Esekiel 28:14

Norsk KJV Aug 2025

Du var den salvede kjerub som dekker; jeg hadde innsatt deg. Du var på Guds hellige fjell; du vandret omkring midt blant ildsteinene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 25:17-20 : 17 Du skal lage en nådestol av rent gull: to og en halv alen lang og en og en halv alen bred. 18 Du skal lage to kjeruber av gull, drevet arbeid; du skal lage dem på de to endene av nådestolen. 19 Lag én kjerub på den ene enden og den andre kjeruben på den andre enden; i ett med nådestolen skal dere lage kjerubene, på de to endene. 20 Kjerubene skal holde vingene utspent oppover, så de dekker nådestolen med vingene. Ansiktene deres skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal kjerubenes ansikter vende.
  • 2 Mos 30:26 : 26 Med den skal du salve Åpenbaringsteltet og vitnesbyrdets ark,
  • 2 Mos 40:9 : 9 Så skal du ta salveoljen og salve boligen og alt som er i den; du skal hellige den og alle dens redskaper, så den blir hellig.
  • Esek 20:40 : 40 For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg ta imot dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og førstegrøden av deres offer, sammen med alle deres hellige gaver.
  • Esek 28:13 : 13 Du var i Eden, Guds hage; hver kostbar stein var ditt dekke: karneol, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, smaragd og karbunkel og gull. Dine tamburiner og dine fløyter var gjort i stand for deg den dagen du ble skapt.
  • Åp 18:16 : 16 og si: Ve, ve, du store by, som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og prydet med gull og edelstener og perler!
  • 2 Mos 9:16 : 16 Men nettopp for dette har jeg latt deg stå frem: for å vise gjennom deg min makt, og for at mitt navn skal bli kjent over hele jorden.
  • Esek 28:16-17 : 16 Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Derfor vil jeg kaste deg som uren ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du vernende kjerub, bort fra ildsteinenes midte. 17 Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
  • Dan 2:37-38 : 37 Du, konge, er kongenes konge; for himmelens Gud har gitt deg rike, makt, styrke og herlighet. 38 Og overalt hvor menneskene bor, har han gitt deg i din hånd både markens dyr og himmelens fugler, og han har satt deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
  • Dan 4:35 : 35 Alle jordens innbyggere regnes for ingenting. Han gjør som han vil med himmelens hær og blant jordens innbyggere. Ingen kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
  • Dan 5:18-23 : 18 Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme, storhet, herlighet og ære. 19 Og for den storhet han ga ham, skalv og fryktet alle folk og nasjoner og tungemål for ham. Han drepte hvem han ville, og lot leve hvem han ville; han opphøyet hvem han ville, og han satte ned hvem han ville. 20 Men da hjertet hans ble hovmodig, og sinnet ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham. 21 Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrenes, og hans bolig var hos de ville eslene. De ga ham gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår i menneskers rike og setter over det hvem han vil. 22 Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette. 23 Du har i stedet løftet deg opp mot himmelens Herre. De har båret karene fra hans hus fram for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Du har prist gudene av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller forstår; men den Gud i hvis hånd din ånde er, og som råder over alle dine veier, har du ikke æret.
  • Esek 28:2 : 2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.
  • 2 Tess 2:4 : 4 han som setter seg opp mot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller er gjenstand for tilbedelse, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud.
  • Åp 9:17 : 17 Slik så jeg hestene i synet, og dem som satt på dem: De hadde brynjer som var som ild og hyasint og svovel; og hestenes hoder var som løvehoder, og ut av munnen deres gikk det ut ild og røyk og svovel.
  • Sal 75:5-7 : 5 Løft ikke hornet høyt; tal ikke med stiv nakke. 6 For opphøyelse kommer verken fra øst eller fra vest eller fra sør. 7 Men Gud er dommeren: han støter den ene ned og opphøyer den andre.
  • Jes 10:6 : 6 Jeg sender ham mot et gudløst folk, mot det folk jeg er vred på, gir jeg ham et oppdrag: å ta bytte og rov og trampe dem ned som gjørme i gatene.
  • Jes 10:15 : 15 Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den, eller saga opphøye seg mot ham som svinger den? Som om staven skulle svinge ham som løfter den, eller stokken løfte seg selv, som om den ikke var tre.
  • Jes 14:12-15 : 12 Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenrødens sønn! Hvordan er du hugget ned til jorden, du som svekket folkene! 13 Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord. 14 Jeg vil stige opp over skyhøydene, jeg vil være lik Den Høyeste. 15 Men til dødsriket skal du føres ned, til gropens dyp.
  • Jes 37:26-27 : 26 Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger. 27 Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
  • Joh 11:51 : 51 Dette sa han ikke av seg selv; men fordi han var yppersteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for det folket;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    12Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på fullkommenhet, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.

