2 Kongebok 7:3
Det var fire menn som var spedalske ved byporten, og de sa til hverandre: «Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?»
Det var fire menn som var spedalske ved byporten, og de sa til hverandre: «Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?»
Ved portinngangen var det fire spedalske menn. De sa til hverandre: «Hvorfor sitter vi her til vi dør?»
Fire menn som var spedalske, holdt til ved byporten. De sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Det var fire spedalske menn ved inngangen til porten. De sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Utenfor porten var det fire spedalske menn. De sa til hverandre: 'Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør?'
Og det var fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Og det var fire spedalske menn ved inngangen til porten; de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Det var fire spedalske menn ved portens inngang, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi bli her til vi dør?
Det var fire spedalske menn ved inngangen til porten. De sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Det var fire spedalske menn ved porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Ved inngangen til porten sto fire spedalske, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Det var fire spedalske menn ved porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Now there were four men with leprosy at the entrance of the gate. They said to each other, "Why should we sit here until we die?"
Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til byporten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Men der vare fire spedalske Mænd ved Portens Dør, og de sagde, den Ene til den Anden: Hvad ville vi blive her, indtil vi døe?
And there were four leprous men at the entering in of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
Ved inngangen til porten var det fire spedalske menn, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
And there were four leprous men at the entry of the gate: and they said one to another, Why do we sit here until we die?
And there were four leprous men at the entering in of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten; de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Ved byporten var det fire menn med spedalskhet. De sa til hverandre: 'Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Nå var det fire spedalske ved inngangen til byen, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her og venter på døden?
And there were foure leporous men at ye dore before the porte, and one sayde vnto another: Why tary we here whyle we dye?
Nowe there were foure leprous men at the entring in of the gate: and they saide one to an other, Why sitte we here vntill we die?
And there were foure leperous men at the entring in of the gate: And they sayd one to another, Why sit we here vntill we dye?
¶ And there were four leprous men at the entering in of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
Now there were four leprous men at the entrance of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
And four men have been leprous, at the opening of the gate, and they say one unto another, `What -- we are sitting here till we have died;
Now there were four leprous men at the entrance of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
Now there were four leprous men at the entrance of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
Now there were four lepers seated at the doorway into the town: and they said to one another, Why are we waiting here for death?
Now there were four leprous men at the entrance of the gate. They said one to another, "Why do we sit here until we die?
Now four men with a skin disease were sitting at the entrance of the city gate. They said to one another,“Why are we just sitting here waiting to die?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Sier vi: «La oss gå inn i byen», så er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, så dør vi.
5De sto opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»
7Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene sine, hestene og eslene sine, leiren slik den sto, og flyktet for å redde livet.
8Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, åt og drakk, og tok med seg sølv, gull og klær derfra og gikk og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok også derfra, og de gikk og gjemte det.
9Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, pådrar vi oss skyld. Kom, la oss gå og melde dette i kongens hus.»
10De kom og ropte til portvaktene i byen, og de fortalte dem: «Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke et menneske og ikke en lyd av folk; bare hestene og eslene sto bundet, og teltene sto som før.»
11Portvaktene ropte det ut, og de fortalte det inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
13Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
1Elisa sa: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en se’a fint mel koste en sekel, og to se’a bygg en sekel, ved porten i Samaria.»
2Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i, men du skal dø.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham; de ble stående på avstand.
17Kongen hadde satt adjutanten, han som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket tråkket ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, han som hadde sagt det da kongen kom ned til ham.
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman.
7Elisja kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Da fikk han melding: Guds mann er kommet hit.
40De øste opp for mennene, så de kunne spise. Men straks de smakte på stuingen, skrek de og sa: "Død i gryta, Guds mann!" Og de kunne ikke spise.
41Han sa: "Hent mel!" Han kastet det i gryta og sa: "Øs opp for folket, så de kan spise." Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender til meg at jeg skal gjøre en mann frisk fra hudsykdommen hans? Forstå nå og se at han bare søker anledning mot meg."
13Men tjenerne hans gikk bort til ham, talte til ham og sa: "Far! Hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer når han bare har sagt til deg: Vask deg og bli ren."
14Da gikk han ned og dukket seg i Jordan sju ganger, slik Guds mann hadde sagt. Og huden hans ble som huden til en liten gutt, og han ble ren.
7De sa til ham: Vi er urene på grunn av et lik. Hvorfor skal vi være avskåret, så vi ikke får bære fram Herrens offergave til fastsatt tid blant israelittene?
19Men adjutanten hadde svart Guds mann: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
33Mens han ennå talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?
31Da sa tjenerne hans til ham: "Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau om hodene og gå ut til Israels konge; kanskje sparer han livet ditt."
10"La oss bygge et lite rom på taket og sette inn der en seng, et bord, en stol og en lampe. Når han kommer til oss, kan han ta inn der."
3Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss sju dagers frist, så skal vi sende sendebud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, kommer vi ut til deg.
15Sverdet er ute, og pest og hungersnød er inne. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.
20Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse, så de kan se! Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt inne i Samaria.
3Hun sa til sin husfrue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han ta bort hudsykdommen hans."
4Na’aman gikk inn og fortalte det til sin herre og sa: "Slik og slik sa jenta fra Israels land."
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å dra forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
1Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.
9Så kom Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal huden din bli frisk, og du skal bli ren."
11Da ble Na’aman harm og dro sin vei. Han sa: "Se, jeg tenkte at han sikkert ville komme ut til meg, stille seg fram, påkalle Herrens, sin Guds, navn, svinge hånden over det angrepne stedet og ta bort hudsykdommen."
9Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke er noen Gud i Israel som du kan rådspørre? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i; du skal dø.
3Presten skal gå ut utenfor leiren. Ser presten at den som var angrepet av hudsykdommen, er blitt helbredet,
14Hvorfor sitter vi her? Samle dere, la oss gå inn i de befestede byene og gå til grunne der! For Herren vår Gud har gjort oss tause og gitt oss gallevann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
8Da kom Herrens ord til ham:
11da er det en kronisk hudsykdom i huden hans. Presten skal erklære ham uren; han skal ikke holdes i isolasjon, for han er uren.
9Om det blir igjen ti menn i ett hus, skal også de dø.
1Profetsønnene sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor her hos deg, er for trangt for oss.