Jesaja 52:4

Norsk KJV Aug 2025

For så sier Herren Gud: Mitt folk dro i gamle dager ned til Egypt for å oppholde seg der, og assyreren undertrykte dem uten grunn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 46:6 : 6 De tok med buskapen sin og eiendelene de hadde skaffet seg i landet Kanaan og kom til Egypt, Jakob og hele hans ætt med ham.
  • Job 2:3 : 3 Herren sa til Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden – en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og skyr det onde. Likevel holder han fast ved sin oppriktighet, selv om du fikk meg til å gå imot ham for å ødelegge ham uten grunn.
  • Sal 25:3 : 3 Ja, la ingen som venter på deg bli til skamme; la dem bli til skamme som handler troløst uten grunn.
  • Sal 69:4 : 4 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på mitt hode; mektige er de som urettmessig vil ødelegge meg. Da måtte jeg gi tilbake det jeg ikke hadde tatt.
  • Jes 14:25 : 25 Jeg vil bryte assyreren i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Da skal hans åk tas av dem, og hans byrde tas av deres skuldre.
  • Jes 36:1-9 : 1 I det fjortende året av kong Hiskias regjering dro Sankerib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem. 2 Assyrias konge sendte Rabsjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved kanalen ved den øvre dammen, på veien til Vaskerens mark. 3 Da gikk Eljakim, Hilkias sønn, husforvalteren, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, ut til ham. 4 Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på? 5 Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg? 6 Se, du stoler på Egypt, den brukne rørstaven: Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham. 7 Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»? 8 Kom nå, gjør et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du makter å skaffe ryttere til dem. 9 Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk? 10 Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det. 11 Da sa Eljakim og Sjebna og Joak til Rabsjake: Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på jødisk mens folket som er på muren, hører på. 12 Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere? 13 Da sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge! 14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere. 15 La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd. 16 Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da kan hver av dere spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn, 17 til jeg kommer og fører dere bort til et land som er som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vinmarker. 18 La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd? 19 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Har de berget Samaria ut av min hånd? 20 Hvem blant alle disse landenes guder har berget sitt land ut av min hånd, så at Herren skulle berge Jerusalem ut av min hånd? 21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke. 22 Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var husforvalter, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, til Hiskia med klærne sine flerret i stykker, og de fortalte ham Rabsjakes ord.
  • Jer 50:17 : 17 Israel er en spredt sau; løvene har drevet ham bort. Først har Assyrias konge fortært ham, og til sist har denne Nebukadnesar, Babylons konge, knust hans bein.
  • Joh 15:25 : 25 Men dette skjedde for at det ordet skulle bli oppfylt som er skrevet i deres lov: De hatet meg uten grunn.
  • Apg 7:14-15 : 14 Da sendte Josef bud og kalte til seg sin far Jakob og hele sin slekt, i alt syttifem personer. 15 Så dro Jakob ned til Egypt og døde der, han og våre fedre.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5Og nå, hva har jeg her, sier Herren, siden mitt folk er tatt bort uten vederlag? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig, hele dagen, spottet.

  • 74%

    24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Mitt folk, du som bor på Sion, frykt ikke for assyreren! Han skal slå deg med staven og løfte sin kjepp mot deg, som i Egypt.

    25For ennå en liten stund, så tar vreden slutt, og min harme vender seg mot å ødelegge dem.

  • 3For så sier Herren: Dere solgte dere for ingenting, og dere skal bli gjenløst uten penger.

  • 5Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.

  • 2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.

  • 72%

    5Deretter skal du tale og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer, nær ved å gå til grunne. Han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et folk, stort, mektig og tallrikt.

    6Men egypterne behandlet oss ille, plaget oss og la hardt slavearbeid på oss.

  • 71%

    3Da sa Herren: Slik som min tjener Jesaja har gått naken og barføtt i tre år som et tegn og varsel mot Egypt og mot Etiopia,

    4slik skal assyrerkongen føre bort egypterne og etiopierne som fanger, både unge og gamle, nakne og barføtte, med baken blottet – til skam for Egypt.

  • 71%

    4Uten meg må de knele blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.

    5Å, assyrer, min vredes ris; staven i hans hånd er min harme.

    6Jeg sender ham mot et gudløst folk, mot det folk jeg er vred på, gir jeg ham et oppdrag: å ta bytte og rov og trampe dem ned som gjørme i gatene.

  • 6Vi har rakt hånden til egypterne og assyrerne for å få brød.

  • 29Folket i landet har drevet undertrykkelse og begått ran; de har plaget den fattige og trengende og undertrykt den fremmede med urett.

  • 17Herren skal la det komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har vært siden den dagen da Efraim skilte seg fra Juda – nemlig Assyrias konge.