    13Du var i Eden, Guds hage; hver kostbar stein var ditt dekke: karneol, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, smaragd og karbunkel og gull. Dine tamburiner og dine fløyter var gjort i stand for deg den dagen du ble skapt.

  • 87%

    15Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.

    16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Derfor vil jeg kaste deg som uren ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du vernende kjerub, bort fra ildsteinenes midte.

    17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.

    18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.

  • 76%

    11Din prakt er ført ned i graven, også dine harpers larm. Mark er bredt ut under deg, og mark dekker deg.

    12Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenrødens sønn! Hvordan er du hugget ned til jorden, du som svekket folkene!

    13Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord.

    14Jeg vil stige opp over skyhøydene, jeg vil være lik Den Høyeste.

    15Men til dødsriket skal du føres ned, til gropens dyp.

  • 73%

    1Herrens ord kom igjen til meg og sa:

    2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.

  • 73%

    1Så så jeg, og se: i hvelvingen som var over hodet på kjerubene, viste det seg over dem noe som så ut som en safirstein, i likhet med en trone.

    2Og han sa til mannen som var kledd i lin: Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn for øynene på meg.

  • 71%

    8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.

    9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.

    10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,

  • 71%

    3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'

    4Selv om du gjør deg høy som ørnen og legger redet ditt blant stjernene, skal jeg derfra styrte deg ned, sier Herren.

  • 71%

    13Slik ble du prydet med gull og sølv, og klærne dine var av fint lin og silke og broderte stoffer. Du åt fineste mel, honning og olje. Du ble overmåte vakker, og du fikk så stor fremgang at du ble til et rike.

    14Ryktet om din skjønnhet gikk ut blant folkeslagene, for den var fullkommen ved min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.

  • 69%

    26Og over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, som utseendet av safirstein; og på det som lignet en trone, høyt der oppe, var det en skikkelse som så ut som et menneske.

    27Og jeg så noe som glødet som skinnende metall, som utseendet av ild rundt omkring inni den, fra det som så ut som hoftene og oppover; og fra det som så ut som hoftene og nedover så jeg noe som om det var ild, og det var en glans rundt det.

  • 7Da rakte en av kjerubene hånden ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom dem, tok av den og la den i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok den og gikk ut.

  • 6Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har gjort hjertet ditt som Guds hjerte,

  • 69%

    10For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg for å bevare deg,

    11og de skal bære deg på hendene, så du aldri støter foten mot noen stein."

  • 22Da løftet kjerubene vingene, og hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.

  • 7Du gjorde ham lite ringere enn englene; du kronet ham med herlighet og ære og satte ham over dine henders gjerninger,

  • 12De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot en stein.

  • 24Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.

  • 68%

    23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.

    24Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.

  • 17I det skal du sette inn fatninger med steiner, fire rekker med steiner: første rekke: karneol, topas og karbunkel; dette er første rekke.

  • 7På et høyt og opphøyet fjell har du redet din seng; dit gikk du opp for å ofre.

  • 7Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å streife omkring på jorden og vandre fram og tilbake på den.

  • 3Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som en smaragd.

  • 16Jeg fikk folkene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg støtte ham ned i dødsriket sammen med dem som farer ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens dyp.

  • 2Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å fare omkring på jorden, fra å vandre fram og tilbake på den.

  • 6Dens steiner er et sted for safirer, og den har gullstøv.

  • 13Når det gjaldt livsvesenenes utseende, var de som brennende kull, som fakler; ilden fór fram og tilbake mellom livsvesenene; ilden strålte, og fra ilden gikk det ut lyn.

  • 16Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.

  • 22Over hodene på livsvesenene var det noe som lignet en hvelving, som glansen av skinnende, overveldende krystall, strukket ut over hodene deres.

  • 18Sannelig, du satte dem på glatte steder; du styrtet dem ned i undergang.

  • 4Du er mer strålende og herlig enn rovfjellene.

  • 3Si til Tyrus: Du som ligger ved havets inngang, en handelsby for folkene, for mange øyer – så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.

  • 5Du gjorde ham litt lavere enn englene og kronet ham med herlighet og ære.