Matteus 22:10
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet sammen alle de fant, både onde og gode. Og bryllupssalen ble full av gjester.
Så gikk de tjenere ut på veiene og samlet sammen alle de de fant, både onde og gode, og bryllupet ble fylt med gjester.
Og de gikk ut til veikryssene og samlet så mange de fant, både onde og gode; bryllupssalen ble fylt med gjester.
Så gikk tjenere ut på veiene og samlet alle de de fant, både gode og onde; og bryllupet ble fullt av gjester.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, slik at bryllupssalen ble fylt med gjester.
Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode; og bryllupshallen ble fylt med gjester.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupshallen ble fylt med festdeltakere.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fullt av gjester.
Så gikk tjenestene ut på landeveiene, og samlet sammen alle de fant – både onde og gode – og bryllupet ble fylt med gjester.
Så gikk tjenerne ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
Så gikk tjenerne ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
Tjenerne gikk da ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
So those servants went out into the roads and gathered all they found, both good and bad. The wedding hall was filled with guests.
Og tjenere gikk ut til veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester.
Og Tjenerne gik ud paa Veiene og samlede alle dem, de fandt, baade Onde og Gode, saa Bryllupshuset blev fuldt af dem, som sadde tilbords.
So those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was furnished with guests.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet sammen alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
So those servants went out into the highways and gathered together all they found, both bad and good: and the wedding was filled with guests.
Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupet ble fylt med gjester.
Disse tjenerne gikk ut på veiene, samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode: og bryllupsfesten ble fylt med gjester.
Tjenerne gikk da ut på gatene og samlet alle de fant, både onde og gode, og festen var full av gjester.
The seruauntes wet out into the hiewayes and gaddered to gedder as many as they coulde fynde both good and bad and ye weddinge was furnysshed with gestes.
And the seruauntes wete out in to the hye wayes, and gathered together as many as they coulde fynde, both good and bad, & the tables were all full.
So those seruantes went out into the hie wayes, and gathered together all that euer they found, both good and bad: so the wedding was furnished with ghestes.
And the seruauntes went out into the hye wayes, and gathered together all, as many as they coulde fynde, both good and bad: and the weddyng was furnished with ghestes.
‹So those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was furnished with guests.›
Those servants went out into the highways, and gathered together as many as they found, both bad and good. The wedding was filled with guests.
`And those servants, having gone forth to the ways, did gather all, as many as they found, both bad and good, and the marriage-feast apartment was filled with those reclining.
And those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was filled with guests.
And those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was filled with guests.
And those servants went out into the streets, and got together all those whom they came across, bad and good: and the feast was full of guests.
Those servants went out into the highways, and gathered together as many as they found, both bad and good. The wedding was filled with guests.
And those slaves went out into the streets and gathered all they found, both bad and good, and the wedding hall was filled with guests.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllup for sønnen sin.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Han sendte igjen andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
6Og resten grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
8Så sa han til tjenerne: Bryllupet er klart, men de som var innbudt, var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene, og alle dere finner, innby dem til bryllupet.
11Da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke hadde bryllupsklær.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han var målløs.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
20En annen sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
22Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.
23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene, og be dem inntrengende å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal få smake mitt måltid.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
17Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.
18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå ut og se på det. Vær så snill å holde meg unnskyldt.
10Mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble stengt.
11Senere kom også de andre jomfruene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss.
7Han fortalte også en lignelse til dem som var innbudt, da han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene:
8Når du blir bedt i bryllup av noen, sett deg ikke på den øverste plassen, ellers kan det være at en mer fremstående enn deg er innbudt,
9og han som innbød både deg og ham, kommer og sier til deg: Gi denne mannen plass! Da må du skamfullt gå og ta den nederste plassen.
10Men når du blir bedt, gå og sett deg på den nederste plassen. Når så han som innbød deg kommer, skal han si: Venn, sett deg høyere opp! Da vil du bli æret i nærvær av dem som sitter til bords sammen med deg.
1Da skal himmelriket lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
47Himmelriket er igjen lik et not som ble kastet i sjøen og fanget fisk av alle slag.
48Da det var fullt, dro de det opp på stranden, satte seg ned og samlet det gode i kar, men kastet det dårlige bort.
5Da brudgommen lot vente på seg, døste de alle og sovnet.
6Ved midnatt lød et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ut og møt ham.
2Også Jesus og disiplene hans var invitert til bryllupet.
22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
1For himmelriket er likt en mann, en vingårdseier, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
36Vær som tjenere som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, så de straks kan åpne for ham når han kommer og banker på.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og gå fram og tjene dem.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
10Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
13Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
14For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
29Og de skal komme fra øst og vest og nord og sør og sitte til bords i Guds rike.
4og han sa til dem: Gå dere også inn i vingården, så skal jeg gi dere det som er rett. Og de gikk.
8Så sa han til dem: «Øs nå opp og bær det til hovmesteren.» Og de gjorde det.
9Hovmesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor det kom fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da kalte hovmesteren på brudgommen