Hebreerbrevet 10:1
For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke tingenes virkelige skikkelse; derfor kan den aldri, med de ofrene som bæres fram år etter år, stadig gjøre dem som kommer, fullkomne.
For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke tingenes virkelige skikkelse; derfor kan den aldri, med de ofrene som bæres fram år etter år, stadig gjøre dem som kommer, fullkomne.
For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke selve virkeligheten av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme offer som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve virkeligheten. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve bildet av tingene, og kan aldri ved de offer som de stadig bærer fram år etter år, gjøre dem som kommer fram, fullkomne.
For loven har en skygge av gode ting som skal komme, og ikke selve bildet av tingene. Den kan aldri med de ofrene som de ga år etter år, gjøre dem som nærmer seg fullkomne.
For loven har bare en skygge av de gode tingene som skal komme, og ikke selve realiteten av dem; derfor er det ikke mulig å gjøre dem som kommer til Gud fullkomne med de samme ofrene som de hver år bringer.
For loven har bare en skygge av de gode ting som skal komme, og ikke den sanne formen av tingene, og kan aldri med de ofrene de tilbyr år etter år, kontinuerlig gjøre dem som nærmer seg perfekte.
For loven har bare en skygge av de kommende gode ting, ikke tingene selv. Derfor kan den aldri gjøre dem som nærmer seg, fullkomne ved de årlige ofrene som gjentas.
For loven som har skyggen av de kommende gode ting, og ikke selve tingenes bilde, kan aldri med de samme ofrene som de ofrer år etter år alltid gjøre til fullkommen dem som kommer frem.
For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve bildet av tingene. Derfor kan den aldri fullkommengjøre dem som nærmer seg med de samme ofrene som blir frambåret år etter år.
Loven har bare en skygge av de gode tingene som kommer, og ikke det virkelige bildet av tingene. Derfor kan den aldri, med de ofrene som blir brakt år etter år, gjøre dem som kommer nær, fullkomne.
For loven var bare en skygge av de gode tingene som skulle komme, og ikke selve virkeligheten; og med de ofrene som ble gitt år etter år, kunne man aldri oppnå fullkommenhet.
For loven som bare har en skygge av de kommende gode ting, og ikke selve bildet av tingene, kan aldri, ved årlige ofringer som stadig bringes, gjøre dem som trer frem fullkomne.
For loven som bare har en skygge av de kommende gode ting, og ikke selve bildet av tingene, kan aldri, ved årlige ofringer som stadig bringes, gjøre dem som trer frem fullkomne.
Loven har kun en skygge av de kommende gode ting, ikke den egentlige form av tingene. Derfor kan den aldri fullkommengjøre dem som nærmer seg, år etter år, med de samme ofrene som stadig blir frembært.
For the law, being only a shadow of the good things to come and not the very image of those realities, can never, through the same sacrifices that are continually offered year after year, make those who draw near perfect.
For loven er bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke selve bildet av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som blir frambåret år etter år, gjøre fullkomne de som nærmer seg Gud.
Thi Loven, som haver ikkun en Skygge af de tilkommende Goder og ikke Tingenes Billede selv, kan aldrig ved de samme aarlige Offere, hvilke de bestandigen frembære, gjøre dem fuldkomne, som fremkomme (med dem).
For the law having a shadow of good things to come, and not the very image of the things, can never with those sacrifices which they offered year by year continually make the comers thereunto perfect.
For loven er bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke det sanne bildet av tingene selv. Derfor kan den aldri, med de ofrene som blir brakt år etter år, gjøre dem som nærmer seg fullkomne.
For the law, having a shadow of the good things to come and not the actual form of the things, can never with those sacrifices which they offer year by year continually make those who come perfect.
Loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve tingene, og kan aldri med de samme ofrene som stadig blir frembåret år for år gjøre dem fullkomne som kommer frem.
Loven er bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke det egentlige bilde av tingene. Deres årlige ofringer kan aldri gjøre de som kommer til Gud fullkomne.
