Romerbrevet 3:7
For dersom Guds sannhet trer desto klarere fram til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?
For dersom Guds sannhet trer desto klarere fram til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?
Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
Men hvis Guds sannhet ved min løgn har økt til hans herlighet, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder?
Men dersom Guds sannhet ved min løgn er blitt rikere til hans ære, hvorfor blir da jeg ennå dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet har mer overvunnet gjennom mitt løgn for hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som synder?
For hvis Guds sannhet har blitt tydeligere gjennom min usannhet til Hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
For hvis Guds sannhet har blitt forsterket gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da dømt som en synder?
Men dersom Guds sannhet er blitt enda tydeligere til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet ved min løgn overflødiggjøres til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
For dersom Guds sannhet har blitt merkelig stor ved min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
For hvis Guds sannhet har økt gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For om Guds sannhet har blitt enda tydeligere gjennom min løgn for hans herlighet, hvorfor blir jeg da dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet frem til hans ære blir enda større gjennom min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet frem til hans ære blir enda større gjennom min løgn, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
Men om Guds sannhet har blitt mer synlig ved min løgn, så hans herlighet blir desto større, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
If the truth of God has increased His glory through my falsehood, why am I still judged as a sinner?
Hvis Guds sannhet har blitt fremhevet gjennom min løgn til Hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
Ja! men dersom Guds Sandhed har end ydermere viist sig til hans Ære formedelst min Løgn, hvi dømmes jeg da endnu som en Synder?
For if the truth of God hath more abounded thugh my lie unto his glory; why yet am I also judged as a sinner?
For hvis Guds sannhet har blitt mer utbredt gjennom min løgn, til hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som en synder?
For if the truth of God has increased through my lie to His glory, why am I also still judged as a sinner?
For hvis Guds sannhet har overflod gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
For hvis Guds sannhet i min løgnaktighet har blitt enda mer til hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som en synder?
Men hvis Guds sannhet har overflod gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
Men hvis, fordi jeg er usann, Gud blir sett som sann og får mer ære, hvorfor skal jeg da dømmes som synder?
Yf the veritie of God appere moare excellent thorow my lye vnto his prayse why am I hence forth iudged as a synner?
For yf the trueth of God be thorow my lye the more excellent vnto his prayse, why shulde I the be iudged yet as a synner?
For if the veritie of God hath more abounded through my lye vnto his glorie, why am I yet condemned as a sinner?
For yf the trueth of God hath more abounded through my lye, vnto his glory, why am I as yet iudged as a sinner?
For if the truth of God hath more abounded through my lie unto his glory; why yet am I also judged as a sinner?
For if the truth of God through my lie abounded to his glory, why am I also still judged as a sinner?
for if the truth of God in my falsehood did more abound to His glory, why yet am I also as a sinner judged?
But if the truth of God through my lie abounded unto his glory, why am I also still judged as a sinner?
But if the truth of God through my lie abounded unto his glory, why am I also still judged as a sinner?
But if, because I am untrue, God being seen to be true gets more glory, why am I to be judged as a sinner?
For if the truth of God through my lie abounded to his glory, why am I also still judged as a sinner?
For if by my lie the truth of God enhances his glory, why am I still actually being judged as a sinner?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og hvorfor ikke heller si, slik vi blir baktalt for, og som noen hevder at vi sier: «La oss gjøre det onde, så det gode kan komme»? Deres dom er rettferdig.
9Hva så? Er vi bedre enn de andre? Nei, slett ikke! For vi har allerede lagt fram at både jøder og hedninger alle er under synd.
3Hva så om noen ikke trodde? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet uten virkning?
4På ingen måte! La Gud være sann, men hvert menneske en løgner, som det står skrevet: For at du skal stå rettferdig i dine ord og seire når du blir dømt.
5Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)
6På ingen måte! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Langt derifra!
18For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg meg selv å være en lovbryter.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke – min samvittighet vitner også med meg i Den Hellige Ånd –
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden skal bli større?
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
13Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
7Har jeg gjort en urett ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
31Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i all evighet, vet at jeg ikke lyver.
9For hvis fordømmelsens tjeneste var herlig, hvor mye mer overgår ikke rettferdighetens tjeneste i herlighet.
10For det som ble herlig, hadde i denne sammenhengen ingen herlighet, på grunn av den herligheten som overgår den.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
14For om jeg har rost dere overfor ham, skammer jeg meg ikke; slik alt det vi sa til dere, var sant, slik har også vår ros, som jeg ga foran Titus, vist seg å være sann.
29Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir det da talt ondt om meg for det jeg takker for?
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta denne ros fra meg i områdene i Akaia.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg lærte ikke synd å kjenne uten ved loven; for jeg hadde ikke visst av begjær, om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
7For dette er jeg satt til å være forkynner og apostel – jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke – en lærer for hedningene i tro og sannhet.
10Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
18Hva så? I alle fall, enten det skjer under påskudd eller i sannhet, blir Kristus forkynt, og det gleder jeg meg over; ja, jeg vil også fortsette å glede meg,
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett,
11For synden, som grep anledningen ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
10Søker jeg nå menneskers gunst eller Guds? Eller prøver jeg å tekkes mennesker? Hvis jeg fortsatt ville behage mennesker, var jeg ikke Kristi tjener.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
46Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Og hvis jeg taler sannhet, hvorfor tror dere meg ikke?
17Derfor har jeg noe å rose meg av i Kristus Jesus når det gjelder det som hører Gud til.
26Ja, for å vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kan være rettferdig og gjøre den rettferdig som tror på Jesus.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
20Men loven kom til for at overtredelsen skulle bli stor. Men der synden ble stor, ble nåden enda større:
7Nå ber jeg til Gud at dere ikke gjør noe ondt; ikke for at vi skal fremstå som bestått, men for at dere skal gjøre det som er rett, om så vi skulle se ut som noen som ikke består prøven.
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
7Vil dere tale urett for Gud og snakke svikaktig på hans vegne?
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men den som er ved troen på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av tro.
24De blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem som søker en anledning, selve anledningen, slik at de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
16på den dag da Gud skal dømme menneskenes skjulte ting ved Jesus Kristus, etter mitt evangelium.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
20Det jeg skriver til dere – se, for Guds ansikt, jeg lyver ikke.
14Men Gud forby at jeg skulle rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvilket verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.