Josva 22:30
Da Pinehas, presten, og menighetens ledere og høvdingene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, syntes de godt om det.
Da Pinehas, presten, og menighetens ledere og høvdingene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, syntes de godt om det.
Da presten Pinehas og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte de ordene som Rubens sønner, Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Da presten Pinehas og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Reubens og Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Da presten Pinehas og menighetens fyrster og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte de ordene som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, var de tilfreds.
Prest Pinhas, Eleasars sønn, sa til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme: 'I dag vet vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått denne troløse gjerningen mot Herren. Dere har dermed frelst Israels barn fra Herrens vrede.'
Da Pinhas presten, og lederne for forsamlingen og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ordene som Reubens barn, Gads barn og Manasse barn talte, var det godt i deres øyne.
Og da Pinhas, presten, og prinsene fra menigheten hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, gledet de seg.
Da Pinhas, presten, og lederne av menigheten, lederne over Israels tusener, som var med ham, hørte ordene som Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme sa, var det godt i deres øyne.
Da presten Pinehas, lederne for menigheten, og lederne for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme hadde å si, var det godt i deres øyne.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Da hørte presten Finkenes, sønn av Eleazar, sammen med forsamlingens fyrster og Israels tusenledere de ord Rubenittene, Gadittene og Manasses-sønnene hadde ytret, og de ble behagelig til sin sans.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
Phinehas the priest, the leaders of the congregation, and the heads of the clans of Israel who were with him heard the words spoken by the Reubenites, the Gadites, and the Manassites, and they were pleased.
Da presten Pinehas og menighetens ledere og Israels høvdinger som var med ham hørte de ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn sa, var de godt tilfreds.
Der Pinehas, Præsten, og Menighedens Fyrster og Øversterne over Israels Tusinder, som vare med ham, hørte de Ord, som Rubens Børn og Gads Børn og Manasse Børn sagde, da var det godt for deres Øine.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
Da Fines, presten, og høvdingene for menigheten og lederne av Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, ble de fornøyd.
And when Phinehas the priest, and the leaders of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben, the children of Gad, and the children of Manasseh spoke, it pleased them.
Da Filhas presten, og lederne av menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, Gadittene og Manasse-sønnene talte, syntes de godt om dem.
Og Pinhas, presten, og lederne for forsamlingen, Israels tuseners ledere, som var med ham, hørte de ord som Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme hadde sagt, og de syntes godt om det.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubens barn, Gads barn og Manasses barn talte, syntes de det var godt.
Da Pinehas, presten, og høvdingene for menigheten og overhodene for Israels familier som var med ham, hørte hva rubenittene og gadittene og Manasse-barna sa, var de tilfreds.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
But whan Phineas the prest, and the chefe of the congregacion, the prynces of Israel which were with him, herde these wordes, that the children of Ruben, Gad, and Manasse had spoken, they pleased them well.
And when Phinehas the Priest, and the princes of the Congregation and heads ouer the thousands of Israel which were with him, heard the wordes, that the children of Reuben, and children of Gad, and the children of Manasseh spake, they were well content.
And when Phinehes the priest, and the lordes of the congregation, & heades ouer the thousandes of Israel which were with him, hearde these wordes that the children of Ruben, and the children of Gad, and the children of Manasses spake, they were well content.
¶ And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which [were] with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
And Phinehas the priest, and the princes of the company, and the heads of the thousands of Israel, who `are' with him, hear the words which the sons of Reuben, and the sons of Gad, and the sons of Manasseh have spoken, and it is good in their eyes.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
Then Phinehas the priest and the chiefs of the meeting and the heads of the families of Israel who were with him, hearing what the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh said, were pleased.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
When Phinehas the priest and the community leaders and Israel’s clan leaders who accompanied him heard the defense of the Reubenites, Gadites, and the Manassehites, they were satisfied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og Pinehas, sønn av Elasar, presten, sa til rubenittene, gadittene og manassittene: I dag forstår vi at HERREN er midt iblant oss, siden dere ikke har gjort denne overtredelsen mot HERREN. Nå har dere berget Israels barn fra HERRENS hånd.
32Så vendte Pinehas, sønn av Elasar, presten, og lederne tilbake fra rubenittene og gadittene, fra Gileads land, til Kanaans land, til Israels barn, og brakte dem svar.
33Dette behaget Israels barn, og Israels barn priste Gud. De hadde ikke lenger i sinne å dra opp mot dem til strid for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse og sa til høvdingene for Israels tusener:
9Rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse vendte da tilbake og dro bort fra Israels barn, fra Sjilo, som er i Kanaans land, for å dra til Gileads land, til det landet som var deres eiendom, som de hadde fått etter HERRENS ord ved Moses.
10Da de kom til Jordans grenseland i Kanaans land, bygde rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse der et alter ved Jordan, et stort alter som var lett å se.