Loven har bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke selve tingenes vesen. Derfor kan de samme ofrene som ofres år etter år aldri gjøre dem som trer frem fullkomne.
Loven er bare en skygge av det gode som kommer, ikke det sanne bildet av tingene. Den kan aldri gjøre dem som kommer til alteret hvert år med de samme ofringene fullstendig rene.
For the lawe which hath but the shadowe of good thynges to come and not the thynges in their awne fassion can never with ye sacryfises which they offer yere by yere continually make the comers thervnto parfayte.
For the lawe which hath but the shadowe off good thinges to come, and not the thinges in their awne fashion, can neuer by the sacrifices which they offer yeare by yeare continually, make the commers there vnto perfecte:
For the Lawe hauing the shadowe of good things to come, and not the very image of the things, can neuer with those sacrifices, which they offer yeere by yeere continually, sanctifie the commers thereunto.
For the lawe, hauyng the shadow of good thynges to come, and not the very fashion of the thinges the selues, can neuer with those sacrifices whiche they offer yere by yere continually, make the commers therevnto perfect.
¶ For the law having a shadow of good things to come, [and] not the very image of the things, can never with those sacrifices which they offered year by year continually make the comers thereunto perfect.
For the law, having a shadow of the good to come, not the very image of the things, can never with the same sacrifices year by year, which they offer continually, make perfect those who draw near.
For the law having a shadow of the coming good things -- not the very image of the matters, every year, by the same sacrifices that they offer continually, is never able to make perfect those coming near,
For the law having a shadow of the good `things' to come, not the very image of the things, can never with the same sacrifices year by year, which they offer continually, make perfect them that draw nigh.
For the law having a shadow of the good [things] to come, not the very image of the things, can never with the same sacrifices year by year, which they offer continually, make perfect them that draw nigh.
For the law, being only a poor copy of the future good things, and not the true image of those things, is never able to make the people who come to the altar every year with the same offerings completely clean.
For the law, having a shadow of the good to come, not the very image of the things, can never with the same sacrifices year by year, which they offer continually, make perfect those who draw near.
Concluding Exposition: Old and New Sacrifices Contrasted For the law possesses a shadow of the good things to come but not the reality itself, and is therefore completely unable, by the same sacrifices offered continually, year after year, to perfect those who come to worship.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, fordi de som kom for å tilbe, når de én gang var renset, ikke lenger ville ha bevissthet om synd.
3Men i disse ofrene ligger det hvert år en påminnelse om synd.
4For det er umulig at blod av okser og geiter kan ta bort synder.
5Derfor sier han når han kommer inn i verden: «Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men et legeme har du gjort i stand for meg.»
6«I brennoffer og syndoffer hadde du ikke behag.»
5og over den var herlighetens kjeruber som skygget over nådestolen. Om dette kan vi nå ikke tale i detalj.
6Når dette var innrettet slik, gikk prestene alltid inn i det første rommet av tabernaklet for å utføre tjenesten.
7Men inn i det andre gikk bare øverstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bar fram for seg selv og for folkets forseelser.
8Slik viste Den hellige Ånd at veien inn i det aller helligste ennå ikke var blitt åpenbart, så lenge det første tabernaklet sto.
9Dette var et bilde for den nåværende tid. I den ble det båret fram både gaver og offer, men de kunne ikke gjøre den som tjente Gud, fullkommen i samvittigheten,
10det gjaldt bare mat og drikke og mange slags renselser, ytre forskrifter som ble pålagt fram til tiden for den rette ordningen.
11Men Kristus kom som øversteprest for de goder som nå er kommet, ved et større og mer fullkomment tabernakel, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke hører denne skapte verden til,
12og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han én gang for alle inn i det aller helligste og vant en evig forløsning.
13For hvis blod av okser og bukker og asken av en kvige, når den blir stenket på urene, helliger til legemlig renhet,
18For her skjer det faktisk en opphevelse av det tidligere budet, fordi det var svakt og uten nytte.
