Matteus 23:38
Se, huset deres blir forlatt og øde.
Se, huset deres blir forlatt og øde.
Se, huset deres blir forlatt og lagt øde.
Se, huset deres blir forlatt og står øde.
Se, huset deres skal bli liggende øde.
Se, huset deres overlates til dere øde.
«Se, deres hus skal bli forlatt og øde.»
Se, huset deres står øde for dere.
Se, huset deres skal bli forlatt og stå øde.
Se, deres hus blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, ditt hus vil stå forlatt for dere.
Se, huset deres etterlates dere øde!
Se, huset deres etterlates dere øde!
Se, huset deres blir overlatt til dere selv, forlatt.
Look, your house is left to you desolate.
Se, deres hus blir overlatt til dere, øde.
See, eders Huus skal forlades eder øde.
Behold, your house is left unto you desolate.
Se, huset deres blir forlatt dere øde.
See, your house is left to you desolate.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, deres hus blir overlatt til dere som øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, deres hus blir ødelagt.
Beholde youre habitacio shalbe lefte vnto you desolate.
Beholde, youre habitacion shalbe left vnto you desolate.
Beholde, your habitation shalbe left vnto you desolate,
Beholde, your house is left vnto you desolate.
‹Behold, your house is left unto you desolate.›
Behold, your house is left to you desolate.
Lo, left desolate to you is your house;
Behold, your house is left unto you desolate.
Behold, your house is left unto you desolate.
See, your house is made waste.
Behold, your house is left to you desolate.
Look, your house is left to you desolate!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine, som en høne samler kyllingene sine under vingene — men dere ville ikke!
35Se, huset deres blir stående øde. Og jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
36Sannelig, jeg sier dere: Alt dette skal komme over denne slekten.
37Å, Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ønsket å samle barna dine, som en høne samler kyllingene under vingene sine, men dere ville ikke!
39For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
41Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
42og sa: Hadde du bare visst, du også, på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for øynene dine.
43For det skal komme dager over deg da fiendene dine skal kaste opp en voll rundt deg, omringe deg og holde deg innesperret på alle kanter,
44og de skal jevne deg med jorden, du og dine barn i deg, og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsetid.
1Jesus gikk ut og forlot tempelet. Da kom disiplene for å vise ham tempelbygningene.
2Han sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli igjen stein på stein; alt skal rives ned.
1Da han var på vei ut av tempelet, sa en av disiplene hans til ham: Mester, se for noen steiner og for noen byggverk!
2Jesus sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli revet ned.
6Når det gjelder det dere ser, skal det komme dager da det ikke skal bli igjen stein på stein; alt skal rives ned.
20Men når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at ødeleggelsen hennes er nær.
8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.
46og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal stå øde, store og vakre, uten innbyggere.
28Men Jesus snudde seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
29For se, det kommer dager da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri har født, og de bryst som aldri har ammet.
34Derfor, se, jeg sender til dere profeter, vise menn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by,
13Og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.
28Der skal det være gråt og tenners gnissel, når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv blir kastet utenfor.
12I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt øde.
39se, derfor vil jeg, ja jeg, glemme dere fullstendig og forlate dere, og den byen jeg gav dere og fedrene deres, og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt.
17Han underviste og sa: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har latt komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag ligger de øde, uten noen som bor der.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
11Er dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt i deres øyne en røverhule? Se, det er jeg som har sett det, sier Herren.
44Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av. Når den kommer, finner den det tomt, feid og pyntet.
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dens frukt.
17Se, dager skal komme da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli ført til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
8Og over dette huset, som nå er opphøyet, skal hver den som går forbi, bli slått av undring og plystre hånlig. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
47Ve dere! Dere bygger gravmæler for profetene, men fedrene deres drepte dem.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli slått av undring over det.
6Se, det skal komme dager da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli bortført til Babylon; ingenting skal bli igjen, sier Herren.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
23De skal si til dere: Se her! eller: Se der! Gå ikke etter dem og følg dem ikke.
31Slik vitner dere mot dere selv at dere er barn av dem som drepte profetene.
32Fyll da opp målet dere også, slik fedrene deres gjorde.
22Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
26Fra deg skal en ikke ta en stein til hjørne eller en stein til grunnvoll; for du skal være øde for alltid, sier Herren.
10Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
11Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler; Judas byer vil jeg gjøre øde, uten noen innbygger.
15Den som er på hustaket, må ikke gå ned i huset for å hente noe.
14Og den som ikke tar imot dere og ikke vil høre deres ord, når dere går ut av det huset eller den byen, så rist støvet av føttene deres.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
21Og dette huset, som er opphøyet, skal være til forferdelse for hver den som går forbi; han skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?