Lukas 15:5
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.
Og når han finner den, legger han den gladelig på skuldrene sine.
Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldre med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den med glede på skuldrene sine.
Og når han har funnet den, legger han den med glede på skuldrene sine.
Og når han finner den, legger han den på sine skuldre og gleder seg.
And when he finds it, he joyfully places it on his shoulders.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Og naar han haver fundet det, lægger han det paa sine Skuldre med Glæde.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
And when he has found it, he lays it on his shoulders, rejoicing.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, glad.
Og når han finner den, legger han den glad på skuldrene sine,
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
And whe he hath founde him he putteth him on his shulders with ioye:
And whan he hath founde it, he layeth it vpon his shulders with ioye:
And when he hath found it, he laieth it on his shoulders with ioye.
And when he hath founde it, he layeth it on his shoulders with ioy:
‹And when he hath found› [it], ‹he layeth› [it] ‹on his shoulders, rejoicing.›
When he has found it, he carries it on his shoulders, rejoicing.
and having found, he doth lay `it' on his shoulders rejoicing,
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
And when he has got it again, he takes it in his arms with joy.
When he has found it, he carries it on his shoulders, rejoicing.
Then when he has found it, he places it on his shoulders, rejoicing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.
7Jeg sier dere: På samme måte blir det glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter, og mister én, tenner ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen mynten som jeg hadde mistet.
10På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Hvem av dere som har hundre sauer, og mister én av dem, lar ikke de nittini være igjen i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, til han finner den?
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer og én av dem går seg bort, forlater han ikke da de nittini og går opp i fjellene og leter etter den som gikk seg bort?
13Og om han skulle finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
14Slik er det heller ikke deres Far i himmelens vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.
30Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.
31Men han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Vi måtte jo holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.
22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent også gjøkalven og slakt den. La oss spise og feste.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.
25I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt.
11Han sa til dem: Hvem av dere som har én sau, og den faller i en grop på sabbaten, vil ikke gripe fatt i den og dra den opp?
16Jeg vil lete etter den som var gått tapt, føre tilbake den som var drevet bort, forbinde den som var skadet og styrke den som var syk. Men de fete og sterke vil jeg utrydde; jeg vil gjete dem med rett og dom.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
6Sauene mine streifet over alle fjell og på hver høy høyde; ja, flokken min var spredt over hele jorden, og ingen lette etter dem eller søkte dem.
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og tok tjeneste hos en av innbyggerne der; han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
44Himmelriket er lik en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den og skjulte den igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den åkeren.
45Himmelriket er også lik en kjøpmann som søkte etter vakre perler.
46Da han fant en meget kostbar perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
11For så sier Herren Gud: Se, jeg, ja jeg, vil selv lete etter sauene mine og oppsøke dem.
12Slik en hyrde leter etter flokken sin den dagen han er blant sauene sine som er spredt, slik vil jeg lete etter sauene mine og berge dem fra alle stedene hvor de ble spredt på den skytunge og mørke dagen.
4Når han har fått sine egne ut, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
11Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrden legger ned sitt liv for sauene.
15En mann fant ham der mens han vandret ute på marken, og mannen spurte ham: "Hva leter du etter?"
16Jeg har også andre sauer som ikke hører til denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én hyrde.
39Den som finner sitt liv, skal miste det; og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
45Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
6men gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.
25For dere var som sauer som gikk seg vill, men nå har dere vendt tilbake til hyrden og tilsynsmannen for deres sjeler.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram med de fem andre talentene og sa: Herre, du overlot meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
6Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
32Alle folkeslag skal samles foran ham, og han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene.
31men blir han grepet, må han betale sju ganger; han må gi alt han eier i huset.