19For loven førte ingenting til fullkommenhet; men innføringen av et bedre håp gjorde det – og ved det nærmer vi oss Gud.
20Og dessuten: Det skjedde ikke uten ed at han ble prest.
8Først sier han: «Slaktoffer og offergave og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og du hadde ikke behag i dem» — slike som bæres fram etter loven.
9Deretter sier han: «Se, jeg kommer for å gjøre din vilje.» Han tar bort det første for å innsette det andre.
10Ved denne viljen er vi blitt helliggjort ved at Jesu Kristi legeme én gang for alle ble ofret.
11Hver prest står dessuten daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.
12Men han bar fram ett eneste offer for synder for alle tider, og satte seg ved Guds høyre hånd,
14For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliggjort.
15Og om dette vitner også Den hellige ånd for oss; for etter at han tidligere har sagt:
22Og nesten alt blir etter loven renset med blod, og uten at blod blir utgytt, er det ingen forlatelse.
23Derfor var det nødvendig at forbildene på de himmelske tingene ble renset med slike, men de himmelske tingene selv med bedre ofre enn disse.
24For Kristus gikk ikke inn i helligdommer gjort med hender, som bare er bilder av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
25Heller ikke gikk han inn for å ofre seg selv mange ganger, slik øverstepresten år etter år går inn i det aller helligste med andres blod;
26ellers måtte han ha lidd mange ganger siden verdens grunnleggelse. Men nå, én gang ved tidens ende, har han trådt fram for å ta bort synden ved å ofre seg selv.
4For dersom han var på jorden, ville han ikke vært prest, siden det finnes prester som bærer fram gaver etter loven.
5De gjør tjeneste ved det som bare er et forbilde og en skygge av de himmelske ting, slik Moses fikk påbud av Gud da han skulle til å bygge tabernaklet. For: «Se til at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»
6Men nå har han fått en langt bedre tjeneste, ettersom han også er mellommann for en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter.
7For hadde den første pakten vært uten feil, da ville det ikke vært rom for en annen.
27Han trenger ikke, slik som de andre yppersteprestene, å bære fram offer dag etter dag, først for egne synder og så for folkets; for dette gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv.
28For loven gjør mennesker som er underlagt svakhet til yppersteprester, men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, som er gjort fullkommen for alltid.
17Dette er bare en skygge av det som skulle komme; men det som kaster skyggen, er Kristus.
18Men der det er forlatelse for dette, er det ikke lenger noe offer for synd.
19Brødre, vi har altså frimodighet til å gå inn i det aller helligste ved Jesu blod,
11Hvis altså fullkommenhet kunne oppnås gjennom det levittiske prestedømmet (for under det fikk folket loven), hva behov var det da for at det skulle stå fram en annen prest etter Melkisedeks orden og ikke kalles etter Arons orden?
12For når prestedømmet blir forandret, må det nødvendigvis også bli en forandring i loven.
40siden Gud hadde noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
10Vi har et alter som de som tjener ved tabernaklet, ikke har rett til å spise av.
2en prestetjener i helligdommen og i det sanne tabernaklet, som Herren har reist og ikke et menneske.
13Når han sier «en ny pakt», har han dermed gjort den første gammel. Og det som eldes og blir gammelt, er nær ved å forsvinne.
10For det som ble herlig, hadde i denne sammenhengen ingen herlighet, på grunn av den herligheten som overgår den.
1Den første pakt hadde riktignok også forskrifter for gudstjenesten og en jordisk helligdom.
18Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod.
16som er blitt prest, ikke etter en lov om et kjødelig bud, men etter kraften i et uforgjengelig liv.
34Dette skal være en evig forskrift for dere: Det skal gjøres soning for israelittene for alle deres synder én gang i året. Og han gjorde slik Herren hadde befalt Moses.
26For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått kunnskap om sannheten, finnes det ikke lenger noe offer for synder,