Johannes' åpenbaring 16:9
Menneskene ble brent av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.
Menneskene ble brent av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.
Menneskene ble svidd av en veldig hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Og de vendte ikke om for å gi ham ære.
Menneskene ble svidd av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; men de vendte ikke om for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av den store heten, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Og menneskene ble brent med stor varme, og de bespottet Guds navn, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble rammet av sterk varme, og de spottet navnet til Gud, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av sterk varme, og de bespottet Guds navn, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av den voldsomme heten og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Men de vendte ikke om for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent med stor hete, og de spottet Guds navn, ham som har makten over disse plagene. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Menneskene ble forbrent av intens varme, de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av stor hete og spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; og de angret ikke for å gi ham ære.
Og mennesker ble sviet av en intens varme og hånet Guds navn, han som har makten over disse plagene; og de angret ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av voldsom hete og spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Men de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av voldsom hete og spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Men de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Menneskene ble brent av den store heten, og de hånte Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
They were scorched by the intense heat, and they blasphemed the name of God who has power over these plagues. But they refused to repent and glorify him.
Menneskene ble brent med en intens hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, men de omvendte seg ikke og gav ham ikke ære.
Og Menneskene brændte i stor Hede og bespottede Guds Navn, som haver Magt over disse Plager; og de omvendte sig ikke til at give ham Ære.
And men we scorched with gat heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they pented not to give him glory.
Menneskene ble brent av den store heten, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God who has power over these plagues; and they did not repent to give Him glory.
Menneskene ble svidd av den store varmen, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.
Og menneskene ble svidd av stor hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Menneskene ble brent med sterk hete, og de spottet Guds navn, han som hadde makt over disse plagene; men de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av den store heten, og de spottet navnet til Gud som har makt over disse plagene; men de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
And the men raged in gret heate and spake evyll of the name of God which had power over those plages and they repented not to geve him glory.
And the men raged in gret heate, and spake euell of the name of God, which had power ouer those plages, and they repented not, to geue him glory.
And men boyled in great heate, and blasphemed the Name of God, which hath power ouer these plagues, and they repented not, to giue him glorie.
And men boyled in great heate, and blasphemed the name of God whiche hath power ouer these plagues, & they repented not, to geue hym glorie.
And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they repented not to give him glory.
People were scorched with great heat, and people blasphemed the name of God who has the power over these plagues. They didn't repent and give him glory.
and men were scorched with great heat, and they did speak evil of the name of God, who hath authority over these plagues, and they did not reform -- to give to Him glory.
And men were scorched men with great heat: and they blasphemed the name of God who hath the power over these plagues; and they repented not to give him glory.
And men were scorched with great heat: and they blasphemed the name of God who hath the power over these plagues; and they repented not to give him glory.
And men were burned with great heat: and they said evil things against the name of the God who has authority over these punishments; and they were not turned from their evil ways to give him glory.
People were scorched with great heat, and people blasphemed the name of God who has the power over these plagues. They didn't repent and give him glory.
Thus people were scorched by the terrible heat, yet they blasphemed the name of God, who has ruling authority over these plagues, and they would not repent and give him glory.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket hans ble fylt av mørke. De bet seg i tungen av smerte
11og spottet himmelens Gud på grunn av smertene og sårene sine. De omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
12Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat, og vannet tørket ut, så veien kunne forberedes for kongene fra Østen.
7Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
8Den fjerde engelen tømte sin skål over solen, og den fikk makt til å brenne menneskene med ild.
1Jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå av sted og tøm skålene med Guds vrede over jorden.
2Den første gikk og tømte sin skål over jorden. Da kom det et ondartet og smertefullt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba bildet av det.
3Den andre engelen tømte sin skål i havet, og det ble som blodet av en død. Hver levende skapning i havet døde.
4Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og vannkildene, og de ble til blod.
5Og jeg hørte vannenes engel si: Du er rettferdig, Herre, du som er og var og som kommer, for du har dømt slik.
18Ved disse tre ble tredjedelen av menneskene drept: av ilden og røyken og svovelet som gikk ut av munnen deres.
