Jesaja 59:16
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen forbeder; derfor brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen forbeder; derfor brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, han undret seg over at ingen gikk i forbønn. Da var det hans egen arm som hjalp ham, og hans rettferd støttet ham.
Han så at det ikke var noen, han ble forferdet over at ingen gikk i forbønn. Da brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferd støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen forbeder. Da hjalp hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som grep inn; derfor hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen mellommann; derfor brakte hans arm frelse for ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som sto som forbeder: derfor brakte hans arm frelse til ham; og hans rettferd, den støttet ham.
Han så at det ikke var noe menneske, han ble forundret over at det ikke var noen som gransket; derfor frelste hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som gikk i mellom. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at det ikke fantes noen som gikk i forbønn; derfor bragte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet holdt ham oppe.
Han så at det ikke fantes noen, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn; derfor frelste hans arm ham, og hans rettferdighet opprettholdt ham.
Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at det ikke fantes noen som gikk i forbønn; derfor bragte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet holdt ham oppe.
Han så at det ikke var noen, og han undret seg over at det ikke var noen som steg fram. Da hjalp hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
He saw that there was no one; He was appalled that there was no intercessor. So His own arm brought salvation, and His righteousness sustained Him.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som grep inn. Så hans egen arm frelste ham, og hans egen rettferdighet understøttet ham.
Og han saae, at der var ingen Mand, og han forskrækkedes saare, at der var ingen Forbeder; men hans Arm frelste ham, og hans Retfærdighed, den opholdt ham.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som kunne gå i forbønn. Derfor brakte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet støttet ham.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it sustained him.
Han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn: derfor brakte hans egen arm frelse for ham; og hans rettferdighet, den understøttet ham.
Og Han ser at det ikke er noen mann, og er forbauset over at det ikke er noen som griper inn, så hans egen arm skaffer ham frelse, og hans rettferdighet støtter ham.
Han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn; derfor brakte hans egen arm frelse for ham, og hans rettferdighet, den støttet ham.
Og han så at det ikke var noen, og var overrasket over at det ikke var noen til å ta opp deres sak: så hans arm ga frelse, og han gjorde rettferdigheten til sin støtte.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
He sawe also, that there was no man, which had pitie therof, or was greued at it. And he helde him by his owne power, and cleued to his owne rightuousnes.
And when he sawe that there was no man, hee wondered that none woulde offer him selfe. Therefore his arme did saue it, and his righteousnes it selfe did sustaine it.
He sawe also that there was no man righteous, and he wondred that there was no man to helpe hym: wherefore he helde hym by his owne power, and he sustayned hym by his owne righteousnesse.
¶ And he saw that [there was] no man, and wondered that [there was] no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
He saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it upheld him.
And He seeth that there is no man, And is astonished that there is no intercessor, And His own arm giveth salvation to Him, And His righteousness -- it sustained Him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.
And he saw that there was no man, and was surprised that there was no one to take up their cause: so his arm gave salvation, and he made righteousness his support.
He saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it upheld him.
The Lord Intervenes He sees there is no advocate; he is shocked that no one intervenes. So he takes matters into his own hands; his desire for justice drives him on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp; jeg undret meg over at ingen støttet. Derfor skaffet min egen arm meg frelse, og min harme, den støttet meg.
17Han kledde seg i rettferdighet som en brynje og satte frelsens hjelm på sitt hode; han tok hevnens klær på som kledning og svøpte seg i nidkjærhet som i en kappe.
15Ja, sannheten mangler, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
42De ropte, men det var ingen som frelste; de ropte selv til Herren, men han svarte dem ikke.
5Min rettferdighet er nær, min frelse har gått ut, og mine armer skal dømme folkene. Kystlandene skal vente på meg, og til min arm skal de sette sin lit.
1Se, HERRENS hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.
7Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
8Ved undertrykkelse og dom ble han tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For han ble rykket bort fra de levendes land; for mitt folks overtredelse ble han rammet.
9Han fikk sin grav blant de ugudelige, og hos en rik i sin død, fordi han ikke hadde gjort noen vold og det ikke fantes svik i hans munn.