  • 23Men jeg vil gi det i hånden på dem som plager deg, de som sa til din sjel: Bøy deg, så vi kan gå over! Du la kroppen din som jorden, som en gate for dem som gikk over.

  • 70%

    17Israel er en spredt sau; løvene har drevet ham bort. Først har Assyrias konge fortært ham, og til sist har denne Nebukadnesar, Babylons konge, knust hans bein.

    18Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babylons konge og hans land, slik jeg straffet Assyrias konge.

  • 23Den dagen skal det være en hovedvei fra Egypt til Assyria; assyreren skal komme til Egypt og egypteren til Assyria, og egypterne skal tjene sammen med assyrerne.

  • 33Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen, og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne plaget oss og våre fedre.

  • 18Det er sant, Herre: Assyrias konger har lagt øde alle folkene og deres land

  • 36Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Du skal også bli til skamme for Egypt, slik du ble til skamme for Assyria.

  • 14Jeg vil vende fangenskapet for Egypt og la dem vende tilbake til landet Pathros, landet der de hadde sin bolig; der skal de være et ringe kongerike.

  • 2Folkene skal ta dem og føre dem til deres sted; Israels hus skal få dem som eiendom i Herrens land, til tjenere og tjenestekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og de skal herske over sine undertrykkere.

  • 18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme øses ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og gru, til hån og spott, og dette stedet skal dere ikke mer få se.

  • 11Da lot Herren Assyrias konges hærførere komme over dem. De grep Manasse med kroker, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.

  • 16Det skal være en hovedvei for resten av hans folk, de som er igjen, fra Assyria, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.

  • 12Du selger ditt folk for ingenting, uten å få noen gevinst.

  • 25Jeg vil bryte assyreren i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Da skal hans åk tas av dem, og hans byrde tas av deres skuldre.

  • 19Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap! For Nof skal bli øde, ligge forlatt uten innbygger.

  • 6Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.

  • 14Så sier Herren: Rikdommen i Egypt og handelsvarene fra Etiopia og sabeerne, menn av høy vekst, skal komme over til deg, de skal bli dine. De skal følge etter deg; i lenker skal de komme. De skal kaste seg ned for deg og bønnfalle deg og si: Sannelig, Gud er hos deg; det finnes ingen annen, det er ingen annen Gud.

  • 11Efraim er også som en enfoldig due uten forstand: de roper til Egypt, de går til Assyria.

  • 20Jeg har gitt ham landet Egypt som lønn for strevet han la ned mot det, fordi de utførte arbeidet for meg, sier Herren Gud.

  • 17Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og landene deres

  • 18Dine hyrder slumrer, du assyrerkonge; dine stormenn skal ligge i støvet. Folket ditt er spredt på fjellene, og ingen samler dem.

  • 11Han skal gå fram gjennom havet, trengselens hav, og slå bølgene i havet, og alle elvens dyp skal tørke ut. Assyrias stolthet skal bli lagt ned, og Egypts septer skal vike bort.

  • 25som Herren, hærskarenes Gud, skal velsigne og si: Velsignet være Egypt, mitt folk, og Assyria, mine henders verk, og Israel, min eiendom.

  • 15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemt vender ansiktet mot å gå inn i Egypt og drar dit for å bo som fremmede,

  • 6De skal legge Assyrias land øde med sverdet, og Nimrods land ved dets porter. Slik skal han fri oss fra assyreren når han kommer inn i vårt land og når han trår innenfor våre grenser.

  • 8Da skal assyreren falle for et sverd som ikke er en mektig manns; og et sverd som ikke er en ringe manns, skal fortære ham. Men han skal flykte for sverdet, og hans unge menn skal bli slått med redsel.

  • 16Han lot mange falle; ja, den ene falt over den andre. De sa: Stå opp, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til vårt fødeland, bort fra det undertrykkende sverdet.

  • 13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok. Jeg har flyttet folkenes grenser, jeg har røvet deres skatter, og jeg har styrtet innbyggerne som en helt.

  • 14Er Israel en tjener? En slave født i huset? Hvorfor er han plyndret?

  • 6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt åk svært tungt.

  • 11Assyrias konge førte Israel bort til Assyria og lot dem bosette seg i Halah og ved Habor, elven ved Gozan, og i medernes byer.

  • 22Men dette er et folk plyndret og ranet; alle er fanget i groper, de er gjemt i fangehus. De er blitt til et bytte, og ingen berger; til rov, og ingen sier: Gi tilbake!

  • 9Kunngjør i palassene i Asjdod og i palassene i landet Egypt, og si: Samle dere på Samarias fjell og se de store urolighetene i dens midte og de undertrykte i dens midte.