1 Korinterbrev 15:38
Men Gud gir det en kropp slik han vil, og til hver slags frø en egen kropp.
Men Gud gir det en kropp slik han vil, og til hver slags frø en egen kropp.
Men Gud gir det en kropp slik han vil, og hvert frø får sin egen kropp.
Men Gud gir det en kropp slik han vil, og hvert frø får sin egen kropp.
Men Gud gir det et legeme slik han ville, og til hvert frø sitt eget legeme.
Men Gud gir det et legeme, som det har behaget ham, og til hvert frø sitt eget legeme.
Men Gud gir hvert frø et legeme, slik han vil, og til hvert frø gir han sitt eget legeme.
Men Gud gir det en kropp som han har behag i, og til hvert frø sin egen kropp.
Men Gud gir det et legeme som han vil, og hvert slag får sitt eget legeme.
Men Gud gir det et legeme etter som det har behaget ham, og til hvert av sæden sitt eget legeme.
Men Gud gir det et legeme slik han vil, og til hvert av frøene gir han sitt eget legeme.
Men Gud gir det et legeme slik det behager ham, og til hver sæd sitt eget legeme.
Men Gud gir det en kropp slik han ønsker, og til hvert frø sin egen kropp.
Men Gud gir det en kropp slik han vil, hvert frø får sin egen kropp.
Men Gud gir det en kropp slik han vil, hvert frø får sin egen kropp.
Men Gud gir det et legeme slik som han har villet, og til hvert enkelt frø dets eget legeme.
But God gives it a body as He has determined, and to each kind of seed its own body.
Men Gud gir det en kropp slik han ønsker, og hver slags frø får sin egen kropp.
Men Gud giver det et Legeme, ligesom han haver villet, og hvert Slags Sæd sit eget Legeme.
But God giveth it a body as it hath pleased him, and to every seed his own body.
Men Gud gir det en kropp slik som han har villet, og til hvert frø sin egen kropp.
But God gives it a body as He pleases, and to each seed its own body.
But God giveth it a body as it hath pleased him, and to every seed his own body.
Men Gud gir det en kropp slik som det behager ham, og til hvert frø en kropp for seg.
Men Gud gir det et legeme slik han vil, og til hvert av frøene sitt eget legeme.
men Gud gir det et legeme som det behager ham, og til hvert frø sitt eget legeme.
Men Gud gir det en kropp, som det yndes med, og til hvert frø sin spesielle kropp.
and God geveth it a body at his pleasure to every seed a severall body.
But God geueth it a body as he wil, and vnto euery one of ye sedes his owne body.
But God giueth it a body at his pleasure, euen to euery seede his owne body,
But God geueth it a body at his pleasure, to euery seede his owne body.
But God giveth it a body as it hath pleased him, and to every seed his own body.
But God gives it a body even as it pleased him, and to each seed a body of its own.
and God doth give to it a body according as He willed, and to each of the seeds its proper body.
but God giveth it a body even as it pleased him, and to each seed a body of its own.
but God giveth it a body even as it pleased him, and to each seed a body of its own.
But God gives it a body, as it is pleasing to him, and to every seed its special body.
But God gives it a body even as it pleased him, and to each seed a body of its own.
But God gives it a body just as he planned, and to each of the seeds a body of its own.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Men noen vil spørre: Hvordan blir de døde reist opp? Med hva slags kropp kommer de?
36Din dåre! Det du sår, blir ikke gjort levende om det ikke dør.
37Og det du sår, er ikke den kroppen som skal bli, men et nakent korn, kanskje av hvete eller av en annen sort.
39Ikke alt kjøtt er det samme: ett slags kjøtt hos mennesker, et annet hos dyr, et annet hos fisker og et annet hos fugler.
40Det finnes himmelske legemer og jordiske legemer; men én er de himmelskes herlighet, en annen de jordiskes.
41En herlighet har solen, en annen har månen, og en annen har stjernene; for stjerne skiller seg fra stjerne i herlighet.
42Slik er det også med de dødes oppstandelse: Det blir sådd i forgjengelighet, det blir reist opp i uforgjengelighet.
43Det blir sådd i vanære, det blir reist opp i herlighet; det blir sådd i svakhet, det blir reist opp i kraft.
44Det blir sådd et sjelelig legeme, det blir reist opp et åndelig legeme. Finnes det et sjelelig legeme, finnes det også et åndelig.
18Men nå har Gud satt lemmene, hvert enkelt av dem, på kroppen slik han ville.
19Hvis alt var ett lem, hvor ble det av kroppen?
20Men nå er det mange lemmer, men én kropp.
14For kroppen er ikke ett lem, men mange.
15Om foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», er den av den grunn ikke en del av kroppen?
6Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.
7Derfor er verken den som planter noe, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.
8Den som planter og den som vanner er ett; men hver skal få sin lønn etter sitt eget arbeid.
9For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds bygning.
11Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt slik han vil.
12For slik som kroppen er én og har mange lemmer, og alle kroppens lemmer, enda de er mange, utgjør én kropp – slik er det også med Kristus.
26Han sa videre: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår korn i jorden.
27Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser – han vet ikke hvordan.
28Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
8For den som sår i sitt eget kjøtt, skal av kjøttet høste fordervelse; men den som sår i Ånden, skal av Ånden høste evig liv.
23og de delene av kroppen som vi mener er mindre æreverdige, dem gir vi desto større ære; og de delene av oss som er mindre anstendige, får desto større anstendighet.
24Våre anstendige deler trenger det ikke. Men Gud satte kroppen sammen og gav det som manglet, desto større ære,
25for at det ikke skal være splittelse i kroppen, men at lemmene har samme omsorg for hverandre.
4For i én kropp har vi mange lemmer, men lemmene har ikke alle samme oppgave.
5Slik er også vi, som er mange, én kropp i Kristus, og hver for oss er vi hverandres lemmer.
11Gud sa: "Jorden skal la gress gro, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag, på jorden." Og det ble slik.
12Jorden bar fram gress, planter som satte frø etter sitt slag, og trær som bar frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.
7Jeg skulle ønske at alle mennesker var som jeg. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
48Som den jordiske er, slik er også de jordiske; og som den himmelske er, slik er også de himmelske.
49Og som vi bar den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.
50Dette sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver det forgjengelige uforgjengeligheten.
24For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som blomsten i gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
29Gud sa: "Se, jeg gir dere alle planter som setter frø på hele jorden, og hvert tre som har frukt med frø i; det skal være til føde for dere."
30Og til alle dyrene på jorden, alle fuglene under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har liv i seg, gir jeg alle grønne planter til føde." Og det ble slik.
23Men hver i sin rekkefølge: Kristus som førstegrøden, deretter, ved hans komme, de som hører Kristus til.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår gavmildt, skal også høste gavmildt.
27Dere er Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer.
37For her er dette ordet sant: Én sår, og en annen høster.
19Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv?
18Etter sin vilje fødte han oss ved sannhets ord, for at vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.
10Han som gir såkorn til den som sår og brød til å spise, må også gi og mangfoldiggjøre deres såkorn og la fruktene av deres rettferdighet øke.
6Det er ulike virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.
21han som skal forvandle vår fornedrede kropp så den blir lik hans herlighetskropp, etter den kraft som gjør ham i stand til også å legge alt under seg.
15da ville alt som lever omkomme på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.
23som er hans kropp, fylden av ham som fyller alt i alle.
5Like lite som du kjenner vindens vei og hvordan knoklene blir til i den gravides livmor, like lite kjenner du Guds gjerning, han som gjør alt.