne forskjellen mellom å tjene meg og å tjene kongedømmene i landene.
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.