2 Samuelsbok 23:15
David ble fylt av lengsel og sa: Hvem vil gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?
David ble fylt av lengsel og sa: Hvem vil gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten!
David fikk lyst og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten!
David lengtet etter og sa: 'Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem ved porten?'
Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg vann fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten?
David fikk da lyst på vann og sa: «Hvem vil gi meg noe vann fra brønnen ved Betlehems port?"
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David bar et sterkt ønske i sitt hjerte og sa: «Å, om jeg bare kunne få drikke av vannet i Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David lengtet etter vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved porten til Betlehem?»
David longed for water and said, 'Oh, that someone would give me water to drink from the well near the gate of Bethlehem!'
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehem, som er ved porten?»
Og David fik Lyst og sagde: Hvo vil give mig Vand at drikke af den Brønd i Bethlehem, som er i Porten?
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
Og David lengtet, og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed and said, Oh that one would give me a drink of the water from the well of Bethlehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, which is by the gate!
David lengtet og sa: «Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved porten?
David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Drevet av et sterkt ønske, sa David: Hvis bare noen ville gi meg en drikk vann fra kilden i Betlehem, ved byporten!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And Dauid was desyrous, and sayde: Wolde God yt some man wolde fetch me a drynke of water out of the well at Bethleem vnder the gate.
And Dauid longed, and said, Oh, that one would giue me to drinke of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate.
And Dauid longed, & saide: Oh that I had of the water that is in the wel by the gate of Bethlehem for to drynke.
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, which [is] by the gate!
David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!
and David longeth and saith, `Who doth give me a drink of the water of the well of Beth-Lehem, which `is' by the gate?'
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David, moved by a strong desire, said, If only someone would give me a drink of water from the water-hole of Beth-lehem, by the doorway into the town!
David longed, and said, "Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!"
David was thirsty and said,“How I wish someone would give me some water to drink from the cistern in Bethlehem near the gate!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16David var den gang i borgen, og filisternes garnison var i Betlehem.
17David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?»
18Da brøt de tre gjennom filisternes leir, øste vann fra brønnen i Betlehem ved porten, bar det og kom til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut som drikkoffer for Herren.
19Han sa: «Langt fra meg, min Gud, å gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennenes blod? For med livet som innsats har de brakt det hit.» Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
16Da brøt de tre heltene gjennom filisternes leir, øste vann fra brønnen i Betlehem som er ved porten, bar det bort og kom med det til David. Men han ville ikke drikke; han helte det ut for Herren.
17Han sa: Langt fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som gikk med sine liv som innsats? Han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
14David var da i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.
11Ute på marken fant de en egyptisk mann. De tok ham med til David, ga ham brød, og han spiste; de lot ham også drikke vann.
12De ga ham et stykke fikenkake og to rosinkaker. Han spiste, og han kviknet til igjen; for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
18Han ble svært tørst og ropte til Herren: Du har gitt din tjener denne store frelse. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
19Da kløv Gud hulningen som er ved Lehi, og vann strømmet ut av den. Han drakk, og ånden hans kom tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, som er ved Lehi, den dag i dag.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålen tørker jeg ut alle Egypts elver.»
17Tjeneren løp henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
18Hun sa: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, lot krukken gli ned på hånden og ga ham å drikke.
43Se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «Gi meg litt vann å drikke fra krukken din, vær så snill»,—
1De fortalte David: Se, filisterne strider mot Kegila og plyndrer treskeplassene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Kegila; for jeg gir filisterne i din hånd.
16Derfra dro de til Beer. Det er brønnen hvor Herren sa til Moses: «Samle folket, så vil jeg gi dem vann.»
17Da sang Israel denne sangen: «Spring opp, brønn! Syng til den!»
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme for dem fra klippen. Han kløvde klippen, og vannet rant.
19Han sa til henne: La meg få drikke litt vann, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til.
11Det være langt fra meg, ved Herren, å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet som står ved hodet hans, og vannkrukken, så går vi.»
12David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
15Han brøt klipper i ørkenen og lot dem drikke rikelig som fra dypene.
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
35Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag. Men David sverget: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned!
15Drikk vann fra din egen sisterne, rennende vann fra din egen brønn.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med mine fotsåler tørker jeg ut alle Egypts elver.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: ‘Gi meg å drikke, vær så snill.’
6Jeg rekker hendene ut mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørret land. Sela.
29samt honning, smør, småfe og ost av kyr. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, utmattet og tørste i ørkenen.
15Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og heller ikke trenger å gå hit for å hente vann.
7David bosatte seg i borgen; derfor kalte de den Davidsbyen.
1En salme av David, da han var i Juda-ørkenen.
12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.
1Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
2Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
15Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
25Han ba om vann, hun gav melk; i en skål for stormenn bar hun fram rømme.
9David sa til Ahimelek: Finnes det her for hånden et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg i hånden, for kongens ærend hastet.
14Kongen og alt folket som var med ham, kom fram utmattet, og der tok han seg igjen.
3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham, ville jeg komme til hans dommersete.
21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
7Saul fikk melding om at David var kommet til Kegila, og Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
13Se, jeg står ved vannkilden, og døtrene til byens menn kommer ut for å hente vann.