Jeremia 34:10
Da alle fyrstene og hele folket som hadde gått inn i pakten, hørte at enhver skulle la sin mannlige slave og sin kvinnelige slave gå fri og ikke lenger holde dem i trelldom, adlød de og lot dem gå.
Da alle fyrstene og hele folket som hadde gått inn i pakten, hørte at enhver skulle la sin mannlige slave og sin kvinnelige slave gå fri og ikke lenger holde dem i trelldom, adlød de og lot dem gå.
Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten om å la hver mann sette fri sin slave og sin slavekvinne, så de skulle være frie og ikke lenger tjene dem, de adlød og satte dem fri.
Alle stormennene og hele folket som hadde sluttet seg til pakten, adlød: Hver mann skulle sette fri sin slave og hver sin slavekvinne, så de ble frie; de adlød og lot dem gå.
Da alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten, hørte at enhver skulle la sin trell og sin trellkvinne gå fri og ikke lenger holde dem som slaver, adlød de og lot dem gå.
Og alle stormennene og hele folket som hadde gått med på pakten, om å frigjøre sine slaver og slavinner, slik at de ikke lenger skulle holde dem som slaver, adlød og satte dem fri.
Da alle fyrster og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle la sin tjener og tjenestepike gå fri, og ikke tvinge dem til å tjene mer, adlød de, og lot dem gå.
Da alle fyrster og hele folket, som hadde gått inn i pakten, hørte at hver skulle la sin mannslave og hver skulle la sin kvinnelige slave gå fri, så adlød de, og lot dem gå.
Da adlød alle fyrstene og hele folket som hadde inngått pakten, om å la sine tjenere og tjenestepiker gå fri og ikke la dem tjene lenger. Ja, de adlød og lot dem gå.
Og alle fyrstene og hele folket som var gått inn i pakten, hørte, at alle skulle sette fri sin slave og slavinne, slik at de ikke skulle holde dem som slaver lenger. De adlød og satte dem fri.
Nå, da alle fyrstene og alt folket, som hadde inngått pakten, hørte at enhver skulle la sin tjener og sin tjenestepike gå fri, at de ikke skulle tjene seg av dem mer, adlød de og lot dem gå.
Da alle ledere og hele folket som hadde inngått pakten hørte at alle skulle slippe sin tjener og tjenestepike, og at ingen lenger skulle holde dem i live som tjenere, adlød de og lot dem gå.
Nå, da alle fyrstene og alt folket, som hadde inngått pakten, hørte at enhver skulle la sin tjener og sin tjenestepike gå fri, at de ikke skulle tjene seg av dem mer, adlød de og lot dem gå.
Og alle fyrstene og hele folket som hadde gått med i pakten, hørte, at enhver skulle gi frihet til sin tjener og sin tjenestekvinne og ikke holde dem som slaver lenger. Da adlød de og ga dem frihet.
And all the officials and all the people who entered into the covenant agreed to set free their male and female slaves, so that they would no longer enslave them. They obeyed and set them free.
Og alle fyrstene og alt folket som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle frigi sin slave og tjenestejente, slik at de ikke lenger skulle holde noen som tjenere. Og de hørte og slapp dem fri.
Da adløde alle Fyrsterne og alt Folket, som havde indgaaet den Pagt, at hver skulde udlade sin Tjener, og hver sin Tjenestepige fri, og ikke lade sig tjene af dem ydermere, ja, de adløde og lode dem fare.
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let them go.
Nå, da alle fyrstene og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle slippe fri sin tjener og hver mann sin tjenestekvinne, for at de ikke lenger skulle holdes som tjenere, adlød de, og lot dem gå.
Now when all the princes and all the people, who had entered into the covenant, heard that everyone should let his male servant, and everyone his female servant go free, and that none should enslave themselves anymore, they obeyed and let them go.
Alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver mann skulle la sin tjenestegutt, og hver mann sin tjenestepike, gå fri, at ingen skulle gjøre dem til treller lenger; de adlød og lot dem gå:
Og alle lederne og hele folket som hadde gått inn i pakten lyttet og slapp fri sine treller og tjenestepiker, så de ikke lenger skulle tjene dem. Ja, de lyttet og sendte dem bort.
