Hebreerbrevet 11:38

Norsk KJV Aug 2025

Verden var dem ikke verdig; de flakket omkring i ørkener og på fjell og i huler og jordens grotter.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 18:4 : 4 For da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem i huler, femti i hver, og ga dem brød og vann.)
  • 1 Kong 19:9 : 9 Der kom han til en hule og tok inn der. Og se, Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
  • 1 Sam 22:1 : 1 David dro derfor derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned dit til ham.
  • 1 Sam 24:1-3 : 1 Da Saul var kommet tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han melding: Se, David er i ødemarken ved En-Gedi. 2 Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved klippene der villgeitene holder til. 3 Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.
  • 1 Sam 26:1 : 1 Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon?
  • 1 Kong 18:13 : 13 Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg gjemte hundre av Herrens profeter i huler, femti i hver, og ga dem brød og vann?
  • Jes 57:1 : 1 Den rettferdige dør, og ingen tar det til hjertet; fromme blir tatt bort, uten at noen forstår at den rettferdige blir tatt bort fra det onde som kommer.
  • 2 Kong 23:25-29 : 25 Det hadde ikke vært noen konge før ham som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte og hele sin sjel og all sin kraft, etter hele Mose lov, og etter ham kom det heller ingen som var lik ham. 26 Likevel vendte ikke Herren seg fra sin store, brennende vrede, som hans harme var opptent mot Juda med, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke ham. 27 Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg har fjernet Israel. Jeg vil forkaste denne byen Jerusalem, som jeg har valgt, og huset om hvilket jeg sa: Mitt navn skal være der. 28 Det som ellers er å si om Josjia og alt det han gjorde, er det ikke skrevet i krønikeboken om Judas konger? 29 I hans dager drog farao Neko, Egypts konge, opp mot Assyrias konge til elven Eufrat. Kong Josjia drog ut mot ham, men farao Neko drepte ham ved Megiddo da han møtte ham.
  • Sal 142:1-7 : 1 Jeg ropte til Herren med min røst; med min røst bar jeg fram min inderlige bønn til Herren. 2 Jeg østet ut min klage for ham; jeg la min nød fram for ham. 3 Da min ånd var motløs i meg, kjente du min vei. På veien jeg gikk, la de i skjul ut en snare for meg. 4 Jeg så til høyre og speidet, men det var ingen som ville kjenne meg; tilflukt sviktet meg, ingen brydde seg om min sjel. 5 Jeg ropte til deg, Herre; jeg sa: Du er min tilflukt og min del i de levendes land. 6 Lytt til mitt rop, for jeg er blitt svært nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn jeg. 7 Før min sjel ut av fangeskap, så jeg kan prise ditt navn; de rettferdige skal omgi meg, for du vil gjøre vel mot meg.
  • 1 Kong 14:12-13 : 12 Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø. 13 Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham. For han alene av Jeroboams hus skal få en grav, fordi det er funnet noe godt hos ham overfor Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
  • 1 Kong 17:3 : 3 Gå herfra, ta veien østover og skjul deg ved bekken Kerit, øst for Jordan.
  • 1 Sam 23:15 : 15 David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
  • 1 Sam 23:19 : 19 Da kom sifittene til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i klippeborgene i skogen, på Hakila-høyden som ligger sør for Jesjimon?
  • 1 Sam 23:23 : 23 Finn derfor ut alle skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da skal jeg gå med dere. Er han i landet, skal jeg lete ham opp i hele Juda, gjennom alle tusener i Juda.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    32Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene,

    33som ved tro underla seg riker, øvde rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stengte løvenes gap,

    34slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, ble gjort sterke i svakhet, ble tapre i kamp, drev fremmede hærer på flukt.

    35Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse; andre ble pint og ville ikke ta imot løslatelse, for at de skulle få en bedre oppstandelse.

    36Andre erfarte grusom spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.

    37De ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i fåreskinn og geiteskinn, mens de led nød, ble plaget og mishandlet.

  • 78%

    5De ble jaget bort fra folk; en ropte etter dem som etter en tyv.

    6De måtte bo i dalenes kløfter, i jordhuler og i klippene.

    7Blant buskene skrek de; under brenneslene samlet de seg.

  • 77%

    39Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved troen, mottok ikke løftet,

    40siden Gud hadde noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.

  • 75%

    13Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte, lot seg overbevise og tok dem imot, og de bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.

    14For de som taler slik, viser tydelig at de søker et hjemland.

  • 20for de maktet ikke det som ble pålagt: «Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med spyd.»

  • 5Men med mange av dem hadde Gud ikke velbehag; de falt nemlig i ørkenen.

  • 4De flakket omkring i ørkenen, på en øde vei; de fant ingen by å bo i.

  • 13ville havbølger som skummer ut sin egen skam; vandrende stjerner, som det svarteste mørke er reservert for til evig tid.

  • 69%

    17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?

    18Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?

    19Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

  • 3Magre av nød og sult holdt de seg for seg selv; de flyktet ut i ørkenen, til et land som fra før var øde og ødslig.

  • 69%

    15Og jordens konger og stormennene og de rike og hærførerne og de mektige, og hver slave og hver fri mann, skjulte seg i hulene og mellom fjellenes klipper.

    16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.

  • 11Ve dem! For de har fulgt Kains vei, kastet seg ut i Bileams villfarelse for lønns skyld og gikk til grunne i Korahs opprør.

  • 16Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by for dem.

  • 2For ved den fikk de gamle et godt vitnesbyrd.

  • 68%

    8Ved tro, da Abraham ble kalt, adlød han og dro ut til et sted som han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.

    9Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.

    10For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.

  • 68%

    25og valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden,

    26i det han holdt Kristi vanære for større rikdom enn Egypts skatter; for han så fram til lønnen.

  • 6Da Israels menn så at de var i trengsel (for folket var hardt trengt), skjulte de seg i huler, i kratt, blant klipper, på høydedrag og i groper.

  • 21for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 18Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,

  • 19Da skal de gå inn i klippenes huler og ned i jordens grotter, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 8De blir gjennomvåte av fjellenes regnskyll og klynger seg til klippen fordi de mangler ly.

  • 28Han bor i øde byer og i hus som ingen bebor, som står for å bli til hauger.

  • 6Så står det altså fast at noen skal gå inn til den, men de som først fikk høre budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.

  • 18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.

  • 67%

    13La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.

    14For her har vi ingen by som består, men vi søker den som skal komme.

  • 17Disse er kilder uten vann, skyer drevet av storm; for dem er mørkets mulm holdt i beredskap for alltid.

  • 11Alt dette hendte med dem som advarende eksempler, og det er skrevet ned til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.

  • 2Midianittenes hånd ble sterk mot Israel; på grunn av midianittene gjorde Israels barn seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.

  • 12Men disse er som naturlige, forstandsløse dyr, født til å fanges og ødelegges. De spotter det de ikke forstår, og skal fullstendig gå til grunne i sin egen fordervelse.

  • 31og til dem som var i Hebron, og til alle stedene der David selv og mennene hans hadde pleid å ferdes.

  • 11se hvordan de lønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til arv.

  • 8og en snublestein og en anstøtsklippe. De snubler fordi de er ulydige mot ordet; til dette var de også bestemt.

  • 38Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og sammen med våre fedre. Han mottok de levende ord for å gi dem til oss.

  • 40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!