Jobs bok 6:2

Norsk KJV Aug 2025

Å, om min sorg ble grundig veid, og min ulykke lagt på vektskålene sammen med den!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 4:5 : 5 Men nå har det kommet over deg, og du mister motet; det rører ved deg, og du blir forferdet.
  • Job 23:2 : 2 Selv i dag er min klage bitter; min plage er tyngre enn mitt sukk.
  • Job 31:6 : 6 Måtte jeg veies på en rett vekt, så Gud kan kjenne min redelighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Job 6:3-4
    2 vers
    82%

    3For nå ville den være tyngre enn havets sand; derfor blir ordene mine kvalt.

    4For Den Allmektiges piler sitter i meg, deres gift tømmer min ånd; Guds redsler stiller seg opp mot meg.

  • 1Men Job svarte og sa:

  • 79%

    1Da svarte Job og sa:

    2Selv i dag er min klage bitter; min plage er tyngre enn mitt sukk.

    3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham! Om jeg bare kunne komme helt fram til hans trone!

  • 6Måtte jeg veies på en rett vekt, så Gud kan kjenne min redelighet.

  • 76%

    8Å, om jeg kunne få det jeg ber om, og at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!

    9At det måtte behage Gud å knuse meg, at han slapp sin hånd løs og gjorde ende på meg!

    10Da ville jeg likevel ha trøst; ja, jeg ville stå fast i sorgen. La ham ikke spare, for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

    11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er det som venter meg, at jeg skulle forlenge livet mitt?

  • 11Skal jeg anse som ren den som bruker urettferdige vekter og har en pung med falske lodd?

  • 23Å, om bare mine ord ble skrevet ned! Å, om de ble nedtegnet i en bok!

  • 73%

    5For Job har sagt: Jeg er rettferdig, men Gud har tatt fra meg min rett.

    6Skulle jeg lyve mot min rett? Mitt sår er uhelbredelig, enda jeg er uten skyld.

  • 73%

    35Å, om noen ville høre meg! Se, mitt ønske er at Den Allmektige ville svare meg, og at min motpart hadde skrevet en bok.

    36Sannelig, jeg ville bære den på min skulder og binde den som en krone om meg.

  • 72%

    6Selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og tier jeg, hva gagn har jeg av det?

    7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt hele mitt følge øde.

  • 72%

    1Job fortsatte sin tale og sa:

    2Å, om jeg var som i tidligere måneder, som i de dager da Gud vernet meg;

  • 72%

    1Job fortsatte sin tale og sa:

    2Så sant Gud lever, han som har tatt min rett fra meg, og Den Allmektige, som har gjort min sjel bitter,

  • 36Mitt ønske er at Job blir prøvd til enden, fordi hans svar ligner de ugudeliges.

  • 17For jeg er nær ved å snuble, og min sorg står alltid for meg.

  • 4Er min klage rettet til mennesker? Og om det var så, hvorfor skulle ikke min ånd være urolig?

  • 13Er ikke min hjelp i meg? Og er forstanden helt drevet bort fra meg?

  • 19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.

  • 2Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?

  • 12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

  • 18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.

  • 24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl strømmer ut som vann.

  • 4Misgjerningene mine har vokst meg over hodet; som en tung byrde er de for tunge for meg.

  • 71%

    5Hvis dere virkelig vil opphøye dere over meg og føre min vanære som sak mot meg:

    6så vit nå at Gud har styrtet meg og omringet meg med sitt garn.

    7Se, jeg roper om urett, men blir ikke hørt; jeg skriker om hjelp, men det kommer ingen rett.

  • 6Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.

  • 2Og Job tok til orde og sa:

  • 7Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung.

  • 20Er ikke mine dager få? Hold så opp, og la meg være, så jeg kan få litt lindring,

  • 1Jeg er den mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.

  • 1Min sjel er trett av livet; jeg vil la min klage komme frem; jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.

  • 22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.

  • 7Der kunne en rettferdig føre sin sak for ham; da skulle jeg for alltid bli frikjent av min dommer.

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 15Er jeg ugudelig, ve meg; er jeg rettferdig, vil jeg likevel ikke løfte hodet. Jeg er fylt av skam; se da min nød.

  • 5Jeg ville få vite hvilke ord han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.

  • 8Jeg ville søke Gud, og til Gud ville jeg overgi min sak:

  • 13Å, om du ville skjule meg i graven, holde meg skjult til din vrede er borte, sette meg en fast tid og så huske på meg!