Esekiel 28:14
Du var den salvede kjerub som dekker; jeg hadde innsatt deg. Du var på Guds hellige fjell; du vandret omkring midt blant ildsteinene.
Du var den salvede kjerub som dekker; jeg hadde innsatt deg. Du var på Guds hellige fjell; du vandret omkring midt blant ildsteinene.
Du var en salvet kjerub, den som verner. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret mellom ildsteinene.
Du var en salvet, vernende kjerub. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var den salvede kjeruben som dekker. Jeg innsatte deg. Du var på Guds hellige fjell. Du vandret blant ildens steiner.
Du var en salvet kjerub som beskyttet. Jeg plasserte deg der. Du var på Guds hellige fjell, og du vandret blant ildsteiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg har satt deg slik: Du var på Guds hellige fjell; du vandret frem og tilbake blant ildsteinene.
Du er den salvede kjeruben som dekker; og jeg har satt deg slik: du var på Guds hellige fjell, og du har vandret opp og ned blant ildens steiner.
Du var en salvet kjerub med oppgaven å beskytte, og jeg satte deg der. Du var på Guds hellige fjell, du vandret blant flammende steiner.
Du var en salvet kerub med vinger som beskyttet; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige berg, der du gikk midt blant de glødende steiner.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du er den salvede kerub som vokter, og jeg har satt deg der. Du var på Guds hellige fjell og gikk frem og tilbake midt blant ildstenene.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du var en salvet, beskyttende kjerub, og jeg plasserte deg, på Guds hellige berg var du, du vandret blant de brennende steiner.
You were an anointed guardian cherub, and I placed you on the holy mountain of God. You walked among the stones of fire.
Du var en salvet kjerub med vinger som beskyttet, og jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var (som) en salvet Cherub, der skjuler (Arken), og jeg havde sat dig, du var paa Guds hellige Bjerg, du vandrede midt iblandt gloende Stene.
Thou art the anointed cherub that covereth; and I have set thee so: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du er den salvede kjerub som dekker; og jeg satte deg slik: Du var på Guds hellige berg; du har vandret midt blant ildsteiner.
You are the anointed cherub who covers; and I have set you so: you were upon the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du var den salvede kjeruben som dekker til; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige fjell; du vandret blant ildens steiner.
Du var en salvet kjerub som dekket; og jeg satte deg på det hellige fjell av Gud. Der vandret du blant de glødende steiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg satte deg der; du var på Guds hellige fjell; du vandret blant ildstenene.
Jeg ga deg din plass blant de bevingede; jeg satte deg på Guds fjell; du vandret opp og ned blant ildens steiner.
Thou art a fayre Cherub, stretched wyde out for to couer. I haue set the vpon the holy mount off God, there hast thou bene, and walked amoge the fayre glisteringe stones.
Thou art the anointed Cherub, that couereth, and I haue set thee in honour: thou wast vpon the holy mountaine of God: thou hast walked in the middes of the stones of fire.
Thou art an annoynted Cherub, that couereth, and I haue set thee in this dignitie, thou wast vpon the holy mount of God, thou hast walked in the mids of the stones of fire.
Thou [art] the anointed cherub that covereth; and I have set thee [so]: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou `art' an anointed cherub who is covering, And I have set thee in the holy mount, God thou hast been, In the midst of stones of fire thou hast walked up and down.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, `so that' thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, [so that] thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
I gave you your place with the winged one; I put you on the mountain of God; you went up and down among the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
I placed you there with an anointed guardian cherub; you were on the holy mountain of God; you walked about amidst fiery stones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på fullkommenhet, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
13Du var i Eden, Guds hage; hver kostbar stein var ditt dekke: karneol, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, smaragd og karbunkel og gull. Dine tamburiner og dine fløyter var gjort i stand for deg den dagen du ble skapt.
15Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Derfor vil jeg kaste deg som uren ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du vernende kjerub, bort fra ildsteinenes midte.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
11Din prakt er ført ned i graven, også dine harpers larm. Mark er bredt ut under deg, og mark dekker deg.
12Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenrødens sønn! Hvordan er du hugget ned til jorden, du som svekket folkene!
13Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord.
14Jeg vil stige opp over skyhøydene, jeg vil være lik Den Høyeste.
15Men til dødsriket skal du føres ned, til gropens dyp.
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.
1Så så jeg, og se: i hvelvingen som var over hodet på kjerubene, viste det seg over dem noe som så ut som en safirstein, i likhet med en trone.
2Og han sa til mannen som var kledd i lin: Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn for øynene på meg.
8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
4Selv om du gjør deg høy som ørnen og legger redet ditt blant stjernene, skal jeg derfra styrte deg ned, sier Herren.
13Slik ble du prydet med gull og sølv, og klærne dine var av fint lin og silke og broderte stoffer. Du åt fineste mel, honning og olje. Du ble overmåte vakker, og du fikk så stor fremgang at du ble til et rike.
14Ryktet om din skjønnhet gikk ut blant folkeslagene, for den var fullkommen ved min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.
26Og over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, som utseendet av safirstein; og på det som lignet en trone, høyt der oppe, var det en skikkelse som så ut som et menneske.
27Og jeg så noe som glødet som skinnende metall, som utseendet av ild rundt omkring inni den, fra det som så ut som hoftene og oppover; og fra det som så ut som hoftene og nedover så jeg noe som om det var ild, og det var en glans rundt det.
7Da rakte en av kjerubene hånden ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom dem, tok av den og la den i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok den og gikk ut.
6Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har gjort hjertet ditt som Guds hjerte,
10For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg for å bevare deg,
11og de skal bære deg på hendene, så du aldri støter foten mot noen stein."
22Da løftet kjerubene vingene, og hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
7Du gjorde ham lite ringere enn englene; du kronet ham med herlighet og ære og satte ham over dine henders gjerninger,
12De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot en stein.
24Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
24Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.
17I det skal du sette inn fatninger med steiner, fire rekker med steiner: første rekke: karneol, topas og karbunkel; dette er første rekke.
7På et høyt og opphøyet fjell har du redet din seng; dit gikk du opp for å ofre.
7Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å streife omkring på jorden og vandre fram og tilbake på den.
3Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som en smaragd.
16Jeg fikk folkene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg støtte ham ned i dødsriket sammen med dem som farer ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens dyp.
2Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å fare omkring på jorden, fra å vandre fram og tilbake på den.
6Dens steiner er et sted for safirer, og den har gullstøv.
13Når det gjaldt livsvesenenes utseende, var de som brennende kull, som fakler; ilden fór fram og tilbake mellom livsvesenene; ilden strålte, og fra ilden gikk det ut lyn.
16Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
22Over hodene på livsvesenene var det noe som lignet en hvelving, som glansen av skinnende, overveldende krystall, strukket ut over hodene deres.
18Sannelig, du satte dem på glatte steder; du styrtet dem ned i undergang.
4Du er mer strålende og herlig enn rovfjellene.
3Si til Tyrus: Du som ligger ved havets inngang, en handelsby for folkene, for mange øyer – så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
5Du gjorde ham litt lavere enn englene og kronet ham med herlighet og ære.