Jona 4:6
Herren Gud lot en rikinusbusk vokse opp og strekke seg over Jona, så den ga skygge over hodet hans og lindret hans mismot. Jona gledet seg stort over rikinusbusken.
Herren Gud lot en rikinusbusk vokse opp og strekke seg over Jona, så den ga skygge over hodet hans og lindret hans mismot. Jona gledet seg stort over rikinusbusken.
Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans ubehag. Jona gledet seg stort over ricinusplanten.
Herren Gud lot en ricinusbusk vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og for å lindre ham i hans ubehag. Jona gledet seg stort over ricinusbusken.
HERREN Gud lot en plante vokse opp over Jona for å gi skygge over hans hode og fri ham fra hans plage. Jona gledet seg sterkt over planten.
Herren Gud lot en vakker plante vokse over Jona for å gi ham skygge og lindre hans smerte. Jona ble veldig glad for planten.
Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp og gi skygge over Jonas hode for å fri ham fra hans plage. Og Jona var overmåte glad for ricinusplanten.
Og Herren Gud forberedte en plante og fikk den til å vokse opp over Jona, så den skulle gi skygge for hodet hans, for å lindre hans sorg. Jona var derfor veldig glad for planten.
Da sørget Herren Gud for en plante som vokste opp over Jonas, for å gi skygge til hodet hans og fri ham fra ubehaget. Jonas ble veldig glad for planten.
Da lot Herren Gud en ricinusbusk vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans mismot. Jona gledet seg storlig over ricinusbusken.
Og Herren Gud fikk en ricinusplante til å vokse over Jona, slik at den kunne kaste skygge over hodet hans og lindre hans ubehag. Jona ble svært glad for planten.
HERRENS Gud fikk en agurkplante til å gro opp over Jona, slik at dens skygge dekket ham og lettet hans smerte. Jona ble svært glad for planten.
Og Herren Gud fikk en ricinusplante til å vokse over Jona, slik at den kunne kaste skygge over hodet hans og lindre hans ubehag. Jona ble svært glad for planten.
Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona for å gi skygge til hodet hans og frigjøre ham fra hans ubehag. Jona gledet seg stort over planten.
Then the LORD God appointed a plant, and it grew up over Jonah to provide shade for his head to ease his discomfort, and Jonah was very happy about the plant.
Og Herren Gud bød en ricinusplante å vokse opp over Jona for å gi skygge over hans hode og befri ham fra hans ubehag. Jona gledet seg meget over ricinusplanten.
Da beskikkede den Herre Gud et Kikajon, og det voxede op over Jonas, at der skulde være Skygge over hans Hoved, at frie ham fra hans Onde; og Jonas glædede sig saare meget ved dette Kikajon.
And the LORD God prepared a gourd, and made it to come up over ah, that it might be a shadow over his head, to deliver him from his grief. So ah was exceeding glad of the gourd.
Og Herren Gud forberedte en ranke og lot den vokse opp over ham, for at det skulle være skygge over hodet hans og fri ham fra hans bekymring. Og han gledet seg svært over ranken.
And the LORD God prepared a plant, and made it come up over Jonah, that it might be a shade over his head, to relieve him from his grief. So Jonah was exceedingly glad for the plant.
Herren Gud gjorde klar en vinranke, og lot den vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans, for å befri ham fra hans ubehag. Og Jona gledet seg stort over vinranken.
Herren Gud utpekte et gresskar og fikk det til å vokse opp over Jonas for å gi ham skygge over hodet og fri ham fra plagen, og Jonas gledet seg stort over gresskaret.
Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona, for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans nød. Så Jona ble veldig glad for planten.
Og Herren Gud lot en busk vokse opp over Jona for å gi ham skygge over hodet. Og Jona ble meget glad på grunn av busken.
And ye LORde prepared as it were a wild vine which sprage vp ouer Ionas that he might haue shadowe ouer his heed to deliuer him out of his payne. And Ionas was exceadynge glad of the wild vine.
And the LORDE God prepared a wylde vyne, which sprange vp ouer Ionas, that he might haue shadowe aboue his heade, to delyuer him out of his payne. And Ionas was exceadinge glad of the wylde vyne.
And the Lorde God prepared a gourde, and made it to come vp ouer Ionah, that it might be a shadowe ouer his head and deliuer him from his griefe. So Ionah was exceeding glad of the gourde.
