Habakkuk 1:16
Derfor ofrer de til garnet sitt og brenner røkelse for noten sin; for ved dem blir deres del fet og maten rikelig.
Derfor ofrer de til garnet sitt og brenner røkelse for noten sin; for ved dem blir deres del fet og maten rikelig.
Derfor ofrer han til garnet sitt og brenner røkelse for nota si, for ved dem blir hans del fet og maten hans rik.
Derfor ofrer han til sitt garn og brenner røkelse for sin dragnot, for ved dem er hans del rik, og maten hans fet.
Derfor ofrer han til sitt garn og brenner røkelse for sin not, for ved dem er hans del fet og hans mat rikelig.
Derfor ofrer han til sitt nett og brenner røkelse for sitt garn, for med dem har han fått en fet høst og rikelig med mat.
Derfor ofrer de til sitt garn og brenner røkelse for sitt dragningsnett, for ved dem blir deres andel rik, og deres føde rikelig.
Derfor ofrer de til nettet sitt og brenner røkelse til sitt drag; for takket være dem får de overflod, og deres kjøtt er rikelig.
Derfor ofrer han til sitt not og brenner røkelse for sitt garn; for ved disse blir hans del rik og mat i overflod.
Derfor ofrer han til sitt garn og brenner røkelse for sitt not, for ved dem er hans del fet og hans mat rikelig.
Derfor ofrer de til sitt garn og brenner røkelse for sitt trekk, for ved det blir deres del fet, og deres mat rikelig.
Derfor ofrer de til sitt nett og brenner røkelse til sin slep, for gjennom dem blir deres andel fet, og deres føde overflodig.
Derfor ofrer de til sitt garn og brenner røkelse for sitt trekk, for ved det blir deres del fet, og deres mat rikelig.
Derfor ofrer han til sitt garn, og brenner røkelse for sitt fiskegarn; for ved dem er hans del fet, og hans mat rik.
Therefore they sacrifice to their net and burn incense to their dragnet, for by these their portion is rich and their food is plentiful.
Derfor ofrer han til sitt nett og brenner røkelse til sin snare; for ved dem får han sitt rike bytte og sin mat rikelig.
Derfor skal han offre til sit Vod og gjøre Røgelse for sit Garn; thi ved dem er hans Deel fuld af Olie, og hans Mad er fed.
Therefore they sacrifice unto their net, and burn incense unto their drag; because by them their portion is fat, and their meat plenteous.
Derfor ofrer de til garnet sitt og brenner røkelse for snurpenoten sin; for ved disse blir deres porsjon fet, og deres mat overflod.
Therefore they sacrifice to their net, and burn incense to their dragnet; because by them their portion is sumptuous and their food plentiful.
Derfor ofrer han til sitt nett, og brenner røkelse for sitt trålnett, fordi ved dem er hans liv luksuriøst, og hans mat god.
Derfor ofrer han til sitt garn, og brenner røkelse for sitt dragningsnett, for ved dem er hans del fet, og hans mat velsmakende.
Derfor ofrer han til sitt garn, og brenner røkelse til sin snurpenot; for ved dem er hans del fet, og hans mat rikelig.
Derfor ofrer han til sitt nett, brenner røkelse for sitt fiskegarn, for ved dem får han rikelig med mat og feit føde.
Therefore he sacrificeth unto his net, and burneth incense unto his drag; because by them his portion is fat, and his food plenteous.
Therfore offre they vnto their net, and do sacrifice vnto their yarne: because that thorow it their porcion is become so fat, and their meate so pleteous.
Therefore they sacrifice vnto their net, and burne incense vnto their yarne, because by them their portion is fat & their meat plenteous.
Therfore they sacrifice vnto their net, and burne incense vnto their yarne: because by them their portion is fat, and their meate plenteous.
Therefore they sacrifice unto their net, and burn incense unto their drag; because by them their portion [is] fat, and their meat plenteous.
Therefore he sacrifices to his net, and burns incense to his dragnet, because by them his life is luxurious, and his food is good.
Therefore he doth sacrifice to his net, And doth make perfume to his drag, For by them `is' his portion fertile, and his food fat.
Therefore he sacrificeth unto his net, and burneth incense unto his drag; because by them his portion is fat, and his food plenteous.
Therefore he sacrificeth unto his net, and burneth incense unto his drag; because by them his portion is fat, and his food plenteous.
For this reason he makes an offering to his net, burning perfume to his fishing-net; because by them he gets much food and his meat is fat.
Therefore he sacrifices to his net, and burns incense to his dragnet, because by them his life is luxurious, and his food is good.
Because of his success he offers sacrifices to his throw net and burns incense to his dragnet; for because of them he has plenty of food, and more than enough to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Du gjør menneskene som havets fisker, som krypet som ikke har noen hersker over seg.
15Alle sammen drar de dem opp med krok, de fanger dem i garnet sitt og samler dem i noten sin; derfor gleder de seg og jubler.
17Skal de da stadig tømme garnet sitt og uten å skåne alltid slå folkeslag i hjel?
16For føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utgyte blod.
17For forgjeves spennes nettet ut for øynene på enhver fugl.
8Også fiskerne skal sørge; alle som kaster krok i bekkene, skal klage, og de som brer garn over vannet, skal bli motløse.
