Romerbrevet 7:20
Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Nå, hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Dersom jeg nå gjør noe jeg ikke ønsker, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Nå, hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger meg som handler, men synden som bor i meg.
Dersom jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så om jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men dersom jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men dersom jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Now if I do what I do not want to do, it is no longer I who do it, but it is sin living in me that does it.
Men hvis jeg gjør det jeg selv ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men dersom jeg gjør det, som jeg ikke vil, saa er det ikke mere mig, som udretter det, men Synden, som boer i mig.
Now if I do that I would not, it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Now if I do what I do not want to do, it is no longer I who do it, but sin that dwells in me.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Finally yf I do that I wolde not then is it not I that doo it but synne that dwelleth in me doeth it.
Yf I do now that I wil not, then is it not I that do it, but synne that dwelleth in me.
Nowe if I do that I would not, it is no more I that doe it, but the sinne that dwelleth in me.
And yf I do that I woulde not, then is it not I that doth it, but sinne that dwelleth in me.
Now if I do that I would not, it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
But if what I don't desire, that I do, it is no more I that do it, but sin which dwells in me.
And if what I do not will, this I do, it is no longer I that work it, but the sin that is dwelling in me.
But if what I would not, that I do, it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.
But if what I would not, that I do, it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.
But if I do what I have no mind to do, it is no longer I who do it, but the sin living in me.
But if what I don't desire, that I do, it is no more I that do it, but sin which dwells in me.
Now if I do what I do not want, it is no longer me doing it but sin that lives in me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For da vi var i kjødet, virket syndige lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer, så vi bar frukt til døden.
6Men nå er vi løst fra loven, idet vi er døde bort fra det som holdt oss bundet, så vi tjener i Åndens nye liv og ikke etter bokstavens gamle måte.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg lærte ikke synd å kjenne uten ved loven; for jeg hadde ikke visst av begjær, om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, som grep anledningen ved budet, virket i meg all slags begjær; for uten loven er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
10Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.
11For synden, som grep anledningen ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
12Så er da loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
14For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For det jeg gjør, forstår jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg — det vil si i mitt kjød — bor det ikke noe godt. Å ville det gode har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
19For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
21Da finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
22For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så tjener jeg da selv med mitt sinn Guds lov, men med kjødet syndens lov.
20For det finnes ikke en rettferdig på jorden som gjør godt og ikke synder.
16Jeg sier: Vandre i Ånden, så skal dere ikke følge kjødets begjær.
17For kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjødet; de står hverandre imot, så dere ikke gjør det dere vil.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som loven ikke maktet, fordi den var svekket ved kjøttet, det gjorde Gud: Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts lignelse og, for syndens skyld, fordømte synden i kjøttet,
4for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Langt derifra!
18For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg meg selv å være en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud.
20Jeg er korsfestet med Kristus; og jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kroppen, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
12La derfor ikke synden herske i kroppen deres, så dere lyder dens begjær.
17Den som altså vet å gjøre det gode, men ikke gjør det, for ham er det synd.
20Derfor blir intet menneske rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
7For dersom Guds sannhet trer desto klarere fram til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden skal bli større?
2Langt derifra! Hvordan kan vi som er døde fra synden, fortsatt leve i den?
4Hver den som gjør synd, bryter også loven; for synd er lovbrudd.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
20Og han sa: Det som kommer ut av mennesket, det gjør mennesket urent.
21For innenfra, fra menneskenes hjerter, kommer onde tanker, ekteskapsbrudd, utukt, mord,
7For den som er død, er frikjent fra synden.
8Derfor kan de som er i kjøttet, ikke behage Gud.
17Gjør jeg dette frivillig, har jeg lønn; men om det skjer mot min vilje, er en forvalteroppgave likevel betrodd meg.
20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre mot deg, du menneskers bevarer? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er blitt meg selv til byrde?
9Hva så? Er vi bedre enn de andre? Nei, slett ikke! For vi har allerede lagt fram at både jøder og hedninger alle er under synd.
22Men om jeg skal leve i kjødet, betyr det frukt av mitt arbeid; og hva jeg skal velge, vet jeg ikke.
10Men dersom Kristus bor i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
8Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
23Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.