Jesaja 44:16
Halvparten brenner han i ilden; med den delen lager han kjøtt til å spise, han steker et stykke og blir mett. Han varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
Halvparten brenner han i ilden; med den delen lager han kjøtt til å spise, han steker et stykke og blir mett. Han varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
Halvparten brenner han i ilden; på den andre halvparten tilbereder han kjøtt, steker det og blir mett. Han varmer seg og sier: Aha! Jeg er blitt varm, jeg ser ilden.
Halvparten brenner han i ild; over den andre halvparten steker han kjøtt og blir mett. Han varmer seg og sier: «Ah! Jeg er varm, jeg har sett ilden.»
Halvparten brenner han i ilden. På den andre halvparten steker han kjøtt og spiser. Han steker en stek og blir mett. Han varmer seg også og sier: Å, nå er jeg varm, jeg har sett ilden!
Halvparten av det brenner han i ilden; med denne halvparten koker han kjøtt, spiser et stek og blir mett. Han varmer seg og sier: Åh, jeg er blitt varm, jeg har sett ilden.
Halvparten av det brenner han i ild, over halvparten spiser han kjøtt, han steker en stek og blir mett; ja, han varmer seg og sier: 'Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.'
Han brenner en del av det i ilden; med en del av det eter han kjøtt; han steker, og blir tilfreds: ja, han varmer seg, og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
Halvparten brenner han opp i ild; over den andre halvparten spiser han kjøtt, steker et stykke og mettes, ja, han varmer seg og sier: Åse! Jeg er blitt varm, jeg har sett ilden.
Halvparten brenner han i ilden, på halvparten steker han kjøtt, spiser det stekte og blir mett. Han varmer seg også og sier: 'Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.'
Han brenner en del av det i ilden; med en annen del spiser han kjøtt, steker et stek og blir mett. Og han varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
De brenner en del av det i ilden; med en del spiser de kjøtt, steker et måltid og blir mette; de varmer seg og sier: 'Ah, jeg er varm, jeg har sett ilden!'
Han brenner en del av det i ilden; med en annen del spiser han kjøtt, steker et stek og blir mett. Og han varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
Halvparten brenner han opp i ilden. På halvparten steker han kjøtt; han steker et måltid og mettes. Han også varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett bålet.
Half of the wood he burns in the fire; he roasts meat over it, eats, and is satisfied. He warms himself and says, 'Ah, I am warm; I see the fire.'
Halvparten brenner han i ilden, over halvparten steker han kjøtt, som han spiser og blir mett. Han varmer seg og sier: 'Ah! Jeg er blitt varm, jeg har sett ild.'
Halvdelen deraf opbrænder han med Ild, over Halvdelen deraf æder han Kjød og steger en Steg og mættes, ja, han varmer sig og siger: Hoja! jeg haver varmet mig, jeg haver seet Ilden.
He burneth part thereof in the fire; with part thereof he eateth flesh; he roasteth roast, and is satisfied: yea, he warmeth himself, and saith, Aha, I am warm, I have seen the fire:
Han brenner en del av det i ilden; på en del av det steker han kjøtt, spiser det og blir mett. Han varmer seg og sier: 'Ah, jeg er varm, jeg har sett ilden.'
He burns part of it in the fire; with part of it he eats flesh; he roasts a roast, and is satisfied: yes, he warms himself, and says, Aha, I am warm, I have seen the fire:
Han brenner en del av det i ilden; på en del av det steker han kjøtt og spiser seg mett; ja, han blir varm og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
Halvparten brenner han i ilden, på den halve delen steker han kjøtt og spiser, han steker og blir mett. Ja, han blir varm og sier: Aha, jeg er blitt varm, jeg har sett lys.
Han brenner halvparten i ilden; med den andre halvparten spiser han kjøtt, steker kjøtt og blir mett. Ja, han varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
Med deler av det lager han en ild, og på ilden lager han kjøtt og har et fullt måltid: han varmer seg, og sier: Aha! Jeg er varm, jeg har sett ilden.
One pece he burneth in the fyre, with another he rosteth flesh, that he maye eate roste his bely full: with the thirde he warmeth himself, and saieth: Aha: I am well warmed, I haue bene at the fyre.
He burneth the halfe thereof euen in the fire, and vpon the halfe thereof he eateth flesh: he rosteth the roste and is satisfied: also he warmeth himselfe and sayth, Aha, I am warme, I haue bene at the fire.
One peece he burneth in the fire, with another he rosteth fleshe, that he may eate roste his belly full: with the thirde he warmeth him selfe, and saith, Aha, I am well warmed, I haue ben at the fire.
He burneth part thereof in the fire; with part thereof he eateth flesh; he roasteth roast, and is satisfied: yea, he warmeth [himself], and saith, Aha, I am warm, I have seen the fire:
He burns part of it in the fire; with part of it he eats flesh; he roasts roast, and is satisfied; yes, he warms himself, and says, Aha, I am warm, I have seen the fire.
Half of it he hath burnt in the fire, By `this' half of it he eateth flesh, He roasteth a roasting, and is satisfied, Yea, he is warm, and saith: `Aha, I have become warm, I have enjoyed the light.
He burneth part thereof in the fire; with part thereof he eateth flesh; he roasteth roast, and is satisfied; yea, he warmeth himself, and saith, Aha, I am warm, I have seen the fire.
He burneth part thereof in the fire; with part thereof he eateth flesh; he roasteth roast, and is satisfied; yea, he warmeth himself, and saith, Aha, I am warm, I have seen the fire.
