Lukas 22:44

Norsk KJV Aug 2025

I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Klag 1:12 : 12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
  • Sal 22:12-21 : 12 Mange okser omringer meg, sterke okser fra Basan omkranser meg. 13 De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve. 14 Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre. 15 Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv. 16 For hunder omringer meg; en flokk av ugjerningsmenn har omsluttet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine bein; de stirrer, de ser på meg. 18 De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om kappen min. 19 Men vær ikke langt borte fra meg, Herre! Du, min styrke, skynd deg til min hjelp. 20 Fri min sjel fra sverdet, min eneste fra hundens makt. 21 Frels meg fra løvens gap! Ja, du har hørt meg fra hornene til villoksene.
  • Hebr 5:7 : 7 Han som i sine jordiske dager bar fram bønner og inderlige bønnfallinger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt;
  • 1 Mos 32:24-28 : 24 Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag. 25 Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham. 26 Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg. 27 Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob. 28 Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
  • Sal 69:14-18 : 14 Redd meg ut av dyndet, og la meg ikke synke; la meg bli fridd fra dem som hater meg, og ut av det dype vannet. 15 La ikke flommen skylle over meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke graven lukke munnen over meg. 16 Hør meg, Herre, for din miskunn er god; vend deg til meg etter dine store barmhjertigheter. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; svar meg snart. 18 Kom nær til min sjel og gjenløs den; fri meg på grunn av mine fiender.
  • Sal 88:1-9 : 1 HERRE, Gud, min frelse, jeg har ropt dag og natt for ditt ansikt. 2 La min bønn komme fram for ditt ansikt; bøy ditt øre til mitt rop. 3 For min sjel er full av plager, og mitt liv nærmer seg graven. 4 Jeg regnes blant dem som går ned i gropen; jeg er som en mann uten kraft. 5 Fri blant de døde, lik de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger minnes; de er skilt fra din hånd. 6 Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørket, i dypene. 7 Din vrede hviler tungt over meg, og du har slått meg med alle dine bølger. Sela. 8 Du har fjernet mine kjente langt fra meg; du har gjort meg avskyelig for dem. Jeg er sperret inne og kan ikke komme ut. 9 Mitt øye tæres av lidelse. HERRE, jeg har daglig ropt til deg, jeg har rakt hendene ut mot deg. 10 Vil du gjøre under for de døde? Skal de døde stå opp og prise deg? Sela. 11 Blir din miskunn fortalt i graven, din trofasthet i undergangen? 12 Blir dine under kjent i mørket, din rettferdighet i glemselens land? 13 Men til deg har jeg ropt, HERRE, og om morgenen skal min bønn komme deg i møte. 14 HERRE, hvorfor støter du min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet for meg? 15 Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg bærer dine redsler, er jeg fortvilet. 16 Din brennende vrede skyller over meg; dine redsler har gjort ende på meg. 17 De omringer meg daglig som vann; alle sammen omslutter de meg. 18 Elsker og venn har du drevet langt bort fra meg, og mine kjente har du ført inn i mørket.
  • Sal 130:1-2 : 1 Fra dypet roper jeg til deg, Herre. 2 Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine inderlige bønner.
  • Sal 143:6-7 : 6 Jeg rekker hendene ut mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela. 7 Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
  • Jes 53:10 : 10 Men det behaget Herren å knuse ham; han la ham under lidelse. Når du gjør hans liv til et syndoffer, skal han se sin ætt, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd.
  • Klag 3:53-56 : 53 De avskar mitt liv i brønnen og kastet en stein over meg. 54 Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg: Jeg er avskåret. 55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dype brønnen. 56 Du hørte min røst. Lukk ikke øret for mitt sukk, for mitt rop.
  • Jona 2:2-3 : 2 Og han sa: Jeg ropte i min nød til HERREN, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min røst. 3 For du kastet meg i dypet, midt i havene, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
  • Joh 12:27 : 27 Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, til dette er jeg kommet til denne timen.
  • Rom 8:32 : 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alt med ham?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    32De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.

    33Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro.

    34Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.

    35Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.

    36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.

    37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

    38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.

    39Så gikk han bort igjen og ba og sa de samme ordene.

    40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41Han kom tredje gang og sa til dem: Dere kan sove videre og hvile! Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

    42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

  • 83%

    39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

    40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.

    41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast unna, falt på kne og ba.

    42Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.

    43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

  • 81%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.

  • 80%

    36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit borte og ber.

    37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å bli dypt bedrøvet og angstfull.

    38Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.

    39Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

    40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time?

    41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.

    42Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.

    43Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.

    44Så lot han dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.

    45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.

  • 76%

    7Han som i sine jordiske dager bar fram bønner og inderlige bønnfallinger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt;

    8Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;

  • 12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

  • 27Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, til dette er jeg kommet til denne timen.

  • 35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.

  • 69%

    53Tror du ikke at jeg nå kan be min Far, og han vil straks gi meg mer enn tolv legioner engler?

    54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at det må skje slik?

  • 24Og han sa til dem: Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange.

  • 68%

    36Våk derfor og be alltid, så dere må bli funnet verdige til å slippe unna alt det som skal hende, og til å stå fram for Menneskesønnen.

    37Om dagen underviste han i templet, men om natten gikk han ut og overnattet på det fjellet som kalles Oljeberget.

  • 1Det skjedde at mens han ba på et bestemt sted, sa en av disiplene hans til ham da han var ferdig: Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler.

  • 26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

  • 1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over bekken Kedron. Der var det en hage, og dit gikk han og disiplene inn.

  • 23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.

  • 16Han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.

  • 22Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender,

  • 7da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen.

  • 66%

    28Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han Peter, Johannes og Jakob med seg og gikk opp på et fjell for å be.

    29Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.

  • 4Dere har ennå ikke stått imot helt til blodet i kampen mot synden.

  • 1Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skal be og ikke miste motet.

  • 22og sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde, bli drept og stå opp den tredje dagen.