Og alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver og en skulle la sin mannlige og kvinnelige tjener gå fri, at ingen skulle gjøre dem til slaver lenger; de adlød og lot dem gå.
Og dette ble gjort av alle lederne og folket som hadde deltatt i avtalen, og hver og en lot sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener gå fri, for ikke lenger å bli brukt som tjenere; de gjorde slik, og lot dem gå.
And all the princes and all the people obeyed, that had entered into the covenant, that every one should let his man-servant, and every one his maid-servant, go free, that none should make bondmen of them any more; they obeyed, and let them go:
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let them go.
Now as they had consented, euen so they were obedient, & let them go fre.
Now when all the princes, and all the people which had agreed to the couenant, heard that euery one should let his seruant go free, & euery one his handmaide, and that none should serue them selues of them any more, they obeyed and let them go.
Nowe as they had consented, all the princes and all the people whiche had gathered vnto this agreement, that euery man shoulde set at libertie his bondseruaunt and bondwoman, and no longer to holde them bounde: euen so they were obedient, and let them go free.
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let [them] go.
All the princes and all the people obeyed, who had entered into the covenant, that everyone should let his man-servant, and everyone his maid-servant, go free, that none should make bondservants of them any more; they obeyed, and let them go:
and hearken do all the heads, and all the people who have come in to the covenant to send forth each his man-servant and each his maid-servant free, so as not to lay service on them any more, yea, they hearken, and send them away;
And all the princes and all the people obeyed, that had entered into the covenant, that every one should let his man-servant, and every one his maid-servant, go free, that none should make bondmen of them any more; they obeyed, and let them go:
And all the princes and all the people obeyed, that had entered into the covenant, that every one should let his man-servant, and every one his maid-servant, go free, that none should make bondmen of them any more; they obeyed, and let them go:
And this was done by all the rulers and the people who had taken part in the agreement, and every one let his man-servant and his servant-girl go free, not to be used as servants any longer; they did so, and let them go.
All the princes and all the people obeyed, who had entered into the covenant, that everyone should let his male servant, and everyone his female servant, go free, that none should make bondservants of them any more; they obeyed, and let them go:
All the people and their leaders had agreed to this. They had agreed to free their male and female slaves and not keep them enslaved any longer. They originally complied with the covenant and freed them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
9at hver skulle la sin mannlige slave og hver sin kvinnelige slave, en hebreer eller hebreerkvinne, gå fri, så ingen lenger skulle holde sin jødiske bror i trelldom.
11Men siden ombestemte de seg og fikk de mannlige slavene og slavekvinnene som de hadde latt gå fri, til å komme tilbake, og de tvang dem igjen til å være slaver og slavekvinner.
12Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød:
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av trellehuset, og sa:
14Ved slutten av sju år skal hver av dere la sin hebraiske bror, som er solgt til deg, gå fri. Når han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg eller vende øret til.
15Men dere hadde nettopp vendt om og gjort det som er rett i mine øyne, ved å utrope frihet hver til sin neste; og dere hadde sluttet en pakt for mitt ansikt i huset som er kalt med mitt navn.
16Men dere vendte tilbake og vanhelliget mitt navn. Dere fikk hver sin mannlige slave og hver sin kvinnelige slave, som dere hadde latt gå fri så de kunne gå hvor de ville, til å komme tilbake, og dere tvang dem til å være slaver og slavekvinner hos dere.
17Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, derfor utroper jeg en frihet for dere, sier Herren – for sverdet, for pesten og for hungersnøden. Jeg vil også spre dere blant alle jordens riker.
18Og de mennene som har brutt min pakt, som ikke har oppfylt ordene i den pakt de sluttet for mitt ansikt, da de skar en kalv i to og gikk mellom delene, dem vil jeg overgi
2Når du kjøper en hebraisk tjener, skal han tjene i seks år; i det sjuende skal han gå ut fri uten vederlag.
12Hvis en av dine brødre, en hebreer, mann eller kvinne, blir solgt til deg og tjener deg i seks år, skal du i det sjuende året la ham eller henne gå fri fra deg.
13Og når du sender ham fri fra deg, skal du ikke la ham gå tomhendt bort.
41Da skal han dra bort fra deg, både han og barna hans med ham, og han skal vende tilbake til sin egen familie og til sine fedres eiendom.
