Da kom Ånden over Amasai, høvdingen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn! Fred, fred til deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem blant høvdingene for troppen.
Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, gikk noen fra Manasse over til ham; men han hjalp dem ikke, for filisternes herrer rådførte seg og sendte ham bort og sa: Han vil falle tilbake til sin herre Saul; det kan koste oss hodene.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, du Isais sønn! Fred, fred være med deg, og fred med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem som ledere for troppen.
Noen fra Manasse gikk over til David da han kom med filisterne mot Saul til kamp. Men de hjalp dem ikke, for filisternes fyrster sendte ham bort etter radslag og sa: Han vil falle fra til sin herre Saul, og det vil koste oss hodet.
Da kom Guds Ånd over Amasai, leder for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David! Vi står med deg, sønn av Isai! Fred være med deg og med dem som hjelper deg, for din Gud står ved din side." Så tok David dem imot og satte dem over i krigergruppen.
Da han gikk til Siklag, falt flere menn fra Manasses stamme til David, da han kom med filisterne mot Saul for å kjempe; men de hjalp dem ikke, for filisternes høvdinger sendte ham bort, og sa: Han vil falle over til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Og noen fra Manasse kom til David da han kom med filisterne mot Saul for kamp; men de hjalp ikke, for filistenes herrer sendte ham bort og sa: "Han vil falle til sin herre Saul, til fare for våre hoder."
Også noen fra Manasse slo seg til David da han var på vei med filistrene mot Saul i krigen, selv om de ikke hjalp dem. Filisternes ledere sendte ham bort fordi de fryktet at han ville vende seg til Saul og koste dem hodene.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de trettisekstte, og han sa: "Vi er dine, David; vi er med deg, sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og satte dem som høvdinger i hären.
Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, sluttet noen fra Manasseh seg til ham, men de hjalp ham ikke, for filisternes ledere, etter råd, sendte ham bort med de ordene: ‘Han vil falle for sin herre Saul, og det vil medføre fare for oss.’
Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er med deg, David! Vi er med deg, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg!" Så tok David imot dem og satte dem blant lederne i troppen.
Some members of the tribe of Manasseh joined David when he went with the Philistines to fight against Saul. However, they did not help the Philistines because the Philistine rulers sent him away after consulting, saying, 'He may turn against us and rejoin his master Saul at the cost of our heads.'
Og Ånden kom over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er dine, David! Vi er med deg, sønn av Isai! Fred, fred til deg, og fred til de som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og satte dem til ledere av troppen.
Og (Nogle) af Manasse faldt til David, der han kom med Philisterne mod Saul til Krig, enddog de hjalp dem ikke; thi Philisternes Fyrster lode ham fare med Raad og sagde: Om han faldt til sin Herre Saul, (maatte det koste os) vore Hoveder.
And there fell some of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Noen fra Manasse falt fra til David da han dro mot Saul med filisterne til kamp; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham bort etter rådslagning, og sa: "Han vil slutte seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare."
And some from Manasseh defected to David when he went with the Philistines to battle against Saul; but they did not help them, for the lords of the Philistines, upon advisement, sent him away, saying, He may defect to his master Saul, to the jeopardy of our heads.
And there fell some of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Av Manasse var det også noen som sluttet seg til David, da han kom med filistrene for å kjempe mot Saul. Men de hjalp ikke filistrene, for filistrenes herrer sendte ham bort etter rådslaging, og sa: Han vil slå seg sammen med sin herre Saul på bekostning av våre hoder.
Fra Manasse kom de til David da han dro med filisterne mot Israel i kamp - men de hjalp dem ikke, for etter råd sendte filisterfyrstene ham bort og sa: 'Han vil falle over vår herre Saul.'
Også noen av Manasse falt til David da han gikk med filisterne mot Saul i kamp, men de hjalp dem ikke, for filisterhøvdingene sendte ham bort etter råd, og sa: "Han vil falle tilbake til sin herre Saul og sette våre hoder i fare."
Og noen av folkene fra Manasse kom over til David da han dro med filisterne i krigen mot Saul, men han ga dem ingen hjelp. For filisternes fyrster, etter diskusjon, sendte ham bort og sa: Han vil gå tilbake til sin herre Saul, til vår bekostning.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And there fell some of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And of Manasses there fell certaine vnto Dauid, whan he came to the battayll with the Philistynes agaynst Saul, and helped them not, for the prynces of ye Philistynes counceled to let him go from them, and sayde: Yf he fell vnto his lorde Saul, it mighte cost vs oure neckes.
And of Manasseh some fell to Dauid, when he came with the Philistims against Saul to battell, but they helped them not: for the Princes of the Philistims by aduisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul for our heads.
