Romerbrevet 7:11
For synden, som grep anledningen ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
For synden, som grep anledningen ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
For synden tok anledning ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
For synden benyttet seg av budet og bedrog meg, og ved budet drepte den meg.
For synden, som fikk anledning ved budet, bedrog meg, og ved det drepte meg.
For synden, som fikk anledning ved budet, lurte meg til død via budet.
For synd, som utnytter budet, ledet til min død og bedrager meg.
Synden brukte budet til å forføre meg og drepte meg gjennom det.
For synden, som tok anledning ved budet, bedro meg og ved det drepte meg.
For synden, som grep anledningen gjennom budet, bedro meg og drepte meg ved det.
For synden tok anledning gjennom budet, bedro meg, og ved det drepte den meg.
For synden, som benyttet budet, lurte meg og drepte meg ved det.
For synden grep anledningen ved budet, forførte meg og drepte meg ved det.
For synden grep anledningen ved budet, forførte meg og drepte meg ved det.
For synden grep en mulighet gjennom budet, bedrager meg og drepte meg ved det.
For sin, seizing the opportunity provided by the commandment, deceived me and through the commandment put me to death.
For synden, som tok anledning av budet, bedro meg og drepte meg ved det.
thi Synden, som tog Anledning af Budet, forførte mig og dræbte mig formedelst det samme.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew me.
For synden, ved å gripe anledningen gjennom budet, bedro meg og drepte meg med det.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it killed me.
For synden, som fikk anledning gjennom budet, bedro meg, og gjennom det drepte den meg.
For synden, som fikk en anledning gjennom budet, lurte meg og drepte meg ved det.
For synden, som fant anledning ved budet, bedro meg, og ved det drepte den meg.
For jeg ble forført og drept av synden, som brukte budet til å få makt.
For synne toke occasion by the meanes of the comaundement and so disceaved me and by the selfe commaundement slewe we.
For synne toke occasion at the comaundement, and disceaued me, and slewe me by the same commaundement.
For sinne tooke occasion by the commandement, and deceiued me, and thereby slewe me.
For sinne, takyng occasion by the commaundement, hath deceaued me, and by the same slewe me.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew [me].
for sin, finding occasion through the commandment, deceived me, and through it killed me.
for the sin, having received an opportunity, through the command, did deceive me, and through it did slay `me';
for sin, finding occasion, through the commandment beguiled me, and through it slew me.
for sin, finding occasion, through the commandment beguiled me, and through it slew me.
For I was tricked and put to death by sin, which took its chance through the law.
for sin, finding occasion through the commandment, deceived me, and through it killed me.
For sin, seizing the opportunity through the commandment, deceived me and through it I died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For da vi var i kjødet, virket syndige lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer, så vi bar frukt til døden.
6Men nå er vi løst fra loven, idet vi er døde bort fra det som holdt oss bundet, så vi tjener i Åndens nye liv og ikke etter bokstavens gamle måte.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg lærte ikke synd å kjenne uten ved loven; for jeg hadde ikke visst av begjær, om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, som grep anledningen ved budet, virket i meg all slags begjær; for uten loven er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
10Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.
12Så er da loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
14For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For det jeg gjør, forstår jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg — det vil si i mitt kjød — bor det ikke noe godt. Å ville det gode har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
19For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Da finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
22For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så tjener jeg da selv med mitt sinn Guds lov, men med kjødet syndens lov.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som loven ikke maktet, fordi den var svekket ved kjøttet, det gjorde Gud: Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts lignelse og, for syndens skyld, fordømte synden i kjøttet,
14Men hver og en fristes når han lokkes og dras av sitt eget begjær.
15Når begjæret har unnfanget, føder det synd; og når synden er fullmoden, fører den til død.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Langt derifra!
18For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg meg selv å være en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud.
56Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
7For dersom Guds sannhet trer desto klarere fram til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?
11Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud ved Kristus Jesus, vår Herre.
12La derfor ikke synden herske i kroppen deres, så dere lyder dens begjær.
11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, sa også: Du skal ikke drepe. Om du ikke bryter ekteskapet, men dreper, er du blitt en lovbryter.
7For den som er død, er frikjent fra synden.
20Men loven kom til for at overtredelsen skulle bli stor. Men der synden ble stor, ble nåden enda større:
21for at, slik som synden hersket ved døden, skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
12Derfor: Slik som synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og slik døden kom over alle mennesker fordi alle syndet:
13For før loven kom, var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet der det ikke er lov.
20Derfor blir intet menneske rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
4Hver den som gjør synd, bryter også loven; for synd er lovbrudd.
14For synden skal ikke ha herredømme over dere; for dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
16Vet dere ikke at når dere byr dere fram som slaver for noen for å lyde ham, så er dere slaver av den dere lyder; enten synden, som fører til død, eller lydigheten, som fører til rettferdighet?
23For syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre.
12For så mange som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og så mange som har syndet under loven, skal bli dømt ved loven;
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden skal bli større?
2Langt derifra! Hvordan kan vi som er døde fra synden, fortsatt leve i den?
21Hva slags frukt hadde dere den gang av de tingene som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er død.
18For her skjer det faktisk en opphevelse av det tidligere budet, fordi det var svakt og uten nytte.
11Israel har syndet; de har også brutt min pakt som jeg bød dem: De har tatt av det bannlyste, de har også stjålet, og de har også holdt det skjult og lagt det blant sine egne eiendeler.
9Vi vet dette: Loven er ikke gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, for ugudelige og syndere, for uhellige og vanhellige, for far- og morsdrapere, for drapsmenn,