42For de er mine tjenere, som jeg førte ut av landet Egypt. De skal ikke selges som slaver.
43Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.
44De slavene, både menn og kvinner, som du skal ha, skal være fra de folkeslagene som er rundt dere; av dem kan dere kjøpe mannlige og kvinnelige slaver.
26Hvis en mann slår øyet på sin tjener eller tjenestekvinne så det blir ødelagt, skal han la den skadede gå fri for øyets skyld.
27Og hvis han slår ut tannen til sin tjener eller tjenestekvinne, skal han la den skadede gå fri for tannens skyld.
4Har hans herre gitt ham en kone, og hun har født ham sønner eller døtre, skal kona og barna tilhøre hans herre; han skal gå ut alene.
5Men dersom tjeneren klart sier: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå ut fri,
15Og du skal huske at du var slave i landet Egypt, og Herren din Gud fridde deg ut; derfor befaler jeg deg dette i dag.
16Men dersom han sier til deg: Jeg vil ikke gå bort fra deg, fordi han elsker deg og ditt hus og har det godt hos deg,
17skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans ved døren, og han skal være din tjener for alltid. Også med din tjenestekvinne skal du gjøre det samme.
18Det skal ikke synes deg hardt når du sender ham fri fra deg, for han har vært deg verd som to leietjenere ved at han tjente deg i seks år. Og Herren din Gud skal velsigne deg i alt du gjør.
10Dette er dine tjenere og ditt folk, som du har løskjøpt med din store kraft og din sterke hånd.
15Du skal ikke utlevere til hans herre en slave som har flyktet fra sin herre og har søkt tilflukt hos deg.
5Og nå er vi like mye av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn som deres barn. Likevel må vi føre våre sønner og døtre i trelldom for å være tjenere, og noen av døtrene våre er allerede ført i trelldom. Vi har ikke makt til å løse dem ut, for andre menn har jordene og vingårdene våre.
7Dersom en mann selger sin datter som tjenestekvinne, skal hun ikke gå ut slik de mannlige tjenerne gjør.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
4Og nå, se, i dag løser jeg deg fra lenkene som var på hendene dine. Hvis du synes det er godt å bli med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta meg godt av deg. Men hvis det virker galt for deg å bli med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger åpent foran deg: Gå dit du synes det er godt og riktig å gå.
7Men det folket de skal være slaver under, vil jeg dømme, sier Gud. Etter det skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.
7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Skjønner du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
1Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde ettergivelse.
2Og dette er ordningen for ettergivelsen: Hver kreditor som har lånt noe til sin neste, skal ettergi det; han skal ikke kreve det inn fra sin neste eller fra sin bror, for dette kalles Herrens ettergivelse.
54Blir han ikke løst fri ved disse midlene, skal han gå fri i jubelåret, både han og barna hans med ham.
2Folkene skal ta dem og føre dem til deres sted; Israels hus skal få dem som eiendom i Herrens land, til tjenere og tjenestekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og de skal herske over sine undertrykkere.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
31og at dersom folkene i landet kom med varer eller mat på sabbatsdagen for å selge, ville vi ikke kjøpe av dem på sabbaten eller på helligdagen; og at vi ville la det sjuende året være hvileår og avstå fra å inndrive noen gjeld.
39Hvis din bror som bor hos deg blir fattig og må selge seg til deg, skal du ikke tvinge ham til å tjene som slave.
8Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte hans åk av din nakke og sprenge dine bånd. Fremmede skal ikke lenger gjøre seg til herrer over ham.
20Kongen sendte og løste ham; ja, folkets hersker lot ham gå fri.
33Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen, og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
29sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å vandre etter Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans lovbud og forskrifter:
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
44Men en hver manns slave som er kjøpt for penger – når du har omskåret ham – da kan han spise av den.
11Slik blir det ikke. Bare dere menn, gå og tjen Herren – det var jo det dere ba om. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.
36Se, i dag er vi tjenere, og i landet som du ga våre fedre for at de skulle spise frukten og det gode av det, se, der er vi tjenere.
14Men hvis du ikke lenger finner behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger og ikke gjøre handel med henne, for du har ydmyket henne.
10Han sa: Nå skal det også være som dere sier: Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.