4 Mosebok 11:7

Norsk KJV Aug 2025

Mannaen var som korianderfrø, og fargen var som fargen på bdellium.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 16:31 : 31 Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker bakt med honning.
  • 1 Mos 2:12 : 12 Og gullet i det landet er godt; der finnes bdellium og onyksstein.
  • 2 Mos 16:14-15 : 14 Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken. 15 Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
  • 1 Kor 1:23-24 : 23 men vi forkynner Kristus korsfestet — for jødene en anstøtsstein og for grekerne dårskap, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.
  • Åp 2:17 : 17 Den som har øre, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi å spise av den skjulte mannaen. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen et nytt navn skrevet, som ingen kjenner uten den som får det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Mos 16:30-36
    7 vers
    83%

    30Så holdt folket hviledag den sjuende dagen.

    31Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker bakt med honning.

    32Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.

    33Moses sa til Aron: Ta en krukke, fyll den med en omer manna og sett den fram for Herren, så den kan oppbevares for deres slekter.

    34Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron den fram for Vitnesbyrdet for å oppbevares.

    35Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.

    36En omer er en tidel av en efa.

  • 4 Mos 11:8-9
    2 vers
    80%

    8Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i morter, bakte den i panner og laget kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje.

    9Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.

  • 4 Mos 11:5-6
    2 vers
    78%

    5Vi husker fisken vi spiste fritt i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.

    6Men nå er vi helt utmattet; det er ingenting annet foran øynene våre enn denne mannaen.

  • 2 Mos 16:13-16
    4 vers
    74%

    13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.

    14Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.

    15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.

    16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver og en etter det han trenger til mat, en omer for hver person, etter hvor mange dere er. Hver skal ta for dem som er i hans telt.

  • Sal 78:24-25
    2 vers
    70%

    24Han lot manna regne over dem til mat og ga dem korn fra himmelen.

    25Mennesker åt englebrød; han sendte dem mat i fulle mål.

  • Jos 5:11-12
    2 vers
    68%

    11De spiste av landets gamle korn dagen etter påsken: usyrede brød og ristet korn, samme dag.

    12Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets gamle korn; Israels barn hadde ikke mer manna, men det året åt de av landet Kanaans grøde.

  • Joh 6:31
    67%

    31Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.

  • 2 Mos 16:21
    67%

    21Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.

  • Jos 9:12
    65%

    12Dette brødet tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro for å komme til dere. Men se, nå er det tørt og muggent.

  • 2 Mos 30:34
    64%

    34Og Herren sa til Moses: Ta deg velluktende krydder: stakte, onyka og galbanum; disse velluktende krydder sammen med ren virak. Av hver sort skal det være like mye.

  • 2 Mos 25:6
    64%

    6olje til lampen, krydder til salvingsoljen og til den velluktende røkelsen,

  • 1 Mos 2:12
    64%

    12Og gullet i det landet er godt; der finnes bdellium og onyksstein.

  • 2 Mos 16:24
    64%

    24De la det til side til morgenen, slik Moses hadde sagt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.

  • 2 Mos 16:4
    64%

    4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin faste dagsrasjon hver dag, så jeg kan prøve dem om de vil følge min lov eller ikke.

  • 4 Mos 11:31-33
    3 vers
    64%

    31Det kom en vind fra Herren som førte vaktler inn fra havet og lot dem falle ned ved leiren, omkring en dagsreise på den ene siden og omkring en dagsreise på den andre siden rundt leiren, og omtrent to alen over marken.

    32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem så utover for seg rundt omkring leiren.

    33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.

  • 4 Mos 21:5
    63%

    5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.

  • Hebr 9:4
    63%

    4Der sto det gylne røkelseskar og paktens ark, overtrukket med gull på alle kanter; i den var gullkrukken med manna, Arons stav som hadde skutt knopper, og paktens tavler;

  • 2 Mos 35:8
    63%

    8og olje til lyset, og krydder til salvingsoljen og til den velluktende røkelsen,

  • Job 30:4
    63%

    4De plukket urter blant buskene og åt gyvelrøtter som mat.

  • 2 Mos 16:18
    63%

    18Da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke noe. Hver hadde samlet etter det han trengte til mat.

  • Sal 105:40
    63%

    40Folket ba, og han lot vaktler komme, og han mettet dem med himmelsk brød.

  • 5 Mos 1:25
    62%

    25De tok med seg av frukten fra landet i hendene, brakte den ned til oss og kom tilbake med melding og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.

  • Esek 4:15
    62%

    15Da sa han til meg: Se, jeg gir deg kumøkk i stedet for menneskemøkk, og du skal tilberede brødet ditt over den.

  • 2 Mos 35:28
    62%

    28og krydder og olje til lyset, til salvingsoljen og til den velluktende røkelsen.

  • 2 Mos 30:36
    62%

    36Noe av den skal du knuse til fint pulver og legge foran vitnesbyrdet i Åpenbaringsteltet, der jeg vil møte deg. Den skal være høyhellig for dere.

  • 5 Mos 8:3
    62%

    3Han ydmyket dere og lot dere hungre, men han ga dere manna å spise, som verken dere eller fedrene deres hadde kjent, for å lære dere at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.

  • Joh 6:49
    62%

    49Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.

  • 2 Sam 17:29
    62%

    29samt honning, smør, sauer og kumelksost, til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultent, utmattet og tørst i ørkenen.

  • 1 Mos 37:25
    62%

    25Så satte de seg ned for å spise. Da de løftet blikket og så seg om, fikk de se en karavane av ismaelitter komme fra Gilead. Kamelene deres bar krydder og balsam og myrra som de skulle føre ned til Egypt.

  • 3 Mos 24:7
    62%

    7Og du skal legge ren røkelse på hver rad, slik at det er på brødet som en påminnelse, en gave som brennes for Herren.

  • 1 Mos 43:11
    62%

    11Da sa faren deres Israel til dem: Hvis det må være slik, så gjør dette: Ta med noe av det beste landet har i sekkene deres, og bær en gave til mannen: litt balsam og litt honning, krydder og myrra, nøtter og mandler.

  • 5 Mos 8:16
    62%

    16han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;