9De som arbeider med fint lin, og de som vever fine stoffer, skal stå rådløse.
10Deres planer bryter sammen, alle som lager sluser og fiskedammer.
3Så sier Herren Gud: Derfor vil jeg bre ut mitt garn over deg, med en flokk av mange folk, og de skal dra deg opp i mitt garn.
6Da de hadde gjort dette, fikk de en stor mengde fisk, og garnet revnet.
15Folkeslagene er sunket ned i gropen de selv har gravd; i nettet de skjulte, er deres egen fot fanget.
8De lever av mitt folks synd og setter sitt hjerte til deres misgjerning.
19De skal kalle folkene til fjellet; der skal de ofre rettferdsoffer. For de skal få nyte havets overflod og skatter som er skjult i sanden.
8Landet deres er også fullt av avguder; de tilber det deres egne hender har laget, det deres egne fingre har gjort.
16Se, jeg sender ut mange fiskere, sier HERREN, og de skal fiske dem; og siden vil jeg sende ut mange jegere, og de skal jakte på dem fra hvert fjell og hver høyde og ut av hullene i klippene.
6Skal kameratene gjøre et gjestebud av ham? Skal de dele ham mellom kjøpmennene?
6De har lagt et nett for mine steg; min sjel er bøyd ned. De har gravd en grop foran meg, men i den har de selv falt. Sela.
3Den som slakter en okse, er som om han slo et menneske i hjel; den som ofrer et lam, som om han bryter en hunds nakke; den som bærer fram matoffer, som om han ofret svineblod; den som brenner røkelse, som om han velsigner en avgud. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres vederstyggeligheter.
4Men jeg vil sette kroker i kjevene dine, og jeg vil få fiskene i elvene dine til å klistre seg til skjellene dine. Jeg vil dra deg opp av elvene dine, og alle fiskene i elvene dine skal klistre seg til skjellene dine.
36De tjente deres avguder, og de ble en snare for dem.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal tas bort.
6Din del er blant bekkens glatte steiner; de, de er din lodd. Til dem har du øst ut drikkoffer, du har båret fram grødeoffer. Skulle jeg finne trøst i dette?
12Når de drar av sted, vil jeg brede mitt garn over dem; jeg vil felle dem som himmelens fugler; jeg vil tukte dem, slik deres forsamling har hørt.
2Herren Gud har sverget ved sin hellighet: Se, dager skal komme over dere da han vil ta dere bort med kroker, og deres etterkommere med fiskekroker.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
10Det skal skje at fiskere skal stå langs den fra En-Gedi like til En-Eglaim. Der skal det være steder hvor man brer ut garn. Fisken skal være etter sine arter, som fisken i det store havet, svært mange.
2Nå synder de mer og mer; av sitt sølv har de støpt seg bilder, avguder etter sin egen forstand, alt sammen håndverkeres verk. Om dem sier de: La de som ofrer, kysse kalvene.
22Skal småfeet og storfeet slaktes for dem så det er nok for dem? Eller skal all fisken i havet samles for dem så det er nok for dem?
14Han stakk den ned i pannen eller kjelen eller gryten eller potten, og alt som kjøttkroken dro opp, tok presten til seg. Slik gjorde de i Sjilo mot alle israelittene som kom dit.
31derfor skal de spise frukten av sin egen vei og mettes av sine egne planer.
7Øynene deres står ut av fedme; de har mer enn hjertet kunne ønske.
16Halvparten brenner han i ilden; med den delen lager han kjøtt til å spise, han steker et stykke og blir mett. Han varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
17Av resten lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.
6Da de fikk beite, ble de mette; de ble mette, og hjertet deres ble hovmodig. Derfor har de glemt meg.
23Din rigg er løsnet; de klarte ikke å gjøre masten stødig, de kunne ikke breie ut seilet. Da blir byttet av et stort rov delt; selv den halte tar byttet.
30De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres,
7For uten grunn har de skjult sitt nett i en grop; uten grunn har de gravd den for min sjel.
8La undergangen uventet komme over ham; la nettet han har skjult, fange ham selv. La ham falle i den samme undergangen.
6De strør gull ut av pungen og veier sølv på vektskålen; de leier en gullsmed, og han lager det til en gud. De faller ned, ja, de tilber.
6Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få. De kastet det, og nå klarte de ikke å dra det opp på grunn av den store mengden fisk.
9Dette kan dere spise av alt som er i vannet: alt som har finner og skjell i vannet, i havene og i elvene, det kan dere spise.
10De har lukket seg inne i sitt eget fett; med munnen taler de hovmodig.
19Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
28For da jeg hadde ført dem inn i landet som jeg hadde løftet min hånd og sverget å gi dem, så de hver høy haug og hvert frodig tre. Der ofret de sine slaktofre, og der bar de fram det som krenker meg, sine offer; der lot de også sin vellukt stige opp, og der helte de sine drikkoffer.
10Jesus sa til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå har fått.
19Vinden har bundet henne i sine vinger, og de skal bli til skamme på grunn av sine offer.
18Først vil jeg gjengjelde deres misgjerning og deres synd dobbelt, fordi de har gjort mitt land urent; de har fylt min arvelodd med likene av sine avskyelige og motbydelige ting.
18Ve dem som drar skyld med tomhetens tau og synd som med et vogntau,