Romerbrevet 7:21
Da finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Da finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Så finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.
Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
Jeg finner altså den lov for meg: at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er det onde nærværende med meg.
Så finner jeg denne loven: Når jeg ønsker å handle godt, er det onde nært.
Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er ondskap til stede.
Så finner jeg denne loven i meg: når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Så finner jeg den lov for meg, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde like for hånden.
Så finner jeg denne loven hos meg: Selv om jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
Jeg finner da denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Jeg finner da en lov som sier at når jeg ønsker å gjøre det gode, er det onde tilstede hos meg.
Jeg oppdager altså denne lov: Når jeg vil gjøre det gode, står det onde hos meg.
Jeg oppdager altså denne lov: Når jeg vil gjøre det gode, står det onde hos meg.
Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde ved meg.
So I find this law at work: Although I want to do good, evil is right there with me.
Så finner jeg da den lov for meg som vil gjøre det gode at det onde ligger meg nær.
Saa finder jeg da den Lov hos mig, naar jeg vil gjøre det Gode, at det Onde hænger ved mig;
I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.
Jeg finner altså den lov at når jeg vil gjøre det gode, er det onde nær ved meg.
I find then a law, that when I want to do good, evil is present with me.
Så finner jeg altså denne lov: At når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Jeg finner altså at denne loven gjelder: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde tett ved meg.
Jeg finner da den loven, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde nær.
Så jeg ser en lov som sier at når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede i meg.
I fynde then by the lawe that when I wolde do good evyll is present with me.
Thus fynde I now by the lawe, yt whan I wyl do good, euell is present with me.
I finde then that when I would doe good, I am thus yoked, that euill is present with me.
I fynde then by the lawe, that when I woulde do good, euyll is present with me.
I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.
I find then the law, that, to me, while I desire to do good, evil is present.
I find, then, the law, that when I desire to do what is right, with me the evil is present,
I find then the law, that, to me who would do good, evil is present.
I find then the law, that, to me who would do good, evil is present.
So I see a law that, though I have a mind to do good, evil is present in me.
I find then the law, that, to me, while I desire to do good, evil is present.
So, I find the law that when I want to do good, evil is present with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg lærte ikke synd å kjenne uten ved loven; for jeg hadde ikke visst av begjær, om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, som grep anledningen ved budet, virket i meg all slags begjær; for uten loven er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
10Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.
11For synden, som grep anledningen ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
12Så er da loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
14For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For det jeg gjør, forstår jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg — det vil si i mitt kjød — bor det ikke noe godt. Å ville det gode har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
19For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
22For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så tjener jeg da selv med mitt sinn Guds lov, men med kjødet syndens lov.
5For da vi var i kjødet, virket syndige lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer, så vi bar frukt til døden.
20For det finnes ikke en rettferdig på jorden som gjør godt og ikke synder.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som loven ikke maktet, fordi den var svekket ved kjøttet, det gjorde Gud: Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts lignelse og, for syndens skyld, fordømte synden i kjøttet,
4for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.
17For kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjødet; de står hverandre imot, så dere ikke gjør det dere vil.
21For innenfra, fra menneskenes hjerter, kommer onde tanker, ekteskapsbrudd, utukt, mord,
20Derfor blir intet menneske rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Langt derifra!
18For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg meg selv å være en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud.
17Den som altså vet å gjøre det gode, men ikke gjør det, for ham er det synd.
14For når hedningene, som ikke har loven, av natur gjør det som loven krever, da er disse, som ikke har loven, en lov for seg selv;
15de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertene deres, idet samvittigheten deres vitner med, og tankene deres innbyrdes enten anklager eller også forsvarer hverandre,
17Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
26Da jeg ventet det gode, kom det onde til meg; når jeg ventet lys, kom mørke.
7For dersom Guds sannhet trer desto klarere fram til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?
20De som gjengjelder godt med ondt, er mine motstandere, fordi jeg følger det som er godt.
8Vi vet likevel at loven er god, dersom en bruker den på rett måte.
23Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
21La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.
8Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst; ja, din lov er i mitt hjerte.
4Hver den som gjør synd, bryter også loven; for synd er lovbrudd.
20Men loven kom til for at overtredelsen skulle bli stor. Men der synden ble stor, ble nåden enda større:
9Hva så? Er vi bedre enn de andre? Nei, slett ikke! For vi har allerede lagt fram at både jøder og hedninger alle er under synd.
8Derfor kan de som er i kjøttet, ikke behage Gud.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden skal bli større?
2at jeg har stor sorg og en vedvarende smerte i hjertet.
15Når begjæret har unnfanget, føder det synd; og når synden er fullmoden, fører den til død.