Lukas 11:42
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags urter, men forsømmer rettferd og Guds kjærlighet. Dette burde dere gjøre, og ikke forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags urter, men forsømmer rettferd og Guds kjærlighet. Dette burde dere gjøre, og ikke forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags grønnsaker, men lar retten og kjærligheten til Gud gå dere forbi. Dette skulle vært gjort, og det andre ikke forsømt.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rue og alle slags urter, men overser retten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, og ikke forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men går forbi retten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseer! For dere gir tiende av mynte og rue og alle urter, og overser dom og Guds kjærlighet; dette burde dere ha gjort, og ikke å la det andre være ugjort.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av myrra, urter og all grønnsak, men overser rettferd og kjærlighet fra Gud; dette burde dere ha gjort, uten å overse det andre.
Ve dere, lovlærde! for dere fratar folk muligheten til å forstå: dere går ikke selv inn og hindrer dem som ønsker å gå inn.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags urter, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere gjøre, uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere betaler tiende av mynte, rute og alle slags urter, men forbigår rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjort, uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men forsømmer rettferdighet og Guds kjærlighet; dette burde dere gjort, uten å overse det andre.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags krydder, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere ha gjort, uten å unnlate det andre.
«Men ve dere, fariseere! Dere titterer på mynte, rue og alle slags urter, mens dere tilsidesetter rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere ha sørget for, og ikke det andre glemt.»
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og vinrute og alle slags urter, men overser rettferd og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, uten å la det andre være.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og vinrute og alle slags urter, men overser rettferd og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, uten å la det andre være.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, isop og alle slags grønnsaker, men dere overser rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Disse ting skulle dere ha gjort, uten å forsømme de andre.
But woe to you Pharisees! For you give a tenth of mint, rue, and every herb, but you neglect justice and the love of God. These you ought to have done without neglecting the others.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hageurter, men dere forsømmer rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjort, uten å forsømme det andre.
Men vee eder, I Pharisæer! at I give Tiende af Mynte og Ruder og allehaande Madurter, og gaae Ret og Guds Kjærlighed forbi; disse Ting burde man at gjøre, og ikke forsømme de andre.
But woe unto you, Pharisees! for ye tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
Ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynter og krydder og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og Guds kjærlighet. Det er disse dere burde gjøre, uten å utelate de andre.
But woe to you, Pharisees! for you tithe mint and rue and every kind of herb, and pass over judgment and the love of God: these you ought to have done, without leaving the others undone.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tienden av mynte og rue og hver urt, men overser rettferdigheten og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere, for dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men dere forsømmer rettferdigheten og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å forsømme det andre.
Ve dere fariseere! For dere betaler tiende av mynte og rute og av alle urter, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å overse det andre.
Ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags grønnsaker, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette burde dere gjøre, uten å forlate det andre.
But wo be to you Pharises for ye tithe the mynt and rewe and all manner erbes and passe over iudgment and the love of God. These ought ye to have done and yet not to have left the other vndone.
But wo vnto you Pharises, ye that tythe mynt and rewe, and all maner herbes, and passe ouer iudgmet and ye loue of God. These ought to haue bene done, and not to leaue the other vndone.
But wo be to you, Pharises: for ye tithe the mynt and the rewe, and all maner herbs, and passe ouer iudgement & the loue of God: these ought yee to haue done, and not to haue left the other vndone.
But wo vnto you pharisees: for ye tithe mint & rue, and al maner hearbes, and passe ouer iudgement, and the loue of God: These ought ye to haue done, and yet not to leaue the other vndone.
‹But woe unto you, Pharisees! for ye tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.›
But woe to you Pharisees! For you tithe mint and rue and every herb, but you bypass justice and the love of God. You ought to have done these, and not to have left the other undone.
`But wo to you, the Pharisees, because ye tithe the mint, and the rue, and every herb, and ye pass by the judgment, and the love of God; these things it behoveth to do, and those not to be neglecting.
But woe unto you Pharisees! for ye tithe mint and rue and every herb, and pass over justice and the love of God: but these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
But woe unto you Pharisees! for ye tithe mint and rue and every herb, and pass over justice and the love of God: but these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
But a curse is on you, Pharisees! for you make men give a tenth of every sort of plant, and give no thought to right and the love of God; but it is right for you to do these things, and not let the others be undone.
But woe to you Pharisees! For you tithe mint and rue and every herb, but you bypass justice and the love of God. You ought to have done these, and not to have left the other undone.
“But woe to you Pharisees! You give a tenth of your mint, rue, and every herb, yet you neglect justice and love for God! But you should have done these things without neglecting the others.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere gir tiende av mynte, dill og karve, men har forsømt det som veier tyngre i loven: rett, barmhjertighet og tro. Dette skulle dere ha gjort, uten å forsømme det andre.
24Blinde veiledere, som siler myggen og sluker kamelen!
25Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere gjør utsiden av begeret og fatet ren, men inni er de fulle av rovgriskhet og umåtehold.
