1 Mosebok 8:12
Han ventet enda sju dager til og slapp ut duen, og den vendte ikke tilbake til ham mer.
Han ventet enda sju dager til og slapp ut duen, og den vendte ikke tilbake til ham mer.
Han ventet ytterligere sju dager og sendte duen ut; den kom ikke tilbake til ham mer.
Han ventet enda sju dager til og sendte ut duen, men den kom ikke mer tilbake til ham.
Og han ventet enda sju dager til og sendte ut duen, og den vendte ikke tilbake til ham igjen.
Han ventet igjen syv dager og sendte duen ut enda en gang, men denne gangen kom den ikke tilbake til ham.
Han ventet enda syv dager og sendte ut duen igjen, og den kom ikke tilbake til ham mer.
Han ventet ytterligere syv dager og sendte duen ut igjen, men denne gangen kom den ikke tilbake.
Han ventet enda syv dager til og slapp ut duen igjen, men den kom ikke tilbake til ham mer.
Han ventet enda syv dager, og sendte ut duen på nytt, men den kom ikke tilbake til ham mer.
Han ventet enda syv dager, og sendte ut duen igjen, men denne gangen kom den ikke tilbake til ham.
Han ventet ytterligere syv dager og sendte igjen ut duen, som denne gangen ikke kom tilbake.
Han ventet enda syv dager, og sendte ut duen igjen, men denne gangen kom den ikke tilbake til ham.
Han ventet enda syv dager og sendte ut duen igjen, men denne gangen kom den ikke tilbake til ham.
He waited another seven days and sent out the dove once again, but she did not return to him anymore.
Han ventet enda syv dager og sendte igjen duen ut, men denne gangen kom den ikke tilbake til ham.
Men han biede endnu andre syv Dage, og udlod en Due, og den kom ikke til ham ydermere.
And he stayed yet other seven days; and sent forth the dove; which returned not again unto him any more.
Han ventet enda syv dager til, og sendte ut duen, men denne gang kom den ikke tilbake til ham.
And he waited another seven days, and sent forth the dove, which did not return to him anymore.
Han ventet enda syv dager og sendte ut duen, og den kom ikke tilbake til ham igjen.
Og han ventet ytterligere syv dager og sendte ut duen, men den vendte ikke tilbake til ham igjen.
Han ventet enda syv dager til, og sendte duen ut igjen, men denne gangen vendte den ikke tilbake til ham.
Etter sju dager til sendte han duen ut igjen, men denne gangen kom den ikke tilbake.
And he taried yet.vij. other dayes and sent forth the doue which from thence forth came no more agayne to him.
Neuertheles he taried yet seuen other dayes, and sent forth the doue, which came nomore to him agayne.
Notwithstanding he wayted yet other seuen dayes, and sent forth the doue, which returned not againe vnto him any more.
And he abode yet other seuen dayes, and sent foorth the Doue, whiche returned not vnto him any more.
And he stayed yet other seven days; and sent forth the dove; which returned not again unto him any more.
He stayed yet another seven days, and sent forth the dove; and she didn't return to him any more.
And he stayeth yet other seven days, and sendeth forth the dove, and it added not to turn back unto him any more.
And he stayed yet other seven days, and sent forth the dove; and she returned not again unto him any more.
And he stayed yet other seven days, and sent forth the dove; and she returned not again unto him any more.
And after seven days more, he sent the dove out again, but she did not come back to him.
He stayed yet another seven days, and sent forth the dove; and she didn't return to him any more.
He waited another seven days and sent the dove out again, but it did not return to him this time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Gud husket Noa, og alle levende skapninger, og hele buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
2Også kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.
3Og vannet trakk seg tilbake fra jorden litt etter litt. Etter hundre og femti dager hadde vannet minket.
4Arken ble liggende i den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, på Araratfjellene.
5Vannet sank stadig til den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden viste fjelltoppene seg.
6Da førti dager var gått, åpnet Noa vinduet i arken som han hadde laget.
7Han slapp ut en ravn, og den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.
8Så slapp han ut en due for å se om vannet hadde minket fra jordens overflate.
9Men duen fant ikke hvile for foten og vendte tilbake til ham i arken, for vannet lå over hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
10Han ventet enda sju dager, og igjen slapp han duen ut av arken.
11Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i nebbet hadde den et olivenblad som var revet av. Da forsto Noa at vannet hadde minket fra jorden.
13Og det skjedde i det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at vannet hadde tørket bort fra jorden. Noa tok av dekket på arken, så ut, og se, bakken var tørr.
14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.
15Da sa Gud til Noa:
16Gå ut av arken, du og din hustru, dine sønner og dine sønners hustruer med deg.
17Før ut med deg alle levende skapninger som er hos deg, av alt som lever: både fugler, husdyr og alt som kryper på jorden, så de kan vrimle på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden.
18Da gikk Noa ut, og sønnene hans og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
19Alle dyr, alle som kryper, og alle fugler – alt som rører seg på jorden – gikk ut av arken, etter sine arter.
3Også av himmelens fugler sju par, hann og hunn, for å bevare liv på hele jorden.
4For om sju dager vil jeg la det regne over jorden i førti dager og førti netter; og jeg vil utslette alt levende som jeg har gjort, fra jordens overflate.
5Og Noa gjorde alt slik Herren hadde befalt ham.
6Noa var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.
7Og Noa gikk inn i arken, og hans sønner og hans kone og hans sønners koner med ham, på grunn av flommens vann.
8Av de rene dyrene og av de urene dyrene, av fuglene og av alt som kryper på jorden,
9kom det inn til Noa i arken, to og to, hann og hunn, slik Gud hadde befalt Noa.
10Og det skjedde etter sju dager at flommens vann kom over jorden.
11I det sekshundrede året av Noas liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, ble alle kildene i det store dyp brutt opp, og himmelens sluser ble åpnet.
12Og regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.
13Samme dag gikk Noa, og Sem, Kam og Jafet, Noas sønner, og Noas kone og de tre konene til hans sønner, inn i arken.
23Alt levende som var på markens overflate, ble utslettet: både mennesker, fe, det som krøp, og himmelens fugler; de ble utslettet fra jorden. Bare Noa ble igjen, og de som var med ham i arken.
24Og vannet tok overhånd over jorden i hundre og femti dager.
17Og flommen var over jorden i førti dager; vannet steg og løftet arken, så den ble hevet høyt over jorden.
18Vannet tok overhånd og steg sterkt over jorden, og arken drev på vannflaten.
28Noa levde etter flommen tre hundre og femti år.
11Jeg vil opprette min pakt med dere: Aldri mer skal alt levende bli utryddet av vannene i en flom; aldri mer skal det komme en flom som ødelegger jorden.
20Vannet steg femten alen høyere, så fjellene ble dekket.