Hebreerbrevet 11:10
For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen som har grunnvoller, den som har Gud til arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggherre og skaper.
For han ventet på en by som har grunnvoller, hvis byggemester og skaper er Gud.
For han ventet på byen med faste grunnlag, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han så frem til en by med fundament, hvis byggherre og skaper er Gud.
For han ventet på byen med grunnvoller, som er bygd av Gud.
For han så etter en by som har grunnvoller, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på den byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For he was waiting for the city that has foundations, whose architect and builder is God.
for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
thi han forventede den Stad, som haver Grundvold, hvis Bygmester og Forarbeider er Gud.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud som byggmester og skaper.
For he looked for a city which has foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester til.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud selv som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper.
For han så frem til den byen som har faste grunnvoller, den som Gud er byggmester og skaper av.
For he loked for a citie havinge a foundacio whose bylder and maker is God.
for he loked for a cite which hath a foundacion, whose buylder and maker is God.
For he looked for a citie hauing a foundation, whose builder and maker is God.
For he loked for a citie hauyng a foundation, whose buylder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker [is] God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
for he was looking for the city having the foundations, whose artificer and constructor `is' God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking for the strong town, whose builder and maker is God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking forward to the city with firm foundations, whose architect and builder is God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Troen er full visshet om det vi håper på, overbevisning om det vi ikke ser.
2For ved den fikk de gamle et godt vitnesbyrd.
3Ved tro forstår vi at verdene ble formet ved Guds ord, så det som ses ikke er blitt til av det synlige.
4Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain, og ved det fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud vitnet om hans gaver; og ved troen taler han ennå, selv om han er død.
5Ved tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort; for før han ble tatt bort, hadde han fått det vitnesbyrd at han behaget Gud.
6Uten tro er det imidlertid umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som flittig søker ham.
7Ved tro, da Noah ble varslet av Gud om det som ennå ikke kunne ses, bygde han i ærefrykt en ark til frelse for sitt hus; ved den dømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av tro.
8Ved tro, da Abraham ble kalt, adlød han og dro ut til et sted som han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
13Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte, lot seg overbevise og tok dem imot, og de bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.
14For de som taler slik, viser tydelig at de søker et hjemland.
15Og hadde de tenkt på det landet de dro ut fra, kunne de ha hatt anledning til å vende tilbake.
16Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by for dem.
17Ved tro, da Abraham ble satt på prøve, bar han fram Isak som offer; ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn.
18Om ham var det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
19Han regnet med at Gud var mektig til å reise ham opp, til og med fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake som et forbilde.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange og fødte et barn, selv om hun var kommet langt forbi sin alder, fordi hun aktet ham trofast som hadde lovt.
14For her har vi ingen by som består, men vi søker den som skal komme.
25og valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden,
26i det han holdt Kristi vanære for større rikdom enn Egypts skatter; for han så fram til lønnen.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut som om han så den usynlige.
28Ved tro holdt han påske og strøk blodet, for at han som ødela de førstefødte ikke skulle røre dem.
38Verden var dem ikke verdig; de flakket omkring i ørkener og på fjell og i huler og jordens grotter.
39Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved troen, mottok ikke løftet,
40siden Gud hadde noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
2Han var trofast mot ham som innsatte ham, slik også Moses var trofast i hele hans hus.
3For han er blitt funnet verdig større herlighet enn Moses, i den grad den som har bygd huset, har større ære enn huset.
4For hvert hus blir bygd av noen, men han som har bygd alt, er Gud.
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Så skal din ætt være.
19Og uten å bli svak i troen, så han ikke på at hans egen kropp allerede var nærmest død – han var omkring hundre år – heller ikke på at Saras morsliv var dødt.
20Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
21og var fullt overbevist om at det Gud hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
15Og slik fikk han løftet oppfylt, etter at han tålmodig hadde holdt ut.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vår tro uten å vakle, for han er trofast som har gitt løftet.
13For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
10For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
36For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta det som er lovt.
37For ennå en liten stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye.
6Han trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
2Med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for den gleden som ventet ham, holdt ut korset og foraktet skammen, og har satt seg ved Guds trones høyre hånd.
1For vi vet at om vårt jordiske hus, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.
17Derfor, da Gud enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, stadfestet han det med en ed,
18for at vi ved to uforanderlige ting, som gjør det umulig at Gud lyver, skulle ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som er satt foran oss.
19Dette håpet har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, og det går inn bak forhenget,
30Ved tro falt Jerikos murer, etter at de hadde vært omringet i sju dager.
9pakten han sluttet med Abraham, og eden han ga Isak,
4De sa: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn med topp som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, så vi ikke blir spredt ut over hele jorden.
46Han fant nåde hos Gud og ønsket å finne en bolig for Jakobs Gud.
6Men han som ikke regnes til deres ætt, tok imot tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.