11Da fikk Israels barn høre: Se, rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse har bygd et alter rett imot Kanaans land, ved Jordans grenseland, ved overgangen der Israels barn går over.
12Da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp i krig mot dem.
13Israels barn sendte da til rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse, i Gileads land, Pinehas, sønn av Elasar, presten,
14og sammen med ham ti høvdinger, én høvding fra hvert av de fremste fedrehusene i alle Israels stammer; hver av dem var overhode for sitt fedrehus blant Israels tusener.
15De kom til rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse, til Gileads land, og talte med dem og sa:
16Så sier hele HERRENS menighet: Hva er dette for en overtredelse dere har gjort mot Israels Gud, at dere i dag vender dere bort fra å følge HERREN, ved at dere har bygd dere et alter, for at dere i dag skulle gjøre opprør mot HERREN?
1Rubenittene og gadittene hadde en meget stor buskap. Da de så landet Jaeser og landet Gilead, la de merke til at stedet var beiteland for buskap.
2Gadittene og rubenittene kom og talte til Moses og til presten Eleasar og til menighetens høvdinger og sa:
4Dette behaget kongen og hele forsamlingen.
25Da sa gadittene og rubenittene til Moses: Dine tjenere vil gjøre som min herre befaler.
1Da kalte Josva til seg rubenittene og gadittene og halvstammen Manasse.
31Da svarte gadittene og rubenittene: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.
12Rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme gikk bevæpnet over foran israelittene, slik Moses hadde sagt til dem.
23Det forslaget likte jeg godt, og jeg tok tolv menn av dere, én fra hver stamme.
6Se, en av israelittene kom og førte en midjanittisk kvinne til sine brødre, for øynene på Moses og for hele Israels forsamling, mens de gråt ved inngangen til åpenbaringsteltet.
7Da Pinehas, sønn av Elasar, sønn av presten Aron, så det, reiste han seg fra forsamlingen og tok et spyd i hånden.
28og Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, sto foran den i de dagene – og sa: Skal jeg nok en gang gå ut til kamp mot min bror Benjamin, eller skal jeg la være? Herren sa: Gå opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.
12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
20Da Moses hørte dette, godtok han det.
16Se, det var disse som på Bileams råd førte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så det kom en plage over Herrens menighet.
16Dette var de navngjetne i menigheten, fyrster for stammene etter sine fedre, ledere for tusener i Israel.
28Om dem ga Moses befaling til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for Israels stammer.
29Og Moses sa til dem: Hvis gadittene og rubenittene går over Jordan sammen med dere, hver mann bevæpnet til kamp for Herren, og landet blir lagt under for dere, da skal dere gi dem Gilead som eiendom.
8Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene og gadittene og til den halve stammen av Manasse.
1Overhodene for familiene blant Gileads etterkommere, sønn av Makir, sønn av Manasse, av slektene etter Josefs sønner, trådte fram og talte for Moses og for fyrstene, overhodene for israelittene.
5Derfor, sa de, hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom, og la oss ikke gå over Jordan.
6Da sa Moses til gadittene og rubenittene: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her?
20Da ble presten glad i hjertet. Han tok efoden, terafimene og det utskårne bildet og gikk midt iblant folket.
10Herren talte til Moses og sa:
11Pinehas, sønn av Elasar, sønn av presten Aron, har vendt min vrede bort fra israelittene, fordi han var nidkjær for min skyld blant dem, så jeg ikke gjorde ende på israelittene i min nidkjærhet.
1Moses talte til overhodene for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.
25Hele forsamlingen i Juda, sammen med prestene og levittene, og alle som var kommet fra Israel, og de fremmede, både de som var kommet fra landet Israel og de som bodde i Juda, gledet seg.
14Da svarte dere meg: Det du har sagt, er godt; det vil vi gjøre.
29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot HERREN og i dag vende oss bort fra å følge HERREN ved å bygge et alter for brennoffer, grødeoffer eller slaktoffer ved siden av HERREN vår Guds alter som står foran hans tabernakel.
2De stilte seg fram for Moses og for presten Eleasar, for høvdingene og hele menigheten, ved inngangen til møteteltet, og sa:
14For Rubens stamme etter sine familier og Gads stamme etter sine familier har fått sin arv, og halvparten av Manasses stamme har fått sin arv.
28Herren hørte lyden av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av dette folkets ord, det de talte til deg. De har talt rett i alt det de har sagt.
1Da trådte familieoverhodene blant levittene fram for presten Eleasar, for Josva, Nuns sønn, og for familieoverhodene for Israels stammer.
6Dem slo Moses, HERRENS tjener, og israelittene. Og Moses, HERRENS tjener, ga det som eiendom til rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen.
26Du og Eleasar, presten, og familieoverhodene i menigheten skal foreta opptelling av krigsbyttet som er tatt, både av mennesker og av dyr.