With part of it he makes a fire, and on the fire he gets meat cooked and takes a full meal: he makes himself warm, and says, Aha! I am warm, I have seen the fire:
He burns part of it in the fire. With part of it, he eats meat. He roasts a roast, and is satisfied. Yes, he warms himself, and says, "Aha! I am warm. I have seen the fire."
Half of it he burns in the fire– over that half he cooks meat; he roasts a meal and fills himself. Yes, he warms himself and says,‘Ah! I am warm as I look at the fire.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han feller for seg sedrer og tar sypress og eik; han velger seg ut blant trærne i skogen. Han planter en ask, og regnet gir den vekst.
15Det blir til brensel for et menneske. Han tar av det og varmer seg; ja, han tenner opp og baker brød; ja, han lager en gud og tilber den; han lager et utskåret bilde og faller ned for det.
19Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
20Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke en løgn jeg holder i høyre hånd?
17Av resten lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.
4Se, den blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer både endene på den, og midten blir brent. Er den da brukbar til noe arbeid?
5Se, da den var hel, var den ikke brukbar til noe arbeid; hvor mye mindre er den egnet til noe arbeid nå, når ilden har fortært den og den er brent?
10Stable på ved, tenn ilden, la kjøttet fortæres, krydre det godt, og la knoklene brenne opp.
11Sett den så tom på glørne, så kobberet blir varmt og glødende, urenheten smelter i den og rusten blir oppbrent.
14Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran.
20Vårt gods er ikke ødelagt, men resten av dem fortærer ilden.
21Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg brennofferene til slaktofrene og spis kjøtt.
4Ta så igjen noen av dem, kast dem midt inn i ilden og brenn dem i ilden, for fra dem skal en ild gå ut over hele Israels hus.
48Alle mennesker skal se at jeg, Herren, har tent den; den skal ikke slukkes.
11Se, alle dere som tenner en ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd: Dere skal legge dere ned i pine.
32Det som blir igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp i ild.
18For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
19Ved vreden fra Herren, hærskarenes Gud, er landet formørket, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
20De river til seg på høyre side og er sultne, de spiser på venstre side og blir ikke mette; hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
15Før de brente fettet, kom også prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi kjøtt som kan stekes, til presten, for han vil ikke ha kokt kjøtt av deg, men rått.
16Og hvis mannen sa til ham: La dem få brenne fettet først, og ta så så mye du ønsker, da svarte han: Nei! Du skal gi det til meg nå; hvis ikke, tar jeg det med makt.
14Som en ild som brenner en skog, og som en flamme som setter fjellene i brann;
4Slik lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte fram en dom ved ild; den fortærte det store dypet og fortærte også en del av landet.
16Derfor skal Herren, hærskarenes Herre, sende tæring inn blant hans velnærte, og under hans herlighet skal han tenne en brann som brannen av ild.
12Smeden arbeider med tenger ved kullene, former det med hamrer og bearbeider det med armens kraft. Han blir sulten, og kraften svikter; han drikker ikke vann og blir utmattet.
11Presten skal brenne det på alteret; det er mat for HERRENS ildoffer.
3som også spiser mitt folks kjøtt og flår huden av dem; de bryter beina deres og hogger dem i stykker, som til gryta, som kjøtt i kjelen.
25Derfor lot han sin brennende vrede og krigens styrke komme over dem; den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjerte.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent av den.
5Ta det beste av småfeet, legg også knoklene under som brensel. La det koke godt, ja, la også knoklene koke i den.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.
17Så skal han kløve den med vingene, men ikke skille den helt. Presten skal brenne den på alteret, på veden som ligger på ilden. Det er et brennoffer, et ildoffer, en velbehagelig duft for Herren.
19Alt fettet av oksen skal han ta bort og brenne det på alteret.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent.
12Han skal dele det opp i stykker, med hodet og fettet, og presten skal legge det i orden på veden som er på ilden på alteret.
14For Israel har glemt sin skaper og bygger templer, og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot byene hans, og den skal fortære palassene i dem.
31Derfor har jeg øst ut min harme over dem; jeg har fortært dem med min vredes ild. Deres egen vei har jeg latt komme over deres hoder, sier Herren Gud.
19Min mat som jeg ga deg — fineste mel, olje og honning — som jeg ga deg å spise, satte du også foran dem til en vellukt. Og slik ble det, sier Herren Gud.
22For en ild er tent i min vrede; den skal brenne til dødsrikets dypeste dyp, fortære jorden med dens grøde og tenne ild i fjellenes grunnvoller.
16Selv Libanon er ikke nok til ild, og dyrene der er ikke nok til brennoffer.
6For de har gjort hjertet sitt klart som en ovn mens de ligger på lur; bakeren sover hele natten, om morgenen brenner den som en flammende ild.
29For vår Gud er en fortærende ild.
16Derfor ofrer de til garnet sitt og brenner røkelse for noten sin; for ved dem blir deres del fet og maten rikelig.
12Jeg vil tenne ild i husene til Egypts guder. Han skal brenne dem og føre dem bort som fanger. Han skal kle seg i landet Egypt slik en hyrde tar på seg sin kappe, og han skal dra ut derfra i fred.
21Pusten hans antenner kull, og en flamme går ut av hans munn.
7Jeg vil vende ansiktet mitt mot dem; de skal komme ut fra en ild, og en annen ild skal fortære dem. Og dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg vender ansiktet mitt mot dem.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, se, gjør jeg mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og ilden skal fortære dem.
9Dere skal ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild – hodet, føttene og innvollene.
16Er ikke maten tatt bort for øynene våre, ja, gleden og jubelen fra vår Guds hus?
16For med ild og med sitt sverd skal HERREN holde dom over alle mennesker, og HERRENS drepte skal være mange.