And there fell some of Manasse to Dauid, when he came with the Philistines against Saul to battaile, but they helped them not: For the lordes of the Philistines toke aduisement, and sent him away againe, saying: he will fall to his maister Saul to the ieoperdie of our heades.
And there fell [some] of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to [the jeopardy of] our heads.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they didn't help them; for the lords of the Philistines sent him away after consultation, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And of Manasseh there have fallen unto David in his coming with the Philistines against Israel to battle -- and they helped them not, for by counsel the princes of the Philistines sent him away, saying, `With our heads he doth fall unto his master Saul.' --
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And some of the men of Manasseh came over to David, when he went with the Philistines to the war against Saul, but he gave them no help: for the lords of the Philistines, after discussion, sent him away, saying, He will go back to his master Saul, at the price of our lives.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle; but they didn't help them; for the lords of the Philistines sent him away after consultation, saying, "He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads."
Some men from Manasseh joined David when he went with the Philistines to fight against Saul.(But in the end they did not help the Philistines because, after taking counsel, the Philistine lords sent David away, saying:“It would be disastrous for us if he deserts to his master Saul.”)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Fra Manasse gikk noen over til David da han kom med filisterne for å kjempe mot Saul. Men de hjalp dem ikke; for filisternes fyrster rådførte seg og sendte ham bort og sa: «Han kommer til å falle tilbake til sin herre Saul, til fare for hodene våre.»
21Da han dro til Siklag, falt disse fra Manasse over til ham: Adna, Josabad, Jediel, Mikael, Josabad, Elihu og Sillettai, høvdinger for tusenmannsavdelingene som hørte til Manasse.
22De hjalp David mot røverbandene; for alle var de tapre krigere, og de ble høvdinger i hæren.
23For dag etter dag kom det noen til David for å hjelpe ham, til det ble en stor leir, som en Guds leir.
16Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven sto over alle sine bredder. De drev alle i dalene på flukt, både mot øst og mot vest.
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
18Da gikk David ut for å møte dem. Han svarte og sa til dem: «Kommer dere til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men om det er for å svike meg og overgi meg til mine motstandere, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han ennå måtte holde seg unna Saul, sønn av Kisj. De var blant heltene som hjalp ham i krigen.
1På den tiden hendte det at filisterne samlet hæren for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet vel at du og mennene dine skal dra ut i felten med meg.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
2Filisternes høvdinger rykket fram i avdelinger på hundre og på tusen, og David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
3Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akis sa til filisternes høvdinger: Er det ikke David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg en tid nå? Fra den dagen han gikk over til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
4Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
20Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og kom fram til kampen. Og se, der var hver manns sverd vendt mot hans neste; det var en meget stor forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell-land, hørte at filisterne flyktet. Også de satte etter dem i kampen.
19Da tjenerne til Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
12Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
25Saul og mennene hans gikk for å lete. Det ble fortalt David, og han gikk ned til klippen og ble i Maons ørken. Da fikk Saul høre det, og han satte etter David i Maons ørken.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
19Herren vil også overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels leir vil Herren overgi i filisternes hånd.
30Filisternes høvdinger dro ut, og hver gang de dro ut, hadde David mer framgang enn alle Sauls tjenere, og han fikk et meget godt navn.
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.
13Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.
15Så reiste de seg og trådte fram, tolv for Benjamin og for Isj-Bosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
31Fra Efraim: tjue tusen åtte hundre tapre krigere, kjente menn i sine fedrehus.
15Det ble igjen krig mellom filisterne og Israel. David dro ned sammen med tjenerne sine og stred mot filisterne, men David ble utmattet.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn for ham: «Du må ikke lenger gå ut sammen med oss i krigen, så ikke Israels lampe slukner.»
52Krigen mot filisterne var hard alle Sauls dager. Og hver gang Saul så en mektig mann eller en krigersk kar, tok han ham inn i sin tjeneste.
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!
2Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble leder for dem, og det var omkring fire hundre mann hos ham.
19Saul, de og hele Israel var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
1Filisterne førte krig mot Israel. Israelittene flyktet for filisterne, og mange falt og døde på fjellet Gilboa.
17Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan, kom over til dem og stilte seg opp mot dem. David stilte seg opp til kamp mot arameerne, og de gikk til angrep på ham.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med mennene fra Juda for å møte kong David.
8Disse var av refaittslekten i Gat, og de falt for David og hans tjenere.
3Men folket sa: "Du må ikke dra ut! For om vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke om oss. Du er nå verd som ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen."
11Han sa: Om arameerne blir sterkere enn meg, skal du komme meg til hjelp; men om ammonittene blir sterkere enn deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
13Tre av de tretti førstemennene gikk ned ved høsttiden og kom til David i Adullam-hulen, mens en flokk av filister lå leir i Refa'im-dalen.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.