10Men det behaget Herren å knuse ham; han la ham under lidelse. Når du gjør hans liv til et syndoffer, skal han se sin ætt, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd.
11Han skal se frukten av sin sjels møye og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han bærer deres misgjerninger.
12Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.
4Jeg så til høyre og speidet, men det var ingen som ville kjenne meg; tilflukt sviktet meg, ingen brydde seg om min sjel.
1Hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
2For han skjøt opp for ham som en ung spire, som en rot av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ikke noe skjønt ved ham som kunne få oss til å ønske ham.
10Herren har blottet sin hellige arm for alle folkeslagenes øyne, og alle jordens ender skal se vår Guds frelse.
1Hvem er dette som kommer fra Edom, i fargede klær fra Bosra? Han som er strålende i sin drakt, som skrider fram i sin store styrkes kraft? Det er jeg som taler i rettferdighet, mektig til å frelse.
41De ropte, men det var ingen som frelste; selv til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
11Jeg, jeg er Herren, og uten meg finnes det ingen frelser.
2Hvorfor var det ingen da jeg kom, og hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark; deres fisk stinker fordi det ikke er vann og dør av tørst.
28Jeg så meg om, men det var ingen mann; selv blant dem var det ingen rådgiver som, når jeg spurte, kunne svare et ord.
5Han skal få velsignelsen fra Herren og rettferdighet fra Gud, som frelser ham.
30Jeg søkte etter en mann blant dem som kunne mure opp en mur og stå i gapet framfor meg for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.
7De bærer den på skulderen, de frakter den og setter den på plass, og den står der; fra sin plass flytter den seg ikke. Ja, man roper til den, men den svarer ikke og kan ikke frelse ham fra hans nød.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
31For han står ved den fattiges høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer ham skyldig.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler deg, Israels Gud, Frelseren.
3Jeg har tråkket vinpressen alene, og av folket var ingen med meg; for jeg vil tråkke dem i min vrede og trampe dem ned i min harme. Deres blod skal sprute på mine klær, og jeg vil gjøre alle mine klær tilsølt.
20Og Forløseren skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender seg fra overtredelse, sier HERREN.
8Så sier HERREN: I den rette tid har jeg hørt deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gi deg til en pakt for folket, for å reise opp landet og la de øde arvelandene bli tatt i eie.
13Se, min tjener skal handle klokt; han skal opphøyes og løftes opp og bli meget høy.
69og oppreist for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud?
4Han skal ikke slukne og ikke bli motløs før han har satt retten på jorden; kystlandene venter på hans lov.
4Da sa jeg: Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt opp min kraft til ingen nytte og til ingen ting. Likevel er min rett hos HERREN, og min gjerning er hos min Gud.
10Se, Herren Gud kommer med kraft, og hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, og hans belønning går foran ham.
11De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for ingen redder ham.»
22Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.
15Slik skal han stenke mange folkeslag; konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, skal de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
36For Herren skal dømme sitt folk og vise medynk med sine tjenere når han ser at kraften er borte og at det ikke er noen igjen, verken fri eller fange.
24Bare i Herren har jeg rettferdighet og styrke, skal en si. Til ham skal de komme, og alle som var rasende mot ham, skal bli til skamme.
11Da skal man si: Sannelig, det er lønn for den rettferdige; sannelig, det finnes en Gud som dømmer på jorden.
33I hans fornedrelse ble dommen hans tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.
2Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd. For Herren Herren er min styrke og min sang; han er også blitt min frelse.
39De rettferdiges frelse kommer fra Herren; han er deres styrke i nødens tid.
19Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
7Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men stolte på overfloden av sin rikdom og satte sin styrke i sin ondskap.
6Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede; han vil bønnhøre ham fra sin hellige himmel med sin høyre hånds frelsende kraft.
13Jeg lar min rettferdighet komme nær; den er ikke langt borte, og min frelse skal ikke drøye. Jeg gir frelse i Sion, for Israel, min herlighet.
2Hvordan har du hjulpet den maktesløse? Hvordan har du støttet den svake arm?