Esekiel 3:12
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus: «Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!»
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus: «Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!»
Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort drønn: "Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!"
Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en lyd av et veldig drønn som sa: Velsignet være HERRENS herlighet fra hans sted!
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en mektig lyd av et stort jordskjelv som sa: 'Velsignet er Herrens herlighet fra hans sted.'
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en sterk stemme som sa: Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted!
Ånden løftet meg opp, og jeg hørte en stor storm bak meg, som sa: 'Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted.'
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Så tok ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som buldrede stort: «Velsignet være Herrens herlighet fra hans sete.»
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet Ånden meg, og jeg hørte bak meg lyden av en veldig støy, 'Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.'
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the noise of a great rushing: "Blessed be the glory of the LORD from His place!"
Da løftet en ånd meg, og jeg hørte bak meg lyden av et veldig brus: «Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted.»
Da løftede en Aand mig op, og jeg hørte bag mig et stort Bulders Røst, sigende: Lovet være Herrens Herlighed fra sit Sted!
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, saying, Blessed be the glory of the LORD from his place.
Så løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, saying, Blessed be the glory of the LORD from his place.
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, [som sa]: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Og en ånd løftet meg, og jeg hørte bak meg en lyd av et mektig brus: 'Velsignet er Jehovas ære fra Hans sted!' -
Så løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Jehovas herlighet fra hans sted.
Så ble jeg løftet opp av vinden, og bak meg kom lyden av et stort brus da Herrens herlighet ble løftet opp fra sin plass.
With that, the sprete toke me vp. And I herde the noyse of a greate russhinge and remouynge off the most blissed glory off the LORDE out off his place.
Then the spirite tooke me vp, and I heard behinde me a noise of a great russhing, saying, Blessed be ye glorie of the Lord out of his place.
With that the spirite tooke me vp, and I hearde behinde me a voyce of a great rushing to wit Blessed be the glory of Iehouah from his place.
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, [saying], Blessed [be] the glory of the LORD from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Yahweh from his place.
And lift me up doth a spirit, and I hear behind me a noise, a great rushing -- `Blessed `is' the honour of Jehovah from His place!' --
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, `saying', Blessed be the glory of Jehovah from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Jehovah from his place.
Then I was lifted up by the wind, and at my back the sound of a great rushing came to my ears when the glory of the Lord was lifted up from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Yahweh from his place.
Ezekiel Before the Exiles Then a wind lifted me up and I heard a great rumbling sound behind me as the glory of the LORD rose from its place,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, en lyd som av et mektig brus.
14Så løftet Ånden meg opp og tok meg bort. Jeg gikk bitter og opprørt i min ånd, men Herrens hånd var sterk over meg.
15Så kom jeg til de bortførte i Tel-Abib, som bodde ved elven Kebar. Jeg satte meg der de satt, og jeg ble sittende lamslått blant dem i sju dager.
16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:
2Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Hans røst var som bruset av mange vann, og jorden strålte av hans herlighet.
3Synet var likt det synet jeg hadde sett, det jeg så da jeg kom for å ødelegge byen, og det var som det synet jeg så ved elven Kebar. Da falt jeg på ansiktet.
4Og Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.
5Da løftet Ånden meg opp og førte meg inn i den indre forgården. Og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Jeg hørte ham tale til meg fra huset, mens mannen sto ved siden av meg.
22Da løftet kjerubene vingene, og hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
23Herrens herlighet løftet seg opp fra byens midte og stanset på fjellet som ligger på østsiden av byen.
24Deretter løftet Ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så forsvant synet jeg hadde sett, fra meg.
25Og jeg fortalte de bortførte alt det Herren hadde vist meg.
22Der var Herrens hånd over meg, og han sa til meg: Reis deg, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.
23Da reiste jeg meg og gikk ut på sletten. Og se, Herrens herlighet sto der, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.
24Da kom Ånden inn i meg, reiste meg opp på føttene og talte med meg. Han sa til meg: Gå og steng deg inne i huset ditt.
1Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.
2Da han talte til meg, kom Ånden inn i meg og reiste meg opp på føttene, så jeg hørte ham som talte til meg.
3Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
3Han rakte ut noe som så ut som en hånd og tok meg i en hårlokk på hodet, og Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til døren ved den indre porten som vender mot nord, der setet for bildet som vekker harme var, det som vekker sjalusi.
4Og se, Israels Guds herlighet var der, slik som i synet jeg hadde sett på sletten.
11Gå så til de bortførte, til ditt folks barn, tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud. Enten de vil høre, eller de vil la være.
17Når de sto, sto disse; og når de løftet seg, løftet disse seg også, for ånden i den levende skapningen var i dem.
18Da dro Herrens herlighet bort fra husets terskel og stilte seg over kjerubene.
19Og kjerubene løftet vingene, og for mine øyne steg de opp fra jorden; da de dro ut, var hjulene ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem.
1Herrens hånd kom over meg, og i Herrens Ånd førte han meg bort og satte meg ned midt i en dal som var full av knokler.
2Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var svært mange i den åpne dalen, og se, de var meget tørre.
24Og når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av store vann, som Den Allmektiges røst, som lyden av tale, som larmen av en hær; når de sto stille, senket de vingene.
25Da kom det en røst fra hvelvingen over hodene deres, når de sto stille og hadde senket vingene.
4Deretter førte han meg via nordporten fram for huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt med ansiktet mot jorden.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben og stilte seg over husets terskel; huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av glansen fra Herrens herlighet.
5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som røsten til Gud, Den Allmektige, når han taler.
1I det femogtyvende året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble inntatt, på den samme dagen kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.
2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell; ved det var det som omriss av en by på sørsiden.
19Når livsvesenene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når livsvesenene løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg også.
20Dit ånden ville gå, dit gikk de, og hjulene løftet seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.
21Når de gikk, gikk disse; når de sto, sto disse; og når de løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.
3Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
8Så ropte han på meg og sa: Se, de som drar mot landet i nord, har beroliget min Ånd i landet i nord.
9Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom også til meg og sa:
4Jeg så, og se: en stormvind kom fra nord, en stor sky med en ild som foldet seg i seg selv; det var en glans rundt den, og midt i ilden var det som gløden av skinnende metall.
8Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg; send meg.
4Han sa også til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
1Så løftet Ånden meg opp og førte meg til østporten ved Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved portinngangen sto tjuefem menn; blant dem så jeg Jaasanja, Asurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn — folkets fyrster.
13Det ble ropt til hjulene, så jeg hørte: "Hjul!"
1Nå skjedde det i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så syner fra Gud.
6Opp, opp! Kom dere ut og flykt fra landet i nord, sier Herren; for jeg har spredt dere til himmelens fire vinder, sier Herren.
15Og kjerubene løftet seg. Dette er den levende skapningen som jeg så ved elven Kebar.
28Som utseendet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt det. Dette var utseendet av det som lignet Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på ansiktet, og jeg hørte røsten av en som talte.