Salmenes bok 44:25
Vår sjel er bøyd ned i støvet, magen vår klistrer seg til jorden.
Vår sjel er bøyd ned i støvet, magen vår klistrer seg til jorden.
Hvorfor skjuler du ansiktet og glemmer vår nød og vår trengsel?
Hvorfor skjuler du ansiktet ditt? Hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?
For vår sjel er bøyet ned i støvet; vårt legeme kleber ved jorden.
Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?
For vår sjel er nedbøyd i støvet; vår buk klamrer seg til jorden.
For vår sjel er bøyd ned til støvet: vår mage klynger seg til jorden.
Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår trengsel?
Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår trengsel?
For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.
For vår sjel er bøyd ned til støvet, og vi har mager som klamrer seg til jorden.
For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.
Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og elendighet?
Why do You hide Your face and forget our misery and oppression?
Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår trengsel?
Hvorfor vil du skjule dit Ansigt (og) glemme vor Elendighed og vor Trængsel?
For our soul is bowed down to the dust: our belly cleaveth unto the earth.
For vår sjel er bøyd ned til støvet; vår kropp klamrer seg til jorden.
For our soul is bowed down to the dust: our belly clings to the earth.
For vår sjel er bøyd ned i støvet. Vår kropp klamrer seg til jorden.
For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår kropp klynger seg til jorden.
For vår sjel er bøyd ned i støvet; vår kropp holder seg fast til jorden.
For våre sjeler er knust til støvet; våre kropper er strukket ut på jorden.
For oure soule is brought lowe euen vnto the dust, and oure bely cleueth vnto the grounde.
For our soule is beaten downe vnto the dust: our belly cleaueth vnto the ground.
For our soule is brought lowe vnto the dust: our belly cleaueth vnto the grounde.
For our soul is bowed down to the dust: our belly cleaveth unto the earth.
For our soul is bowed down to the dust. Our body cleaves to the earth.
For bowed to the dust hath our soul, Cleaved to the earth hath our belly.
For our soul is bowed down to the dust: Our body cleaveth unto the earth.
For our soul is bowed down to the dust: Our body cleaveth unto the earth.
For our souls are crushed down to the dust: our bodies are stretched out on the earth.
For our soul is bowed down to the dust. Our body clings to the earth.
For we lie in the dirt, with our bellies pressed to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
26Stå opp og hjelp oss, og forløs oss for din miskunns skyld.
25DALET. Min sjel ligger i støvet; gi meg liv etter ditt ord.
7Våre bein er strødd ved gravens åpning, som når en hugger og kløver ved på marken.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
18Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke veket av fra din vei.
19Selv om du har slått oss hardt der sjakalene holder til, og dekket oss med dødens skygge.
20Dersom vi har glemt vår Guds navn eller rakt ut hendene våre til en fremmed gud,
4Vannet vårt må vi kjøpe, og veden vår må vi betale for.
5Forfølgerne puster oss i nakken; vi sliter og får ingen hvile.
6Vi har rakt hånden til egypterne og assyrerne for å få brød.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
45Du gjorde oss til avskrap og skarn blant folkene.
4Hjertet mitt er rammet og visnet som gress, så jeg glemmer å spise brødet mitt.
5Av all min jamring klistrer beina mine seg til huden.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.
3Vis oss miskunn, Herre, vis oss miskunn! For vi er overmåte mettet med forakt.
4Vår sjel er overmåte mettet med hån fra de sorgløse og med forakt fra de stolte.
11Nå omringer de oss der vi går; de har øynene rettet mot å legge oss til jorden.
17Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
1Husk, Herre, hva som har rammet oss; se og legg merke til vår vanære.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.
4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.
5da la fienden forfølge min sjel og ta den; ja, la ham trampe mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og holdt for å være usle i deres øyne?
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
23Men jeg vil gi det i hånden på dem som plager deg, de som sa til din sjel: Bøy deg, så vi kan gå over! Du la kroppen din som jorden, som en gate for dem som gikk over.
24Knærne mine er svake av faste, og kroppen min har mistet all fylde.
5Da ville de veldige vann ha gått over vår sjel.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.
16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.
25Vi legger oss ned i vår skam, og vår vanære dekker oss. For vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke adlydt Herren vår Guds røst.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?
20Sjelen min minnes det stadig og er nedbøyd i meg.
20Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.
8Kom ikke våre tidligere misgjerninger i hu mot oss; la din ømme barmhjertighet snart komme oss til hjelp, for vi er blitt svært nedtrykt.
12Vil du holde deg tilbake for dette, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt rammet?
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og skitnet til mitt horn i støvet.
14For han vet hvordan vi er skapt; han minnes at vi er støv.
36Se, i dag er vi tjenere, og i landet som du ga våre fedre for at de skulle spise frukten og det gode av det, se, der er vi tjenere.
37Det gir stor avkastning til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder også over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.
8Tjenere hersker over oss; ingen befrier oss fra deres hånd.
9Vi skaffer oss brød med livsfare på grunn av sverdet i ødemarken.
8De har sunket sammen og falt, men vi har reist oss og står støtt.
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.