Lukas 22:44
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
Og mens han var i angst, ba han enda mer alvorlig; og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
Og han var i angst og ba enda mer intenst; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og da han var i nød, ba han enda mer inntrengende; og svetten hans var som store dråper blod som falt til jorden.
I sin dødskamp ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som blodsdråper som falt til jorden.
Og han kom i dødsangst og bad enda ivrigere; og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som dråper av blod som falt til jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I dyp angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
And being in anguish, he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
Og der han stred hart (med Dødsangest), bad han heftigere; men hans Sved blev som Blodsdraaber, der faldt ned paa Jorden.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
I sin angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
And being in agony, he prayed more earnestly: and his sweat was like great drops of blood falling to the ground.
I angst ba han enda inderligere, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og i sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
Og da han var i stor angst, ble han enda ivrigere i bønn, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
And he was in an agonye and prayed somwhat longer. And hys sweate was lyke droppes of bloud tricklynge doune to the grounde.
And it came so, that he wrestled with death, and prayed the longer. And his sweate was like droppes of bloude, runnynge downe to the grounde.
But being in an agonie, hee prayed more earnestly: and his sweate was like drops of blood, trickling downe to the ground.
And he was in an agonie, and he prayed more earnestly: and his sweat was lyke droppes of blood, tricklyng downe to the grounde.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
Being in agony he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
and having been in agony, he was more earnestly praying, and his sweat became, as it were, great drops of blood falling upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
And being in great trouble of soul, the force of his prayer became stronger, and great drops, like blood, came from him, falling to the earth.
Being in agony he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
And in his anguish he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.]
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro.
34Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
35Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39Så gikk han bort igjen og ba og sa de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom tredje gang og sa til dem: Dere kan sove videre og hvile! Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast unna, falt på kne og ba.
42Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit borte og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å bli dypt bedrøvet og angstfull.
38Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.
39Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time?
41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
43Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
44Så lot han dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
7Han som i sine jordiske dager bar fram bønner og inderlige bønnfallinger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt;
8Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
27Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, til dette er jeg kommet til denne timen.
35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.
53Tror du ikke at jeg nå kan be min Far, og han vil straks gi meg mer enn tolv legioner engler?
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at det må skje slik?
24Og han sa til dem: Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange.
36Våk derfor og be alltid, så dere må bli funnet verdige til å slippe unna alt det som skal hende, og til å stå fram for Menneskesønnen.
37Om dagen underviste han i templet, men om natten gikk han ut og overnattet på det fjellet som kalles Oljeberget.
1Det skjedde at mens han ba på et bestemt sted, sa en av disiplene hans til ham da han var ferdig: Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler.
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over bekken Kedron. Der var det en hage, og dit gikk han og disiplene inn.
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.
16Han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.
22Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender,
7da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen.
28Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han Peter, Johannes og Jakob med seg og gikk opp på et fjell for å be.
29Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
4Dere har ennå ikke stått imot helt til blodet i kampen mot synden.
1Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skal be og ikke miste motet.
22og sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde, bli drept og stå opp den tredje dagen.