And the Lord God prepared a gourd, and made it spring vp ouer Ionas, that it might be a shadowe ouer his head, to deliuer him from his griefe: So Ionas was exceeding glad of the gourde.
And the LORD God prepared a gourd, and made [it] to come up over Jonah, that it might be a shadow over his head, to deliver him from his grief. So Jonah was exceeding glad of the gourd.
Yahweh God prepared a vine, and made it to come up over Jonah, that it might be a shade over his head, to deliver him from his discomfort. So Jonah was exceedingly glad because of the vine.
And Jehovah God appointeth a gourd, and causeth it to come up over Jonah, to be a shade over his head, to give deliverance to him from his affliction, and Jonah rejoiceth because of the gourd `with' great joy.
And Jehovah God prepared a gourd, and made it to come up over Jonah, that it might be a shade over his head, to deliver him from his evil case. So Jonah was exceeding glad because of the gourd.
And Jehovah God prepared a gourd, and made it to come up over Jonah, that it might be a shade over his head, to deliver him from his evil case. So Jonah was exceeding glad because of the gourd. [
And the Lord God made a vine come up over Jonah to give him shade over his head. And Jonah was very glad because of the vine.
Yahweh God prepared a vine, and made it to come up over Jonah, that it might be a shade over his head, to deliver him from his discomfort. So Jonah was exceedingly glad because of the vine.
The LORD God appointed a little plant and caused it to grow up over Jonah to be a shade over his head to rescue him from his misery. Now Jonah was very delighted about the little plant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men Gud lot en orm komme ved morgengry neste dag, og den angrep rikinusbusken så den visnet.
8Da solen steg opp, sendte Gud en brennhet østavind; solen brant Jona i hodet, så han segnet om. Han ønsket å dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
9Da sa Gud til Jona: Er det rett av deg å være sint på grunn av rikinusbusken? Han svarte: Ja, jeg har rett til å være sint, så sint at jeg kunne dø.
10Da sa Herren: Du hadde medlidenhet med rikinusbusken, som du ikke har arbeidet for og ikke fått til å vokse; den skjøt opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
4Da sa Herren: Er det rett av deg å være sint?
5Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en løvhytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville hende med byen.
1Men dette mishaget Jona sterkt, og han ble svært sint.
2Han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt eget land? Derfor ville jeg flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.
14Da ropte de til Herren: Å, Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
17Herren hadde sørget for en stor fisk som skulle sluke Jona. Og Jona var i fiskens buk i tre dager og tre netter.
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.
3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.
4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.
5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.
6Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.
7De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
8Da sa de til ham: Fortell oss, vi ber deg, for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. Hva er yrket ditt? Hvor kommer du fra? Hva er landet ditt? Hvilket folk hører du til?
10Da talte HERREN til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
1Så ba Jona til HERREN sin Gud fra fiskens buk.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær. Se, vinranken bøyde sine røtter mot ham og skjøt sine grener mot ham, for at han skulle vanne den i furer på stedet der den var plantet.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
10Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
6Og der skal det være et telt som skygge om dagen mot heten, et tilfluktssted og ly mot storm og regn.
1Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg befaler deg.
3Da sto Jona opp og gikk til Ninive etter Herrens ord. Ninive var en svært stor by, tre dagsreiser i utstrekning.
4Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.
22De skyggefulle trærne dekker ham med sin skygge; bekkens piletrær omgir ham.
32Men når det er sådd, vokser det og blir større enn alle hagevekster, og det skyter store grener, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen av det.
39En av dem gikk ut på marken for å samle urter, fant en vill slyngplante og plukket fulle fang av ville kalabasser. Han kom og skar dem i gryten med gryteretten, for de kjente dem ikke.
6Men da solen kom opp, ble det svidd; og siden det ikke hadde rot, visnet det.
11samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.
9Du ryddet plass for det, du lot det slå dype røtter, og det fylte landet.
10Fjellene ble dekket av skyggen fra det, og grenene dets var som de prektige sedrene.
4For slik sa Herren til meg: Jeg vil holde meg i ro og se fra min bolig, som klar varme over vekstene, som en duggsky i heten ved innhøstingen.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
11Treet vokste og ble sterkt, og høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
12Det hadde vakre blader og mye frukt, og det ga føde for alle. Markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets greiner, og alt levende ble næret av det.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.
16Han står grønn i solen, og greinene skyter fram i hans hage.
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
6Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.