Lukas 8:25
Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.
Han sa til dem: Hvor er deres tro? De ble forferdet og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!
Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.
Han sa til dem: Hvor er troen deres? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem kan denne mannen være? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.
Og han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de, redde, undret seg, og sa til hverandre: Hvilken mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham.
Han sa til dem: Hvor er deres tro? De undret seg og sa: Hvem er han, siden han både befaler vinden og sjøen, og de adlyder ham?
Men han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham!
Han sa til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han, siden han befaler både vindene og vannet, og de adlyder ham?
Han sa til dem: Hvor er deres tro? De var redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.
Han spurte dem: «Hvor er deres tro?» De ble forbauset og sa til hverandre: «Hva slags mann er han? Han befaler vinden og bølgene, og de adlyder ham.»
Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»
Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»
Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undring og sa til hverandre: Hvem er han? For både vinden og vannet adlyder ham.
He said to them, "Where is your faith?" In amazement and fear, they asked one another, "Who is this? He commands even the winds and the water, and they obey Him!"
Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" Overveldet av frykt og beundring sa de til hverandre: "Hvem er da dette, som til og med befaler vind og vann, og de adlyder ham?"
Da sagde han til dem: Hvor er eders Tro? Men de frygtede og forundrede sig, og sagde til hverandre: Hvo er dog denne? Thi han byder baade over Vind og Vand, og de ere ham lydige.
And he said unto them, Where is your faith? And they being afraid wondered, saying one to another, What manner of man is this! for he commandeth even the winds and water, and they obey him.
Så sa han til dem: Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For selv vinden og vannet befaler han, og de adlyder ham.
And he said to them, Where is your faith? And they being afraid wondered, saying to one another, What kind of man is this! for he commands even the winds and water, and they obey him.
Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"
Og han sa til dem, 'Hvor er deres tro?' og de var redde og undret seg, og sa til hverandre, 'Hvem er da denne, som også befaler vindene og vannet, og de lyder ham?'
Han sa til dem: Hvor er deres tro? I frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han, som selv vinden og vannet adlyder?
Han sa til dem: Hvor er troen deres? Og i frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og vannet lyder hans ord!
And he sayd vnto the: where is youre faith? They feared and wondred sayinge one to another: what felowe is this? for he comaundeth bothe the wyndes and water and they obey him?
But he sayde vnto the: Where is youre faith? Neuertheles they were afrayed, and wodred, and sayde one to another: What is he this? For he comaundeth the wyndes and the water, and they are obedient vnto him.
Then he sayde vnto them, Where is your fayth? And they feared, & wondered among them selues, saying, Who is this that commandeth both the windes and water, and they obey him!
And he sayde vnto them: Where is your fayth? And they feared, and wondred among them selues, saying: Who is this? For he commaundeth both the wyndes & water, and they obey hym.
And he said unto them, ‹Where is your faith?› And they being afraid wondered, saying one to another, What manner of man is this! for he commandeth even the winds and water, and they obey him.
He said to them, "Where is your faith?" Being afraid they marveled, saying one to another, "Who is this, then, that he commands even the winds and the water, and they obey him?"
and he said to them, `Where is your faith?' and they being afraid did wonder, saying unto one another, `Who, then, is this, that even the winds he doth command, and the water, and they obey him?'
And he said unto them, Where is your faith? And being afraid they marvelled, saying one to another, Who then is this, that he commandeth even the winds and the water, and they obey him?
And he said unto them, Where is your faith? And being afraid they marvelled, saying one to another, Who then is this, that he commandeth even the winds and the water, and they obey him?
And he said to them, Where is your faith? And fear and wonder overcame them, and they said to one another, Who then is this, who gives orders even to the winds and the water and they do what he says?
He said to them, "Where is your faith?" Being afraid they marveled, saying one to another, "Who is this, then, that he commands even the winds and the water, and they obey him?"
Then he said to them,“Where is your faith?” But they were afraid and amazed, saying to one another,“Who then is this? He commands even the winds and the water, and they obey him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Han steg i en båt, og disiplene fulgte ham.
24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!
28Da han kom over til den andre siden, til gergesenernes land, kom det to som var besatt av onde ånder, ut fra gravene. De var svært voldsomme, så ingen kunne ferdes på den veien.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.
37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.
47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,
50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32Da de steg opp i båten, la vinden seg.
33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
26De kom til gadarenernes område, som ligger rett overfor Galilea.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.
18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.
21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.
27Alle ble forferdet og spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære – med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
25For han taler og reiser stormvinden som løfter bølgene.
36Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."
37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvilstanker opp i hjertene deres?
8Da folkeskarene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
43Alle var slått av undring over Guds veldige kraft. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
13Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
18Da Jesus så store folkemengder omkring seg, ga han ordre om å dra over til den andre siden.
29Han gjør stormen til stille, så bølgene legger seg.
21Han sa til dem: Hvordan kan det ha seg at dere ikke forstår?