19For makten deres ligger i munnen og i halene; for halene deres var som slanger, de hadde hoder, og med dem gjør de skade.
20Men resten av menneskene som ikke ble drept av disse plagene, omvendte seg likevel ikke fra sine henders gjerninger; de tilba fortsatt demoner og avguder av gull, sølv, bronse, stein og tre, som verken kan se, høre eller gå.
21De omvendte seg heller ikke fra sine mord, eller fra sin trolldom, eller fra sitt hor, eller fra sine tyverier.
17Den sjuende engelen tømte sin skål i luften. Da lød det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen: Det er skjedd.
18Det kom røster, tordener og lyn. Og det ble et stort jordskjelv, slikt som ikke har vært siden mennesker fantes på jorden – så mektig et jordskjelv og så stort.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.
20Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.
21Store hagl falt fra himmelen over menneskene, hver stein på omkring en talents vekt. Og menneskene spottet Gud på grunn av haglplagen, for plagen var svært stor.
2Han åpnet avgrunnen, og det steg opp røyk fra avgrunnen som røyken fra en stor ovn; og solen og luften ble formørket av røyken fra avgrunnen.
3Ut av røyken kom det gresshopper på jorden, og det ble gitt dem makt som skorpionene på jorden har.
4Det ble befalt dem at de ikke skulle skade jordens gress, heller ikke noe grønt, heller ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl i pannen.
5Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe menneskene, men pine dem i fem måneder; og pinen de påførte, var som pinen når en skorpion stikker et menneske.
6I de dagene skal menneskene søke døden, men ikke finne den; de skal ønske å dø, men døden skal flykte fra dem.
7Og en av de fire livsvesenene ga de sju englene sju gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.
8Og tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullendt.
9En tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og dets bilde og tar merket på pannen sin eller på hånden,
10så skal også han drikke av Guds vredes vin, skjenket ufortynnet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel i nærvær av de hellige engler og i nærvær av Lammet.
11Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot dets navns merke.
6Disse har makt til å lukke himmelen, så det ikke regner i de dagene deres profeti varer, og de har makt over vannene til å gjøre dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
18Folkene ble vrede, og din vrede er kommet, og tiden er kommet for de døde, at de skal bli dømt, og for at du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal helt bli oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte over henne og klage når de ser røyken av hennes brann,
6Det åpnet munnen sin til gudsbespottelse mot Gud, for å spotte hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen.
10De hadde haler som skorpioner, og det var brodder i halene deres; og makten deres var å skade mennesker i fem måneder.
16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17For hans store vredes dag er kommet, og hvem kan da bli stående?
8i flammende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og ikke lyder evangeliet om vår Herre Jesus Kristus.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde de sju siste plagene; for i dem når Guds vrede sin fullendelse.
9De dro opp over jordens vide flate og omringet de helliges leir og den elskede byen. Da kom ild ned fra Gud, fra himmelen, og fortærte dem.
6Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der er blitt øde; derfor er jordens innbyggere brent, og det er få mennesker igjen.
13Det gjorde store tegn, så det fikk ild til å falle ned fra himmelen på jorden for menneskers øyne.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
12Den fjerde engelen blåste i basunen, og en tredjedel av solen ble rammet, og en tredjedel av månen, og en tredjedel av stjernene, slik at en tredjedel av dem ble formørket. Dagen mistet en tredjedel av lyset, og natten likeså.
16De skal ikke lenger hungre og ikke mer tørste; solen skal heller ikke lenger steke dem, heller ikke noen hete.
9Da skal det bli til fint støv over hele landet Egypt, og det skal føre til byller som bryter ut med blemmer på både mennesker og dyr i hele landet Egypt.
10De tok ovnsaske og stilte seg fram for Farao. Moses kastet den mot himmelen, og det ble til byller som brøt ut med blemmer på både mennesker og dyr.
3Og igjen sa de: Halleluja! Og røyken hennes stiger opp i all evighet.
10Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
24Og de skal gå ut og se på likene av mennene som har gjort opprør mot meg. Deres mark skal ikke dø, og ilden deres skal ikke slukkes, og de skal være en avsky for alle mennesker.