Matteus 22:9
Gå derfor ut til veikryssene, og alle dere finner, innby dem til bryllupet.
Gå derfor ut til veikryssene, og alle dere finner, innby dem til bryllupet.
Gå derfor ut på veikryssene langs veiene, og innby til bryllupet alle dere finner.
Gå derfor ut til veikryssene og innby alle dere finner, til bryllupsfesten.
Gå derfor ut til veikryssene og innby alle dere finner, til bryllupet.
Gå derfor ut på veikryssene, og så mange som dere finner, kall dem til bryllupet.
Gå derfor til veikryssene, og inviter så mange dere finner til bryllupet.
Gå derfor ut på veiene og inviter de som dere finner til bryllupet.
Gå derfor ut til veikryssene og inviter så mange dere finner til bryllupet.
Gå derfor ut til veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.
Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
Gå derfor ut på veiene og innby så mange dere finner til bryllupet.
Gå derfor ut på landeveiene, og inviter alle dere møter til bryllupet.
Gå derfor ut på veikryssene, og be hvem dere enn finner, til bryllupet!’
Gå derfor ut på veikryssene, og be hvem dere enn finner, til bryllupet!’
Gå derfor ut til veikryssene, og inviter alle dere finner, til bryllupsfesten.
Go therefore to the main roads, and invite everyone you find to the wedding feast.
Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
Gaaer derfor ud paa Veiskjellene og byder til Bryllup saa Mange, som I finde.
Go ye therefore into the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage.
Gå derfor ut til veikryssene og innby så mange dere finner til bryllupet.
Go therefore into the highways, and as many as you find, invite to the wedding.
Gå derfor ut til veikryssene, og inviter til bryllupet alle dere finner.'
Gå derfor ut til veikryssene, og innby alle dere finner til bryllupsfesten.
Gå derfor ut til veikryssene, og innby alle dere finner til bryllupsfesten.
Gå derfor ut til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupsfesten.
Go ye therfore out into ye hyewayes and as many as ye finde byd them to the mariage.
Go youre waye out therfore in to ye hye wayes, and as many as ye fynde, byd them to the mariage.
Go ye therefore out into the high wayes, and as many as ye finde, bid them to the mariage.
Go ye therfore out into the hye wayes: and as many as ye fynde, bid them to the mariage.
‹Go ye therefore into the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage.›
Go therefore to the intersections of the highways, and as many as you may find, invite to the marriage feast.'
be going, then, on to the cross-ways, and as many as ye may find, call ye to the marriage-feasts.
Go ye therefore unto the partings of the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage feast.
Go ye therefore unto the partings of the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage feast.
Go then to the cross-roads, and get all those whom you see to come to the bride-feast.
Go therefore to the intersections of the highways, and as many as you may find, invite to the marriage feast.'
So go into the main streets and invite everyone you find to the wedding banquet.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11Da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke hadde bryllupsklær.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han var målløs.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
7Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
8Så sa han til tjenerne: Bryllupet er klart, men de som var innbudt, var ikke verdige.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllup for sønnen sin.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Han sendte igjen andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
20En annen sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
22Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.
23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene, og be dem inntrengende å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal få smake mitt måltid.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
17Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.
18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå ut og se på det. Vær så snill å holde meg unnskyldt.
7Han fortalte også en lignelse til dem som var innbudt, da han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene:
8Når du blir bedt i bryllup av noen, sett deg ikke på den øverste plassen, ellers kan det være at en mer fremstående enn deg er innbudt,
9og han som innbød både deg og ham, kommer og sier til deg: Gi denne mannen plass! Da må du skamfullt gå og ta den nederste plassen.
10Men når du blir bedt, gå og sett deg på den nederste plassen. Når så han som innbød deg kommer, skal han si: Venn, sett deg høyere opp! Da vil du bli æret i nærvær av dem som sitter til bords sammen med deg.
9Men de kloke svarte: Nei, for da blir det ikke nok til oss og dere. Gå heller til dem som selger, og kjøp selv.
10Mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble stengt.
1Da skal himmelriket lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
6Ved midnatt lød et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ut og møt ham.
6men gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.
7Og når dere går, forkynn: Himmelriket er nær.
4og han sa til dem: Gå dere også inn i vingården, så skal jeg gi dere det som er rett. Og de gikk.
12Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du holder et middagsselskap eller et kveldsmåltid, innby ikke vennene dine eller brødrene dine, heller ikke slektningene dine eller dine rike naboer, for da vil de kanskje innby deg igjen, og du får gjengjeld.
13Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
13Gå inn gjennom den trange porten; for vid er den porten og bred er den veien som fører til undergang, og mange er de som går inn gjennom den.
2Også Jesus og disiplene hans var invitert til bryllupet.
37Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne er få.
38Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.
7De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå dere også inn i vingården; så skal dere få det som er rett.
1For himmelriket er likt en mann, en vingårdseier, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
9Og han sa til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sa til meg: Dette er Guds sanne ord.
11Jeg sier dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelriket.
22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
29Og de skal komme fra øst og vest og nord og sør og sitte til bords i Guds rike.
24Kjemp for å komme inn gjennom den trange porten. For mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.
9De spurte: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand?
8Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det som blir satt fram for dere.
8Så sa han til dem: «Øs nå opp og bær det til hovmesteren.» Og de gjorde det.
16Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
14For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.