Romerbrevet 7:19
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg ønsker, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke ønsker, det gjør jeg.
For det gode jeg ville, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke ønsker å gjøre, det gjør jeg.
Det gode jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke: men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Det gode jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
Det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For I do not do the good I want, but the evil I do not want to do—this I keep on doing.
For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Thi det Gode, som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det Onde, som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For the good that I would I do not: but the evil which I would not, that I do.
For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For the good that I want to do, I do not do; but the evil I do not want to do, that I do.
For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For I doo not yt good thinge which I wold: but that evill do I which I wolde not.
I fynde not. For ye good that I wyll, do I not: but the euell which I wil not, that do I.
For I doe not the good thing, which I would, but the euil, which I would not, that do I.
For the good that I woulde, do I not: But the euyll which I woulde not, that do I.
For the good that I would I do not: but the evil which I would not, that I do.
For the good which I desire, I don't do; but the evil which I don't desire, that I practice.
for the good that I will, I do not; but the evil that I do not will, this I practise.
For the good which I would I do not: but the evil which I would not, that I practise.
For the good which I would I do not: but the evil which I would not, that I practise.
For the good which I have a mind to do, I do not: but the evil which I have no mind to do, that I do.
For the good which I desire, I don't do; but the evil which I don't desire, that I practice.
For I do not do the good I want, but I do the very evil I do not want!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Da finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
22For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så tjener jeg da selv med mitt sinn Guds lov, men med kjødet syndens lov.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg lærte ikke synd å kjenne uten ved loven; for jeg hadde ikke visst av begjær, om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, som grep anledningen ved budet, virket i meg all slags begjær; for uten loven er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
10Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.
11For synden, som grep anledningen ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
12Så er da loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
14For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For det jeg gjør, forstår jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg — det vil si i mitt kjød — bor det ikke noe godt. Å ville det gode har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
16Jeg sier: Vandre i Ånden, så skal dere ikke følge kjødets begjær.
17For kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjødet; de står hverandre imot, så dere ikke gjør det dere vil.
20For det finnes ikke en rettferdig på jorden som gjør godt og ikke synder.
17Den som altså vet å gjøre det gode, men ikke gjør det, for ham er det synd.
5For da vi var i kjødet, virket syndige lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer, så vi bar frukt til døden.
18For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg meg selv å være en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud.
20Og han sa: Det som kommer ut av mennesket, det gjør mennesket urent.
21For innenfra, fra menneskenes hjerter, kommer onde tanker, ekteskapsbrudd, utukt, mord,
17Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
18Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
7For dersom Guds sannhet trer desto klarere fram til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?
8Og hvorfor ikke heller si, slik vi blir baktalt for, og som noen hevder at vi sier: «La oss gjøre det onde, så det gode kan komme»? Deres dom er rettferdig.
9Hva så? Er vi bedre enn de andre? Nei, slett ikke! For vi har allerede lagt fram at både jøder og hedninger alle er under synd.
23Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som loven ikke maktet, fordi den var svekket ved kjøttet, det gjorde Gud: Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts lignelse og, for syndens skyld, fordømte synden i kjøttet,
20Derfor blir intet menneske rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
12La derfor ikke synden herske i kroppen deres, så dere lyder dens begjær.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
7Nå ber jeg til Gud at dere ikke gjør noe ondt; ikke for at vi skal fremstå som bestått, men for at dere skal gjøre det som er rett, om så vi skulle se ut som noen som ikke består prøven.
17Gjør jeg dette frivillig, har jeg lønn; men om det skjer mot min vilje, er en forvalteroppgave likevel betrodd meg.
8Derfor kan de som er i kjøttet, ikke behage Gud.
2at jeg har stor sorg og en vedvarende smerte i hjertet.
12Alle er kommet ut av veien, alle er sammen blitt unyttige; det finnes ingen som gjør godt, ikke en eneste.
20De som gjengjelder godt med ondt, er mine motstandere, fordi jeg følger det som er godt.
22Men om jeg skal leve i kjødet, betyr det frukt av mitt arbeid; og hva jeg skal velge, vet jeg ikke.
20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre mot deg, du menneskers bevarer? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er blitt meg selv til byrde?
20For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
19For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd og gudsbespottelser.
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg vil ikke la noe få makt over meg.