Hebreerbrevet 11:25
og valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden,
og valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden,
han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en flyktig nytelse av synden,
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha syndens kortvarige nytelse.
han valgte heller å lide nød sammen med Guds folk, enn å nyte syndens midlertidige pleaser.
Han valgte heller å lide med Guds folk enn å nyte kortvarig synd.
Han valgte heller å lide nød sammen med Guds folk, enn å ta del i syndens gleder for en kort tid.
og valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens forgjengelige gleder,
heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens vederfareser en kort stund;
fordi han heller ville lide sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig glede av synden.
han valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens midlertidige gleder.
Han valgte heller å lide sammen med Guds folk enn å omsette seg i syndens fornøyelser for en kort tid.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synd.
He chose to suffer affliction with the people of God rather than to enjoy the fleeting pleasures of sin.
heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid.
og valgte heller at lide Ondt med Guds Folk, end at have Syndens timelige Nydelse,
Choosing rather to suffer affliction with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
Han valgte heller å lide vondt med Guds folk enn å ha kortvarig glede av synden;
choosing rather to suffer affliction with the people of God than to enjoy the passing pleasures of sin,
han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn å ha en flyktig nytelse av synden,
Han valgte å lide ondt sammen med Guds folk fremfor en kortvarig glede av synden,
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens kortvarige gleder.
Han valgte å lide sammen med Guds folk fremfor å nyte syndens kortvarige gleder.
Choosing rather to suffer affliction with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
and chose rather to suffre adversitie wt the people of God then to enioye the pleasurs of synne for a ceason
and chose rather to suffre aduersite with the people of God, then to enioye ye pleasures of synne for a season:
And chose rather to suffer aduersitie with the people of God, then to enioy the pleasures of sinnes for a season,
Chosyng rather to suffer aduersitie with the people of God, then to enioye the pleasures of sinne for a season:
Choosing rather to suffer affliction with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
choosing rather to share ill treatment with God's people, than to enjoy the pleasures of sin for a time;
having chosen rather to be afflicted with the people of God, than to have sin's pleasure for a season,
choosing rather to share ill treatment with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
choosing rather to share ill treatment with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
Feeling that it was better to undergo pain with the people of God, than for a short time to have a taste of the pleasures of sin;
choosing rather to share ill treatment with God's people, than to enjoy the pleasures of sin for a time;
choosing rather to be ill-treated with the people of God than to enjoy sin’s fleeting pleasure.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26i det han holdt Kristi vanære for større rikdom enn Egypts skatter; for han så fram til lønnen.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut som om han så den usynlige.
28Ved tro holdt han påske og strøk blodet, for at han som ødela de førstefødte ikke skulle røre dem.
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land; da egypterne forsøkte det, druknet de.
23Ved tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at han var et vakkert barn; og de fryktet ikke kongens befaling.
24Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter,
13Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte, lot seg overbevise og tok dem imot, og de bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.
18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.
21Vokt deg, vend deg ikke til ondskap; for dette har du valgt fremfor å tåle lidelse.
17For det er bedre, om det er Guds vilje, at dere lider når dere gjør godt, enn når dere gjør ondt.
35Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse; andre ble pint og ville ikke ta imot løslatelse, for at de skulle få en bedre oppstandelse.
36Andre erfarte grusom spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.
37De ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i fåreskinn og geiteskinn, mens de led nød, ble plaget og mishandlet.
38Verden var dem ikke verdig; de flakket omkring i ørkener og på fjell og i huler og jordens grotter.
39Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved troen, mottok ikke løftet,
40siden Gud hadde noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
2Med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for den gleden som ventet ham, holdt ut korset og foraktet skammen, og har satt seg ved Guds trones høyre hånd.
3Tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere mot seg, så dere ikke blir trette og motløse i sinn.
4Dere har ennå ikke stått imot helt til blodet i kampen mot synden.
13La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.
9Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
10For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
32Men hent fram i minnet de første dagene, da dere, etter å ha blitt opplyst, holdt ut en stor kamp i lidelser,
33dels ved at dere ble gjort til skue gjennom spott og trengsler, dels ved at dere ble delaktige med dem som ble behandlet slik.
5Ved tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort; for før han ble tatt bort, hadde han fått det vitnesbyrd at han behaget Gud.
6Uten tro er det imidlertid umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som flittig søker ham.
8Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;
23Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.
6Derfor jubler dere stort, selv om dere nå for en kort stund, om så må være, kjenner sorg i mange slags prøvelser,
28Den som foraktet Mose lov, døde uten barmhjertighet på to eller tre vitners utsagn.
29Hvor mye strengere straff mener dere vel at den fortjener som har tråkket Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han ble helliggjort ved, og spottet nådens Ånd?
16Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by for dem.
17Ved tro, da Abraham ble satt på prøve, bar han fram Isak som offer; ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn.
11Da Moses var blitt voksen, hendte det at han gikk ut til sine brødre og så deres tvangsarbeid. Han fikk se en egypter som slo en hebreer, en av hans brødre.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
19For det er nåde om noen, fordi han har samvittighet for Gud, bærer smerte og lider urett.
20For hva er det å rose for, om dere tåler når dere blir straffet for feil dere har gjort? Men hvis dere gjør det gode og likevel lider og bærer det tålmodig, da er det til behag for Gud.
17For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.
5Men med mange av dem hadde Gud ikke velbehag; de falt nemlig i ørkenen.
39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
24Da han så en av dem bli urettferdig behandlet, kom han til forsvar for ham; han hevnet den som ble undertrykt, og slo egypteren i hjel.
35Kast derfor ikke bort frimodigheten, den har stor lønn.
2For ved den fikk de gamle et godt vitnesbyrd.
12Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
10For de tuktet oss jo for noen få dager, slik de fant det best; men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
9Moses talte slik til Israels barn, men de ville ikke høre på ham på grunn av knust ånd og hardt slaveri.
13Men gled dere, i den grad dere får del i Kristi lidelser, for at dere også kan glede dere med overstrømmende glede når hans herlighet blir åpenbart.
5Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
11La oss derfor bestrebe oss på å gå inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempelet på vantro.