Romerbrevet 7:22
For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov.
For jeg gleder meg i Guds lov etter den indre menneske:
For jeg gleder meg over Guds lov, etter mitt indre menneske.
For jeg gleder meg over Guds lov etter det indre mennesket:
Jeg har lyst til Guds lov etter mitt indre menneske,
For jeg har lyst til Guds lov etter mitt indre menneske.
Jeg fryder meg i Guds lov etter mitt indre menneske,
For jeg gleder meg i Guds lov etter det indre menneske.
For jeg gleder meg over Guds lov etter den indre personen.
For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
For jeg har en glede i Guds lov etter det indre menneske.
For in my inner being I delight in God’s law;
For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
thi jeg haver Lyst til Guds Lov efter det indvortes Menneske;
For I delight in the law of God after the inward man:
For jeg har min glede i Guds lov etter det indre menneske.
For I delight in the law of God according to the inner man:
For jeg fryder meg over Guds lov etter mitt indre menneske,
For jeg har glede i Guds lov etter mitt indre menneske.
For i mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
I mitt indre gleder jeg meg over Guds lov,
I delite in the lawe of God concerninge the inner man.
For I delite in the lawe of God after the inwarde man:
For I delite in the Law of God, concerning the inner man:
For I delite in the lawe of God, after the inwarde man:
For I delight in the law of God after the inward man:
For I delight in God's law after the inward man,
for I delight in the law of God according to the inward man,
For I delight in the law of God after the inward man:
For I delight in the law of God after the inward man:
In my heart I take pleasure in the law of God,
For I delight in God's law after the inward man,
For I delight in the law of God in my inner being.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For da vi var i kjødet, virket syndige lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer, så vi bar frukt til døden.
6Men nå er vi løst fra loven, idet vi er døde bort fra det som holdt oss bundet, så vi tjener i Åndens nye liv og ikke etter bokstavens gamle måte.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg lærte ikke synd å kjenne uten ved loven; for jeg hadde ikke visst av begjær, om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, som grep anledningen ved budet, virket i meg all slags begjær; for uten loven er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
10Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.
11For synden, som grep anledningen ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
12Så er da loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
14For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For det jeg gjør, forstår jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg — det vil si i mitt kjød — bor det ikke noe godt. Å ville det gode har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
19For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Da finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så tjener jeg da selv med mitt sinn Guds lov, men med kjødet syndens lov.
7Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er det skrevet om meg.
8Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst; ja, din lov er i mitt hjerte.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som loven ikke maktet, fordi den var svekket ved kjøttet, det gjorde Gud: Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts lignelse og, for syndens skyld, fordømte synden i kjøttet,
4for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.
5For de som er vendt mot kjøttet, har sitt sinn rettet mot det som hører kjøttet til; men de som er vendt mot Ånden, mot det som hører Ånden til.
47Jeg vil glede meg over dine bud, som jeg har elsket.
2Men hans lyst er i Herrens lov, og på hans lov grunner han dag og natt.
174Jeg har lengtet etter din frelse, Herre, og din lov er min glede.
70Hjertet deres er tykt og fett, men jeg har min glede i din lov.
13For det er ikke lovens hørere som er rettferdige for Gud, men lovens gjørere skal bli rettferdiggjort.
14For når hedningene, som ikke har loven, av natur gjør det som loven krever, da er disse, som ikke har loven, en lov for seg selv;
15de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertene deres, idet samvittigheten deres vitner med, og tankene deres innbyrdes enten anklager eller også forsvarer hverandre,
77La din ømme miskunn komme til meg, så jeg kan leve, for din lov er min glede.
35Før meg på dine buds sti, for jeg har min glede i den.
21Herren hadde velbehag for sin rettferdighets skyld; han ville gjøre loven stor og herlig.
16«Dette er den pakten jeg vil slutte med dem etter disse dagene, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres hjerter, og i deres sinn vil jeg skrive dem.»
16Jeg vil glede meg over dine forskrifter; jeg vil ikke glemme ditt ord.
18og du kjenner hans vilje og godkjenner det som er bedre, opplært av loven,
143Trengsel og angst har grepet meg, men dine bud er min glede.
7Fordi det kjødelige sinnelaget er fiendskap mot Gud; det bøyer seg ikke for Guds lov, og kan heller ikke.
8Derfor kan de som er i kjøttet, ikke behage Gud.
33Men dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres indre og skrive den i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
8Vi vet likevel at loven er god, dersom en bruker den på rett måte.
10Dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter disse dagene, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
4Ha også din glede i Herren, så gir han deg det hjertet ditt ønsker.
7«Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre din vilje, Gud.»
29men den er jøde som er det i det indre, og omskjærelse er hjertets, i Ånden, ikke i bokstaven. En slik får ikke sin ros av mennesker, men av Gud.
20Derfor blir intet menneske rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.