26Du blinde fariseer, rens først det som er inni begeret og fatet, så blir utsiden av dem også ren.
27Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere ligner hvitkalkede graver, som nok tar seg vakre ut utenpå, men som innvendig er fulle av døde menneskers ben og all slags urenhet.
28Slik viser dere dere også rettferdige for folk utenpå, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.
29Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere bygger profetenes gravsteder og pynter gravmælene til de rettferdige,
43Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og hilsningene på torgene.
44Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere er som graver som ikke synes, og menneskene som går over dem, vet det ikke.
41Gi heller almisser av det dere har, og se, da er alt rent for dere.
38Da fariseeren så det, undret han seg over at han ikke først hadde vasket seg før måltidet.
39Men Herren sa til ham: Nå gjør dere fariseere det ytre av begeret og fatet rent, men deres indre er fullt av rovgriskhet og ondskap.
13Men ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere stenger himmelriket for folk; dere går ikke selv inn, og dem som er i ferd med å gå inn, hindrer dere.
14Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere eter opp enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Derfor skal dere få en desto strengere dom.
15Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere reiser over hav og land for å vinne én proselytt, og når han er blitt det, gjør dere ham til et barn av Gehenna, dobbelt verre enn dere selv.
16Ve dere, blinde veiledere, som sier: Den som sverger ved tempelet, det betyr ingen ting; men den som sverger ved gullet i tempelet, han er forpliktet!
2og sa: De skriftlærde og fariseerne sitter i Moses' stol.
3Alt det de derfor pålegger dere å holde, det skal dere holde og gjøre; men gjør ikke slik som de gjør, for de sier og gjør ikke.
4De binder tunge og byrdefulle bører og legger dem på folks skuldre, men selv vil de ikke røre dem med en eneste finger.
5Alt de gjør, gjør de for å bli sett av mennesker. De gjør bønneremmene brede og forlenger kantkvastene på kappene sine.
6De elsker hedersplassene ved gjestebudene og de fremste setene i synagogene.
12Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg eier.
14Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette og hånte ham.
15Da sa han til dem: Dere er slike som vil rettferdiggjøre dere selv overfor mennesker, men Gud kjenner hjertene deres; for det som er høyt aktet blant mennesker, er avskyelig for Gud.
46Men han sa: Ve også dere, lovkyndige! For dere laster folk med byrder som er tunge å bære, mens dere selv ikke vil røre byrdene med en eneste finger.
47Ve dere! Dere bygger gravmæler for profetene, men fedrene deres drepte dem.
7Men forgjeves tilber de meg; de lærer menneskebud som læresetninger.
8For dere setter Guds bud til side og holder fast ved menneskers tradisjon, som vaskingen av krukker og begre; og mye annet slikt gjør dere.
9Og han sa til dem: Ja, dere forkaster Guds bud for å holde deres egen tradisjon.
52Ve dere, lovkyndige! For dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Dere gikk ikke inn selv, og dem som ville inn, hindret dere.
7Hyklerne! Godt profeterte Jesaja om dere, da han sa:
39og de fremste setene i synagogene og de øverste plassene ved gjestebudene;
40de som eter opp enkers hus og for syns skyld ber lange bønner. De skal få desto hardere dom.
2Da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør det som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.
20For jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, skal dere aldri komme inn i himmelriket.
46Ta dere i vare for de skriftlærde, som ønsker å gå omkring i lange kapper og elsker hilsninger på torgene, de fremste setene i synagogene og hedersplassene ved gjestebud;
3For fariseerne og alle jødene spiser ikke uten ofte å vaske hendene; de holder fast ved overleveringen fra de eldste.
24Da sa fariseerne til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?
8Kan et menneske røve fra Gud? Men dere har røvet fra meg. Dere sier: Hva har vi røvet fra deg? I tiendene og offergavene.
1Pass på at dere ikke gir gaver til de fattige for menneskers øyne for å bli sett av dem; ellers får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
2Hvorfor bryter disiplene dine de gamles tradisjon? For de vasker ikke hendene når de spiser.
3Men han svarte dem: Hvorfor bryter også dere Guds bud for tradisjonens skyld?
12Og dere lar ham ikke lenger gjøre noe for sin far eller sin mor,
13og dermed opphever dere Guds ord ved den tradisjonen dere har overlevert. Og mye annet slikt gjør dere.
7Hadde dere skjønt hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer, da hadde dere ikke dømt de skyldfrie.
9Forgjeves dyrker de meg, for de lærer menneskebud som lære.
1I mellomtiden hadde en utallig mengde mennesker samlet seg, så de tråkket på hverandre. Da begynte han først og fremst å si til disiplene sine: Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.
14Men for Tyros og Sidon skal det bli mer tålelig i dommen enn for dere.
11Hvordan kan dere ikke forstå at jeg ikke talte til dere om brød? Men jeg sa at dere skulle vokte dere for fariseernes og saddukeernes surdeig.
41Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem: