Matteus 5:24
så la gaven din bli liggende foran alteret og gå; forlik deg først med broren din, og kom så og bær fram gaven din.
så la gaven din bli liggende foran alteret og gå; forlik deg først med broren din, og kom så og bær fram gaven din.
så la gaven din ligge der foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror; kom så og bær fram gaven din.
så la gaven din bli liggende der foran alteret, gå først og bli forlikt med din bror; kom så og bær fram gaven din.
la da gaven din ligge foran alteret, og gå først og forlik deg med din bror. Kom så og bær frem din gave.
la da ditt offer bli der foran alteret, og gå først og bli forsonet med din bror; og så kom og bring ditt offer.
så la ditt offer bli liggende der foran alteret og gå først og bli forsonet med din bror, og kom så og bær frem ditt offer.
La gaven din stå igjen foran alteret, og gå bort; først bli forsonet med din bror, og kom deretter tilbake og tilby gaven din.
la gaven ligge der foran alteret. Gå først og forsone deg med din bror, og kom så og bær fram gaven din.
la gaven bli liggende foran alteret, og gå først og forlik deg med din bror, og kom så og bær frem din gave.
så la din gave bli igjen foran alteret og gå først for å bli forlikt med din bror, og deretter kom og bær frem din gave.
så la offergaven ligge der foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror, og kom så og bær fram ditt offer.
la da gaven ligge der ved alteret, og gå av sted for å bli forsonet med din bror. Kom så tilbake og ofr gaven.
så la gaven din ligge der foran alteret og gå av sted. Bli først forsonet med din bror, og kom så og bær frem offergaven din.
så la gaven din ligge der foran alteret og gå av sted. Bli først forsonet med din bror, og kom så og bær frem offergaven din.
så la ditt offer bli liggende der foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror, og kom så og bær fram ditt offer.
leave your gift there in front of the altar. First go and be reconciled to your brother; then come and offer your gift.
så la din gave ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror, og kom så og bær fram din gave.
saa lad din Gave blive der for Alteret, og gak hen, forlig dig først med din Broder, og kom da og offre din Gave.
Leave there thy gift before the altar, and go thy way; first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
la din gave ligge foran alteret og gå først og bli forsonet med din bror, så kan du komme og bære frem din gave.
Leave your gift there before the altar, and go your way; first be reconciled to your brother, and then come and offer your gift.
la gaven ligge der ved alteret, og gå først for å bli forent med din bror, og kom så og bær frem din gave.
så la gaven bli igjen foran alteret, gå først og bli forlikt med din bror, og kom så og bær frem gaven din.
så la din gave bli der foran alteret, og gå først bort og bli forlikt med din bror, og kom så og bær din gave.
så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først for å forsone deg med din bror. Kom så og bær frem ditt offer.
leue there thyne offrynge before the altre and go thy waye first and be reconcyled to thy brother and then come and offre thy gyfte.
leaue there thyne offrynge before the altare, and go thy waye first, and reconcyle thy selfe to thy brother, & then come and offre thy gyfte.
Leaue there thine offring before the altar, and goe thy way: first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
Leaue there thy gyft, before the aulter, and go thy way, first and be reconciled to thy brother: and then, come and offer thy gyft.
‹Leave there thy gift before the altar, and go thy way; first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.›
leave your gift there before the altar, and go your way. First be reconciled to your brother, and then come and offer your gift.
leave there thy gift before the altar, and go -- first be reconciled to thy brother, and then having come bring thy gift.
leave there thy gift before the altar, and go thy way, first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
leave there thy gift before the altar, and go thy way, first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
While your offering is still before the altar, first go and make peace with your brother, then come and make your offering.
leave your gift there before the altar, and go your way. First be reconciled to your brother, and then come and offer your gift.
leave your gift there in front of the altar. First go and be reconciled to your brother and then come and present your gift.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men jeg sier dere: Den som er sint på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; den som sier til sin bror: Raka!, skal være skyldig for rådet; men den som sier: Din dåre!, skal være skyldig til helvetes ild.
23Derfor: Om du bringer din gave til alteret og der husker at broren din har noe imot deg,
25Kom raskt til enighet med motparten din mens du er på vei med ham, så ikke motparten skal overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til rettsbetjenten, og du blir kastet i fengsel.
26Sannelig sier jeg deg: Du slipper slett ikke ut derfra før du har betalt den siste skjerv.
15Om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, dere to alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror.
3Ta dere i vare! Om din bror synder mot deg, så tal ham til rette; og hvis han angrer, så tilgi ham.
4Og om han synder mot deg sju ganger på én dag og sju ganger på én dag kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer, så skal du tilgi ham.
25Og når dere står og ber, så tilgi, hvis dere har noe mot noen, for at også deres Far i himmelen kan tilgi dere deres overtredelser.
26Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres overtredelser.
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om dere ikke av hjertet tilgir hver sin bror hans misgjerninger.
58Når du går med motparten din til dommeren, så legg vinn på å komme til en ordning med ham mens dere er på veien, for at han ikke skal dra deg fram for dommeren, og dommeren overgi deg til oppsynsmannen, og oppsynsmannen kaste deg i fengsel.
3Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget øye?
4Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, og se, det er en bjelke i ditt eget øye?
5Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.
38Dere har hørt at det er sagt: Øye for øye og tann for tann.
39Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.
40Vil noen saksøke deg og ta kjortelen din, så la ham få kappen også.
41Og om noen tvinger deg til å gå én mil, gå to med ham.
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
29Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til. Og om noen tar fra deg kappen, nekt ham ikke å ta skjorten også.
30Gi til hver den som ber deg, og fra den som tar det som er ditt, krev det ikke tilbake.
1Vokt dine skritt når du går til Guds hus, og vær mer villig til å høre enn til å bære fram dårers offer; for de skjønner ikke at de gjør ondt.
14For hvis dere tilgir menneskene deres overtredelser, skal også deres himmelske Far tilgi dere.
15Men hvis dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, vil heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.
9Sukk ikke mot hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
22Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be Gud, om kanskje det du tenkte i hjertet, kan bli tilgitt deg.
31Når noen synder mot sin neste, og det blir lagt en ed på ham for å tvinge ham til å sverge, og eden blir lagt fram for ditt alter i dette huset,
22Når en mann synder mot sin neste, og han blir pålagt å sverge, og eden blir brakt fram for ditt alter i dette huset,
1Du skal ikke se at din brors okse eller sau har gått seg bort og trekke deg unna; du skal uten videre føre dem tilbake til din bror.
2Og hvis din bror ikke er i nærheten av deg, eller du ikke kjenner ham, skal du ta det med til ditt eget hus; det skal være hos deg til din bror leter etter det, og da skal du gi det tilbake til ham.
1Pass på at dere ikke gir gaver til de fattige for menneskers øyne for å bli sett av dem; ellers får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
17Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte. Du skal sannelig irettesette din neste, så du ikke pådrar deg skyld på grunn av ham.
5For dersom dere virkelig retter deres veier og gjerninger, dersom dere virkelig dømmer rett mellom en mann og hans neste,
44Bli hos ham noen dager, til din brors harme har lagt seg.
45Når din brors vrede har vendt seg fra deg, og han har glemt det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
15Regn ham likevel ikke som en fiende, men forman ham som en bror.
41Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget?
42Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta ut flisen som er i øyet ditt, når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Du hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se klart til å ta flisen ut av din brors øye.
3Gjør da dette, min sønn, og fri deg selv, når du er kommet i din venns hånd: gå, ydmyk deg og be inntrengende hos din venn.
19skal dere gjøre mot ham slik han hadde tenkt å gjøre mot sin bror. Slik skal dere rydde det onde bort fra dere.
4så gaven din blir gitt i det skjulte; og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst.
13bær over med hverandre og tilgi hverandre, hvis noen har et klagemål mot en annen. Slik som Kristus tilga dere, skal også dere gjøre.
6Men bror går til rett mot bror, og det for de vantro.
7Allerede det at dere fører sak mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor tåler dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
6La ikke munnen føre kroppen din til synd; og si ikke foran engelen at det var en feil. Hvorfor skulle Gud bli vred over stemmen din og ødelegge det hendene dine har gjort?
5Men dere sier: Om noen sier til sin far eller sin mor: 'Det du kunne hatt nytte av fra meg, er en gave,'
26Blir dere sinte, så synd ikke; la ikke solen gå ned over deres vrede,
13Og hvis huset er verdig, la freden deres komme over det; men hvis det ikke er verdig, la freden deres vende tilbake til dere.